Skribenter
53 311
redigeringer
Mer tekst
m (→«Nansen-sletta»: Lenkefix) |
(Mer tekst) |
||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
[[Arne Ness]], sønn av [[Øisten Ness|Øistein]] og [[Ingrid Ness|Ingrid]], vokste opp i «Strøket», ved «Kineserkvarteret», i Skolegata 8, som altså ble i utkanten av Parken. Han ble også en flittig og mangesidig bruker av Parken: Fotballen dominerte også hans fest- og hverdager, men i tillegg var det her han lærte seg å sykle – under stanga på en av onklenes sykkel, på løpebanen rundt idrettsplassen. | [[Arne Ness]], sønn av [[Øisten Ness|Øistein]] og [[Ingrid Ness|Ingrid]], vokste opp i «Strøket», ved «Kineserkvarteret», i Skolegata 8, som altså ble i utkanten av Parken. Han ble også en flittig og mangesidig bruker av Parken: Fotballen dominerte også hans fest- og hverdager, men i tillegg var det her han lærte seg å sykle – under stanga på en av onklenes sykkel, på løpebanen rundt idrettsplassen. | ||
Det var ikke alltid like lett å vite om det var noen av kameratene som var ute når man kom ut sånn i skumringstida. Da var det godt å ha gode tenner og kunne det lett kjennelige plystresignalet, som alle «guttan i Parken» kjente og kunne gi svar på, og som da ga til kjenne at «Jo- æ e ute!». | Det var ikke alltid like lett å vite om det var noen av kameratene som var ute når man kom ut sånn i skumringstida. Da var det godt å ha gode tenner og kunne det lett kjennelige plystresignalet, som alle «guttan i Parken» kjente og kunne gi svar på, og som da ga til kjenne at «Jo- æ e ute!».Boliger ble bygd, og de mest dominerende byggene ble folkeskolen og barnehjemmet, men Parken ble '''den''' tumleplassen for barn og ungdom. | ||
== I fyr og flamme == | |||
Også odontologer har vært barn. Leif Arne Heløe er i så måte ingen unntagelse. «I sin tid», for vi vet ikke nøyaktig når, ble det plantet grantrær fra [[Bjarne Erlingssøns gate (Harstad)|Bjarne Erlingssøns gate]] og opp til det som seinere ble kjent som Nansen-sletta. Tid om annen ble skogen ryddet for kvist og kvas. Samlet sammen med andre plantevekster kunne kvisthaugen bli stor og fristende for en 5-6 års gammel pode. Tilfellet ville at Leif Arne og bestekompisen fikk hand om fyrstikker, og det gikk som det måtte gå. Bålet flammet opp i et inferno. Den lille kroppen sprang så fort beina bar. Heim til mor og stua bar det; inn under sofaen. Der visste han, var det sikkert. Noen år seinere ble han både tannlege og byens ordfører. | |||
== Paviljongen == | |||
I [[Harstad Tidende]] for 28. juni [[1937]] ser vi at parkstyret med [[Ivar Frederiksen]] i spiss fikk valgt en komite bestående av ni menn fra idrett og kulturlivets organer i byen. De skulle «samle mynt til formålet»; paviljong i Parken. Man så for seg at den kunne benyttes som «musikkpaviljong på de store fotball- og idrettsdager». | |||
== Plystresignalet == | |||
[[Arne Ness]] forteller at når guttan hørte et spesielt plystresignal, så visste de at noen var på tur til å gå i Parken. Han som plystra ville forsikre seg om at det var andre der, sånn at han slapp å drible ballen aleine. Da svaret kom, visste man også som regel hvem man hadde foran seg, og snart var leiken i gang. Arnes pappa, Øystein sto i mål for HIL. Om det var derfor Arne aldri ble med i noen av de mange guttelagene som oppsto fra 1932 og framover, det vet vi ikke. Men at han spilte ball sammen med jevnaldrende, det står fast. | |||
== Tysk påvirkning == | |||
Da okkupantene begynte å ta seg til rette på idrettsplassen, ble gutter i alle aldre nokså naturlig revet med i det som skjedde der. Lagerbrakker ble reist på trekanten der kirka seinere kom opp. To lange og ei litt mindre brakke ble reist i området fra Tennisbanen og opp til Barnehjemsletta. Den minste ble benyttet som bad og badstue. Rundt brakkene ble ungene holdt unna, men på idrettsplassen fikk de boltre seg, så lenge ikke vernemakten selv hadde den i bruk, enten til sportslige aktiviteter eller de mer uartige straffeksisene. Gutter i alle aldre lå i skjul i graset rundt banen. I granskogen som skoleklassen i sin tid planta, der [[Barnely barnehage]] mange år seinere ble bygd, ble det satt opp en maskingeværstilling. Det var forbudt område, og de som nærmet seg ble jaget, men derfor var det jo veldig spennende. | |||
== Gjennomtrengende varme == | |||
Sjuåringer søker spenning der den er å finne. Arne Ness var verken verre eller bedre enn andre i områdene rundt Parken, Strøket og Kineserkvarteret. En av Sjaavik-guttene hadde en boks med noe han fikk til å smelle. Arne og kompisen Tor, rappa knallboksen, de ville også ha litt lys og lyd. Kruttstanga ble stukket inn i det som skulle smelle. De la ladningen inn under trappa i Skolegata 8, tente på, og sprang i skjul bak det som før krigen het [[Hotell Skandia]], seinere kjent som utestedet Utheim. Da smellet lot vente på seg gikk Arne fram for å finne årsaken. Et lysglimt med knall innbakt i et svart lys ga en hard varme og førte til tre manglende fingre. Arne vet ikke om han stakk handa inn under trappa for å hente fram knallpatronen, men at det smalt, det skriver han under på. | |||
