Pål Sigurdsson

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Pål Sigurdsson (d 1354) var en stormann og godseier på Østlandet i første halvdel av 1300-tallet, med gods i Elvesysle, i Borgarsysle, på Romerike og i Valdres. Antakelig var han rådmann i Oslo allerede i 1321, senere trolig sysselmann på Romerike. Pål var gift med fru Gro Torleivsdotter, senere Tegnborg Aslaksdotter. Det er ikke kjent at han selv bar herre-tittel. Pål ser ut til å ha tilhørt sjiktet umniddelbart under landets øverste elite, som hans forløper som sysselmann, lendmann Havtore Jonsson til Sørum og hans etterslekt.

Rådmann og sysselmann

Are Gustavsson har argumentert for at Pål Sigurdsson hadde vært sysselmann på Romerike i 1332, mens Henning Sollied har antydet at han allerede i 1321 var rådmann i Oslo.

Ekteskap med Gro Torleivsdotter

Pål Sigurdsson ble omkring 1325 gift med fru Gro Torleivsdotter (d ca 1350), trolig enka etter ridderen herr Bjørn Amundsson (d ca 1325) til Råde i Bro sogn i Elvesysle. Sammen hadde de dattera Jartrud (d 1357), gift med Arnbjørn på Sogn i Råde i Østfold, og trolig sønnen Torleiv Flot (Torleiv er nevnt som Jartruds arving i 1357, og var trolig oppkalt etter morfaren). Gro hadde fra sitt første ekteskap datteren Jorunn Bjørnsdotter, gift første gang med Tønsberg-lagmannen Harald Alvsson (d ca 1349) og andre gang 1351 med herr Jon Toraldesson.

Ekteskap med Tegnborg Aslaksdotter

I 1352 inngikk enkemannen Pål Sigurdsson ektepakt med Tegnborg Aslaksdotter, og på Fossum i Blaker brevfesta han den 2. april 1352 ei stor tilgave til henne. Tegnborg fikk skjøte på 6 markebol i garden Hove i Hvam sogn i Valdres (gnr 30 i Vestre Slidre). I tillegg fikk hun en del løsøre som fru Sigrid hadde eid, ei tysk kleskiste og en flamsk kistill. Endelig innløste Pål det Tegnborg hadde av hester, okser, sauer, geiter, svin og korn, og det meste av innbo. 60 forngilde mark (4286 g sølv) ble det innløste verdsatt til, og dersom hun overlevde ham, skulle hans arvinger gi henne Søndre Fossum i pant inntil beløpet var betalt. Det eneste løsøret hun selv behold eierskapet til var klede, gull, brent sølv, fjærklede og sengklede med slikt som hørte til. Det øvrige odelsgodset beholdt de særeie på, slik skikken var. Pål hadde altså tidligere arvet en fru Sigrid. Vi kan ikke utelukke at det har vært ei tidligere kone, men vel så sannsynlig var det mora, ei barnløs tante eller søster. I kjølvannet av Den store manndauen var det mange arvelatere fordelt på de overlevende.

Tegnborg Aslaksdotter var av god familie. Historikeren Eldbjørg Haug åpnet for at hun var eldre søster av den nevnte Oslo-bispen Øystein Aslaksson (1340 - 1407), kjent for ettertiden for sin jordebok, Raudeboka. Trolig har Pål vært nærmere far hennes i alder, Aslak Steinarsson (nevnt 1349 - 71), enn Tegnborg selv. Kanskje hadde Pål og Aslak en gang tjent sammen som unge pasjer ved kong Håkon Vs hoff, slik skikken var blant stormannssønner?

Jordegodset

Vi kjenner bare til en brøkdel av jordegodset På Sigurdsson og hans ektefeller satt med. Søndre Fossum og parten på på seks markebol i Hove i Valdres er allerede nevnt. I tillegg gir diplomer og Raudeboka innblikk i en brøkdel av jordegodset. I 1341 testamenterte Gro Torleivsdotter parter i gardene Bakke og Skelelferud i Lyng sogn i Elvesysle til Dagsmark kloster for gravsted og årtidhold. Gro, og senere Torleiv Flot, eide Staby på Inland. Hun skal også ha eid garden Bergstrøm i Elvesysla, og var odelsberettiget til garden Tasken i Råde, som hennes brødre Simon og sira Olav Torleifssønner skjenket kirka for sine og for Simons hustrus Ragna Guttormsdotters gravsteder. Dette antyder at Gro, i likhet med sin første ektemann, kom fra en familie med sete i Elvesysle.

