Skribenter
1 270
redigeringer
Pål Sigurdsson: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Ekteskap med Tegnborg Aslaksdotter: fjernet ugrunnet påstand
(Take that, Chris!) |
m (→Ekteskap med Tegnborg Aslaksdotter: fjernet ugrunnet påstand) |
||
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Ekteskap med Gro Torleivsdotter== | ==Ekteskap med Gro Torleivsdotter== | ||
Pål Sigurdsson ble omkring 1325 gift med fru Gro Torleivsdotter (d ca 1350), trolig enka etter ridderen herr Bjørn Amundsson (d ca 1325) til Råde i Bro sogn i Elvesysle. Sammen hadde de dattera Jartrud (d 1357), gift med Arnbjørn på Sogn i Råde i Østfold, og trolig sønnen Torleiv Flot | Pål Sigurdsson ble omkring 1325 gift med fru ''Gro Torleivsdotter'' (d ca 1350), trolig enka etter ridderen herr ''Bjørn Amundsson'' (d ca 1325) til Råde i Bro sogn i Elvesysle. Sammen hadde de dattera ''Jartrud'' (d 1357), gift med ''Arnbjørn'' på Sogn i Råde i Østfold, og trolig sønnen ''Torleiv Flot'' (Torleiv er nevnt som Jartruds arving i 1357, og var trolig oppkalt etter morfaren). Gro hadde fra sitt første ekteskap datteren ''Jorunn Bjørnsdotter'', gift første gang med Tønsberg-lagmannen ''Harald Alvsson'' (d ca 1349) og andre gang 1351 med herr ''Jon Toraldesson''. | ||
==Ekteskap med Tegnborg Aslaksdotter== | ==Ekteskap med Tegnborg Aslaksdotter== | ||
I 1352 inngikk enkemannen Pål Sigurdsson ektepakt med Tegnborg Aslaksdotter, og på [[Fossum (Blaker)|Fossum]] i [[Blaker]] brevfesta han den 2. april 1352 ei stor tilgave til henne. Tegnborg fikk skjøte på 6 markebol i garden [[Hove (Vestre Slidre)|Hove]] i [[Lomen sogn|Hvam sogn]] i Valdres (gnr 30 i Vestre Slidre). I tillegg fikk hun en del løsøre som fru Sigrid hadde eid, ei tysk kleskiste og en flamsk kistill. Endelig innløste Pål det Tegnborg hadde av hester, okser, sauer, geiter, svin og korn, og det meste av innbo. 60 forngilde mark (4286 g sølv) ble det innløste verdsatt til, og dersom hun overlevde ham, skulle hans arvinger gi henne Søndre Fossum i pant inntil beløpet var betalt. Det eneste løsøret hun selv behold eierskapet til var klede, gull, brent sølv, fjærklede og sengklede med slikt som hørte til. Det øvrige odelsgodset beholdt de særeie på, slik skikken var. Pål hadde altså tidligere arvet en fru Sigrid. Vi kan ikke utelukke at det har vært ei tidligere kone, men vel så sannsynlig var det mora, ei barnløs tante eller søster. I kjølvannet av Den store manndauen var det mange arvelatere fordelt på de overlevende. | I 1352 inngikk enkemannen Pål Sigurdsson ektepakt med Tegnborg Aslaksdotter, og på [[Fossum (Blaker)|Fossum]] i [[Blaker]] brevfesta han den 2. april 1352 ei stor tilgave til henne. Tegnborg fikk skjøte på 6 markebol i garden [[Hove (Vestre Slidre)|Hove]] i [[Lomen sogn|Hvam sogn]] i Valdres (gnr 30 i Vestre Slidre). I tillegg fikk hun en del løsøre som fru Sigrid hadde eid, ei tysk kleskiste og en flamsk kistill. Endelig innløste Pål det Tegnborg hadde av hester, okser, sauer, geiter, svin og korn, og det meste av innbo. 60 forngilde mark (4286 g sølv) ble det innløste verdsatt til, og dersom hun overlevde ham, skulle hans arvinger gi henne Søndre Fossum i pant inntil beløpet var betalt. Det eneste løsøret hun selv behold eierskapet til var klede, gull, brent sølv, fjærklede og sengklede med slikt som hørte til. Det øvrige odelsgodset beholdt de særeie på, slik skikken var. Pål hadde altså tidligere arvet en fru Sigrid. Vi kan ikke utelukke at det har vært ei tidligere kone, men vel så sannsynlig var det mora, ei barnløs tante eller søster. I kjølvannet av Den store manndauen var det mange arvelatere fordelt på de overlevende. | ||
