Skribenter
95 656
redigeringer
→Offentlig bygning
(→Beboere i 1801: lenke) |
|||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
Etter 1814 ble Paleet en tid brukt som bolig for den svenske stattholderen og som kongebolig når unionskongen var på besøk i Christiania. I forbindelse med at [[Karl III Johan]] skulle bo der ble det utført en del byggearbeider. Nordfløyen, der det opprinnelig var stall, høylåve og vognremisse, ble påbygd til to etasjer og innreda med kjøkkenavdeling og beboelsesrom. | Etter 1814 ble Paleet en tid brukt som bolig for den svenske stattholderen og som kongebolig når unionskongen var på besøk i Christiania. I forbindelse med at [[Karl III Johan]] skulle bo der ble det utført en del byggearbeider. Nordfløyen, der det opprinnelig var stall, høylåve og vognremisse, ble påbygd til to etasjer og innreda med kjøkkenavdeling og beboelsesrom. | ||
[[Det kongelige slott]] sto ferdig i 1848, og Paleet fikk da en ny funksjon som bolig for høyere embetsmenn. Fra 1898 til 1903 holdt [[Høyesterett]] til | [[Det kongelige slott]] sto ferdig i 1848, og Paleet fikk da en ny funksjon som bolig for høyere embetsmenn, blant andre flyttet tidligere statsminister og sendemann [[Frederik Gottschalck Haxthausen Due (1796–1873)|Frederik Gottschalck Haxthausen Due]] hit i 1873, men døde ssamme år. Hans enke ble boende til sin død i 1887. Fra 1898 til 1903 holdt [[Høyesterett]] til i bygningen, og etter dette ble det innreda offentlige kontorer i Paleet. Staten løste i 1908 inn kongens bruksrett mot en større pengesum, kalt Paléfondet. | ||
[[Bymuseet (Oslo)|Bymuseet]] har en modell av Paleet. | [[Bymuseet (Oslo)|Bymuseet]] har en modell av Paleet. | ||