I 1357 vitna blant andre Tegnborg Aslaksdotter at stedattera på dødsleiet i Brandsgarden i Oslo hadde bekreftet at hun ga garden Garn i Borgarsysle til Hallvardskirka i Oslo til bønnehold for seg, faren og mora. Jartrud hadde også tidligere gitt gods til kirka. I biskop Øysteins jordebok nevnes, foruten parten i Garn, eiendomsparter i Torp (senere forsvunnet inn i Hafslund), Vik (gnr 23-26 i Skjeberg), og i Kirkeli i Gausdal (gnr 207, tidl. 89), som Jartrud og foreldrene Pål og Gro hadde gitt kirken gjennom åra.

Torleiv Flot hadde også gitt kirka garder, blant annet Toresby kirke i Elvesysla, og Morlanda kirke hadde fått løfte om gods, som arvingene ennå ikke hadde avstått.

Etter Pål Sigurdssons tid er det uklart hva som skjedde med jordegodset han og hans første kone etterlot seg. I det minste én part havnet som vi skal se hos Jon Darre sent på 1300-tallet. Hove i Valdres dukker fram igjen fra kildemørket som bondegods i 1614, og senere sjøleie. Søndre Fossum havnet på et tidspunkt i familien Rosenkrantz’ hender, og finnes sammen med nabogardene blant Jacob Rosenkrantz’ Nesøygods i 1616, for så å bli solgt ut av godssamlingen og havne hos sjøleieren Sjur Fossum før 1624. Er det mulig at flere av gardene som havnet blant Nesøygodset en gang hadde tilhørt Pål Sigurdssons godssamling?

Etterslekt

Vi vet nesten like lite om Pål Sigurdssons etterslekt som om hans forgjengere. Mens dattera Jartrud ikke hadde livsarvinger, ser sønnen Torleiv Flot ut til å ha blitt arvet av herr Jon Reidarsson Darre (nevnt 1381 – 1407). Vi vet ikke om Jon var Torleivs livsarving, eller om han hadde arvet via søsken av Pål Sigurdsson selv eller av hans foreldre.

Derimot har Henning Sollied vist til flere etterkommere etter Gro og hennes første mann. Sollied viste at riksråd Alv Haraldsson (Bolt) (ca 1345 - 1412) var blant Gro Torleivsdotters etterkommere. Hennes sannsynlige datter fra første ekteskap, nevnte Jorunn Bjørnsdotter, var sannsynligvis Alvs mor i sitt ekteskap med Harald Alvsson. Alv Haraldsson er blant de mest kjente bærerne av Bolt-våpenet. Han er nevnt som medlem av riksrådet fra 1369 og fikk ridderslaget i Kalmar i 1397. Herr Alv ble gift med Katarina Jonsdotter, datter av riksråd svenskfødte Jon Marteinsson (1340-åra – ca 1400) og Agnes Sigurdsdotter (d senest 1409). Agnes var datter av og enearving etter Sigurd Havtoresson (ca 1315 – 1390) til Sørum. Det ble Katarina Jonsdotters bror, riksforstander Sigurd Jonsson som overtok det enorme Sørumsgodset etter morfaren.

Blant herr Bjørns etterkommere regnet Sollied også ridder og riksråd herr Erik Bjørnsson (ca 1410 - ca 1485) på Råde i Elvesysle. Hans dattersønn, den barnløse herr Knut Knutsson (Båt) (d 1519) solgte Råde til herr Henrik Krummedike i 1500.

Kilder og litteratur

  • DN 2 nr 243 og 335.
  • DN 3 nr 162.
  • DN 4 nr 148 og 356.
  • EJ s. 193 og 245.
  • Eldbjørg Haug 2006, Provinciae Nidrosiensis i dronning Margretes unions- og maktpolitikk, s. 145.
  • Are S. Gustavsen 2007, «Av høyaristokratisk Hårek-ætt fra Valdres?», i Norsk slektshistorisk tidsskrift (NST) bd 41, s. 64.
  • Henning Sollied 1940, «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. II. Bolt», i NST bd 8, s. 62-65.
  • John Anders Nordström 1939, «Har släkten Darre i Bohuslän efterlämnat ättlingar bland lågadeln», NST bd 7, s. 23.
  • Geirr Leistad 1997, «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», i Asker og Bærum historielag. Skrifter 37, s. 311-346.