Tegnborg Aslaksdotter var av god familie. Historikeren Eldbjørg Haug åpnet for at hun var eldre søster av den nevnte Oslo-bispen Øystein Aslaksson (1340 - 1407), kjent for ettertiden for sin jordebok, Raudeboka. Trolig har Pål vært nærmere far hennes i alder, Aslak Steinarsson (nevnt 1349 - 71), enn Tegnborg selv. Kanskje hadde Pål og Aslak en gang tjent sammen som unge pasjer ved kong Håkon Vs hoff, slik skikken var blant stormannssønner? | |||
==Jordegodset== | ==Jordegodset== | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
==Etterslekt== | ==Etterslekt== | ||
Vi vet nesten like lite om Pål Sigurdssons etterslekt som om hans forgjengere. Mens dattera Jartrud ikke hadde livsarvinger, ser sønnen Torleiv Flot ut til å ha blitt arvet av herr Jon Reidarsson [[Darre]] (nevnt 1381 – 1407 | Vi vet nesten like lite om Pål Sigurdssons etterslekt som om hans forgjengere. Mens dattera Jartrud ikke hadde livsarvinger, ser sønnen Torleiv Flot ut til å ha blitt arvet av herr Jon Reidarsson [[Darre]] (nevnt 1381 – 1407). Vi vet ikke om Jon var Torleivs livsarving, eller om han hadde arvet via søsken av Pål Sigurdsson selv eller av hans foreldre. | ||
Derimot har Henning Sollied vist til flere etterkommere etter Gro og hennes første mann. Sollied viste at riksråd Alv Haraldsson ([[Bolt]]) (ca 1345 - 1412) var blant Gro Torleivsdotters etterkommere. Hennes sannsynlige datter fra første ekteskap, nevnte Jorunn Bjørnsdotter, var sannsynligvis Alvs mor i sitt ekteskap med Harald Alvsson. Alv Haraldsson er blant de | Derimot har Henning Sollied vist til flere etterkommere etter Gro og hennes første mann. Sollied viste at riksråd Alv Haraldsson ([[Bolt]]) (ca 1345 - 1412) var blant Gro Torleivsdotters etterkommere. Hennes sannsynlige datter fra første ekteskap, nevnte Jorunn Bjørnsdotter, var sannsynligvis Alvs mor i sitt ekteskap med Harald Alvsson. Alv Haraldsson er blant de mest kjente bærerne av Bolt-våpenet. Han er nevnt som medlem av riksrådet fra 1369 og fikk ridderslaget i Kalmar i 1397. Herr Alv ble gift med Katarina Jonsdotter, datter av riksråd svenskfødte Jon Marteinsson (1340-åra – ca 1400) og Agnes Sigurdsdotter (d senest 1409). Agnes var datter av og enearving etter [[Sigurd Havtoresson]] (ca 1315 – 1390) til [[Sørum (gard i Sørum)|Sørum]]. Det ble Katarina Jonsdotters bror, riksforstander [[Sigurd Jonsson]] som overtok det enorme Sørumsgodset etter morfaren. | ||
Blant herr Bjørns etterkommere regnet Sollied også ridder og riksråd herr Erik Bjørnsson (ca 1410 - ca 1485) på Råde i Elvesysle. Hans dattersønn, den barnløse herr Knut Knutsson ([[Båt (slekt)|Båt) (d 1519) solgte Råde til herr [[Henrik Krummedike]] i 1500. | Blant herr Bjørns etterkommere regnet Sollied også ridder og riksråd herr Erik Bjørnsson (ca 1410 - ca 1485) på Råde i Elvesysle. Hans dattersønn, den barnløse herr Knut Knutsson ([[Båt (slekt)|Båt)]] (d 1519) solgte Råde til herr [[Henrik Krummedike]] i 1500. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||