Hva som så skjedde husker han selvsagt ikke, men han ble fortalt at snart ble han frakta om bord i et tysk sjøfly som lå i havneområdet. Flyturen husker han heller ikke stort av, bare at mamma var med. At han ble innlagt på Rønvik i [[Bodø]] er blant de forhold han dels husker og seinere ble fortalt. Angrepet på Bodø 27. mai [[1940]] førte blant annet til at sykehuset i byen ble så skadet at all medisinsk virksomhet ble flyttet til [[Rønvik Asyl]]. Etter et langt sykeleie kom han heim fra Bodø. På tur opp fra kaia til Skolegata møtte han og mora to tyske soldater som viste omsorg for den sterkt bandasjerte gutten med lapp over øyet. En av dem tok fram en sjokolade fra brystlomma og rakte ham! Arne ser på dette som et uttrykk for at også tyske soldater var mennesker. | |||
== Skole == | |||
Det må ha vært i juni/juli 1940 at Arnes uhell fant sted, for Arne skulle ellers ha begynt på skolen samme høst. At høyre øye var blitt operert vekk, hemmet ham ikke stort. Men skolestarten ble utsatt i et år, til høsten [[1941]]. Da fikk han starte i [[Frelsesarmeen]]s lokaler med klokker [[Anders Kristiansen (1882–1966)|Kristiansen]] som lærer. Snart kom han sammen med jevnaldrende i et provisorisk «klasserom» i huset til politi Flakstad i Parken. Neste «skolestue» ble i familien Mathisens leilighet i det som kom til å bli hetende [[Jørns gate (Harstad)|Jørns gate]]. Dette skulle bli et veldig bra alternativ, for da hadde de utsikt over så å si hele Parken. Og som lærer fikk de [[Emil Rafter]]. Men det som var aller best, var at det var så kort vei ned til sletta der kirka sto ferdig i 1958, for der kunne de sparke fotball i friminuttene. | |||
== Idrett, leik og alvor == | |||
Tyskerne arrangerte tid om annen fotballkamp mellom forskjellige avdelinger. Arne forteller om da «Våre tyskere fra Sama», «Die Roten Teufel», skulle spille mot et annet tysk lag fra Bodø. Da sto flere av Parken-områdets barneflokk og heiet på de tyske djevlene, som skulle de ha vært HIL. Arne la spesielt merke til djevlenes målmann; for han var skikkelig god! | |||
Den tyske vernemakta holdt ellers god kustus på soldatene sine. Var det noen som på noen måte forgikk seg, ble de satt på straff. Straffe-eksisen var spennende å se på, og da det ikke var lov å se på, ble det jo ekstra spennende. Ungene gjømte seg i graset nedenfor idrettsplassen, men fikk med seg det meste av det som skjedde. Soldatene ble stilt opp og satt i marsj. Når så retningen var mot huset til politi Flakstad, gikk de helt til de møtte gjerdet. Etter som de ikke fikk ordren «halt» (holdt), ble de stående å marsjere der, den forreste så å si med nesa i gjerdet før befalet fant det for godt å vende dem om. For ungene var dette en spennende lek, noe sikkert ikke soldatene som var utsatt for nedrighetene, var like glade for. | |||
== Husmangel == | |||
Tvangsevakueringa fra [[Finnmark]] og [[Nord-Troms]] starta høsten [[1944]]. Fra før var det stor mangel på boliger i Harstad og omlandet. Folk bodde så å si i kø, og nå ble det enda verre. De langt fleste av flyktningene ble innkvartert i [[Finnmarksleiren på Trondenes]]. Det kom stadig flere, og Hotell Skandia, som var lagt ned i 1930-åra, ble nå tatt i bruk som bolig for flere familier og noen enslige. Hvor lenge de ble boende her, har det ikke lyktes å finne ut av. | |||
== Flyet i Parken == | |||
Flere har fortalt om da det lille Storch-flyet «kullseilte» på idrettsplassen da det skulle lande for å hente sårede etter engelskmennenes bombing av «Black Watch» i [[Kilbotn]] 4. mai 1945. | |||
Et tilsvarende fly hadde problemer med å lette. Halmballer av klassisk størrelse var da blitt stablet opp på den lille sletta mellom der håndballbanen og kirka seinere ble bygd. Det ble til et «hus» av halmballer. «Storchen» tok av fra nordre ende av idrettsparken og idet det skulle stige over «halmballehuset» gikk det ikke bedre til enn at et av hjulene hektet slik at den ene vingen også ble skadet. Lufteturen var over. De som iakttok dette hadde visst regning på timeplanen, men timeplanen ble naturlig nok endret ganske fort til å omfatte beskuelse av en styrtet flyvemaskin i Parken. Vraket av flyet, der skroget stort sett var intakt, ble lagret omtrent der vi mange år seinere fikk [[Åsegarden leir]], som kom til å huse [[3. bataljon for Brigaden i Nord-Norge]]. Det visste Arne, og brukte det til å leke pilot i. Der var det mulig å få tak i gjenstander, av det som ble igjen etter tyskerne. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Inn- og utmarka som ble lekeplass» i [[Harstad | *[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Inn- og utmarka som ble lekeplass» i [[Harstad Tidende]] 16. mai [[2015]] | ||
*Kristiansen, Gunnar E.: «En tumleplass for barn og unge» i Harstad Tidende 23. mai [[2015]] | |||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||