Paal Berg
Mal:Thumb høyre Paal Berg ca. 1920.jpg Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Paal Berg (1873 - 1968) var jurist, politiker (Venstre) og høyesterettsjustitiarius. Han var født i Hammerfest som sønn av tollkasserer Marius Ørbek Berg (1829–1904) og Annette Karoline Rotnes (1838–91). Han ble gift i 1898 med Caroline Juliane Debes (1877–1944), og var far til tekstilkunsteren Sigrun Berg (1901-82).
Paal Berg tok examen artium 1890 i Fredrikstad, hvor faren da var tollkasserer. Han ble cand.jur. i 1895. Han var edsvoren fullmektig (dommerfullmektig) hos sorenskriveren i Larvik og advokatfullmektig hos høyesterettsadvokat Gustav Blom i Kristiania, før han studerte han i Berlin og London 1899–1900. I 1902 ble han høyesterettsadvokat.
Berg var assessor i Kristiania byrett til 1907, deretter sekretær for den norsk-svenske reinbeitekommisjon. I 1909 gikk han tilbake til byretten, hvor han ble utnevnt til ordinær assessor 1912. I 1913 ble han ekstraordinær assessor i Høyesterett, og fast utnevnt i embetet i 1918. 1929 ble han utnevnt til høyesterettsjustitiarius, som han var til 1946. Han var formann i Arbeidsretten fra 1916 til 1948.
Berg var sosialminister i Gunnar Knudsens andre regjering 1919-20. 1924-26 var han justisminister i Johan Ludwig Mowinckels første regjering. Under Bergs ledelse opprettet Høyesterett Administrasjonsrådet i 1940. Han deltok også i Riksrådsforhandlingene med tyskerne sommeren 1940. Berg var leder for Hjemmefrontens ledelse i siste del av den tyske okkupasjonen, 1944/45. Da hadde har vært en del av motstandsbevegelsen gjennom Kretsen siden 1941.
Etter frigjøringen fikk Berg i oppdrag å danne regjering. Da dette ikke lykkes, gikk oppdraget til Einar Gerhardsen.
Etter at Berg gikk av som Høyesterettsjustistiarius i 1946, var han riksmeglingsmann i tre år fram til 1948. Han satt også som norsk representant i Europarådets menneskerettskomité.
Ettermæle
Paal Berg døde 24. mai 1968 og ble bisatt 31. mai fra Haslum krematorium i Bærum. Han er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo, på en del av gravlunden med flere krigsrealterte graver. Han ligger nær blant andre Martin Linge, Arvid Storsveen og Gunnar Søsteby.
I forbindelse med en minneseremoni i Høyesterett 25. mai 1968 holdt høyestrettsjustitiarium Terje Wold en minnetale, som Aftenposten refererte i sin utgave 27. mai (utdrag):
| Gjennom sitt lange liv kom Paal Berg, med sine store evner, sine solide, gode kunnskaper og sin personlighet til å spille en stor rolle på mange av samfunnslivets områder. Han var sterkt sosialt interessert. … Men fremfor alt vil høyesterettsjustisiarius Paal Berg bli minnet for sin innsats under krigen, og for den måte han den gang i den vanskelige og utsatte stilling han inntok, ledet Høyesterett. Under hans ledelse nedla alle Høyesteretts dommere sine embeter i protest mot tyskerne og nazistenes overgrep. | ||
Paal Bergs vei i bydel Østensjø i Oslo ble navngitt i 1971. Også på Rykkinn og på Gjøvik finnes veier oppkalt etter Berg. Utenfor Høyesteretts bygning i Oslo står en byste av Berg. Den er laget av Anne Raknes, avduket i 1990 på Kronprinsesse Märthas plass, og flyttet til Høyesterett i 2001.
I 1946 ble Berg tildelt storkors av St. Olavs Orden. I 1952 fikk Berg, sammen med Carl Joachim Hambro, Borgerdådsmedaljen i gull.
Kilder og referanser
- Aftenposten 27. mai og 1. juni 1968.
- Norsk Biografisk Leksikon om Berg.