Parkveien (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
(34 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Parkveien fra Pilestredet.JPG|Parkveien sett fra Pilestredet.|Chris Nyborg (2013)}}
{{thumb|Parkveien fra Pilestredet.JPG|Parkveien sett fra Pilestredet.|Chris Nyborg (2013)}}
{{thumb|Parkveien i Oslo.JPG|Bak slottet gir Parkveien et helt annet inntrykk.|Chris Nyborg (2013)}}
'''[[Parkveien (Oslo)|Parkveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] til [[Munkedamsveien]] i [[Bydel Frogner]]. Den har navn etter [[Slottsparken]], som den avgrenser mot vest og nordvest. Veien ble anlagt for [[Det kongelige slott|Slottets]] regning i [[1840-åra]], og fikk sitt navn i [[1864]]. Fra [[1852]] til 1864 het den ''Store Parkvei''. Den var opprinnelig kortere, og ble forlenga til Pilestredet i nord og [[Observatoriegata (Oslo)|Observatoriegata]] i sør i 1864, og til Munkedamsveien i 1874.
'''[[Parkveien (Oslo)|Parkveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] til [[Munkedamsveien]] i [[Bydel Frogner]]. Den har navn etter [[Slottsparken]], som den avgrenser mot vest og nordvest. Veien ble anlagt for [[Det kongelige slott|Slottets]] regning i [[1840-åra]], og fikk sitt navn i [[1864]]. Fra [[1852]] til 1864 het den ''Store Parkvei''. Den var opprinnelig kortere, og ble forlenga til Pilestredet i nord og [[Observatoriegata (Oslo)|Observatoriegata]] i sør i 1864, og til Munkedamsveien i 1874.


Opprinnelig tilhørte en del av tomtene på vestsida av veien også Slottet, men disse ble solgt til private kort tid etter at veien var anlagt. Nord for [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] er det stort sett leiegårder fra [[1870-åra]], mens det langs resten av veien ligger murvillaer fra samme periode og noen eldre bygninger. Det er også noen leiegårder fra [[1890-åra]] og noen bygårder fra første halvdel av [[1900-tallet]] sør for [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]].
Opprinnelig tilhørte en del av tomtene på vestsida av veien også Slottet, men disse ble solgt til private kort tid etter at veien var anlagt. Nord for [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] er det stort sett [[leiegård]]er fra [[1870-åra]], mens det langs resten av veien ligger murvillaer fra samme periode og noen eldre bygninger. Det er også noen leiegårder fra [[1890-åra]] og noen bygårder fra første halvdel av [[1900-tallet]] sør for [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]].


==Eiendommer==
==Eiendommer==
 
{{thumb|Parkveien i Oslo.JPG|Bak slottet gir Parkveien et helt annet inntrykk.|Chris Nyborg (2013)}}
{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Nr.
!Nr.
!Oppført
!Oppført
!Navn/beskrivelse
!Type
!Historie
!Historie
!Bilde
!Bilde
Linje 53: Linje 52:
|[[2012]]
|[[2012]]
|Bygård
|Bygård
|Vinner av [[Oslo bys arkitekturpris]] 2012.
|Vinner av [[Oslo bys arkitekturpris]] 2012 og [[Sundts premie]] samme år.
|[[Fil:Parkveien 5C i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Parkveien 5C i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 93: Linje 92:
|-
|-
|13
|13
|
|[[1928]]
|Bygård
|Bygård
|
|Ark. [[Fritz Jordan]] og [[Bjarne Hjortnæs]]. Bibliotekaren [[Rikka Deinboll]] (1897-1973) bodde her i en årrekke, i andre etasje.
|[[Fil:Parkveien 13 i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Parkveien 13 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 131: Linje 130:
|ca. [[1845]]
|ca. [[1845]]
|Villa
|Villa
|Nyrenessansestil, ark. [[Johan Henrik Nebelong]]. Antatt å være eldste private murvilla i byen, oppført for garvermester [[G. Schjerden]]. Kjøpt av [[Bertel O. Steen A/S]] [[1913]]. Kalt «Mysosten» på grunn av fasongen; senere også kalt «Bertelosten». Firmaet flytta ut i [[2007]], men eier pr. 2013 fortsatt gården, som har firmaets navn på fasaden.
|Nyrenessansestil, ark. [[Johan Henrik Nebelong]]. Antatt å være eldste private murvilla i byen, oppført for garvermester [[G. Schjerden]]. Bolig for grosserer og skipsreder Peter Emmick Sparre Gulbranson i årene 1855-1883.  På folkemunne ble villaen kalt for «Villa Mysosten». Noen la betydning i at eieren var kolonialgrossist. Andre la vekt på bygningens fasong og farge. Hans kone, Julie Christiane Gulbranson (f. Stenersen) fortsatte å bo på eiendommen etter ektemannens død.
|[[Fil:Parkveien 27 i Oslo.JPG|100px]]
Kjøpt av [[Bertel O. Steen A/S]] [[1913]] og kalt «Bertelosten». Firmaet flytta ut i [[2007]], men eier pr. 2013 fortsatt gården, som har firmaets navn på fasaden.
|[[Fil:Parkveien 27 i Oslo.JPG|100px]]<br />[[Fil:Parkveien 27, Mysosten, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0405.jpg|100px]]
|-
|-
|29
|29
Linje 143: Linje 143:
|ca. [[1845]]
|ca. [[1845]]
|Villa
|Villa
|[[Sveitserstil]], ark. ant. [[H.D.F. Linstow]]. Oppført for byråsjef [[Ole Brynje]]. [[Camilla Collett|Camilla]] og [[Peter Jonas Collett]] var de første leieboerne. Overtatt av møbelhandler [[H.A. Ericksen]] Freda, eies av Bertel O. Steen Eiendom.
|[[Sveitserstil]], ark. ant. [[H.D.F. Linstow]]. Oppført for byråsjef [[Ole Brynje]]. [[Camilla Collett|Camilla]] og [[Peter Jonas Collett]] var de første leieboerne. Overtatt av møbelhandler [[H.A. Ericksen]]. Ved folketellingen i 1910 var landets første kvinne med embetseksamen i realfag, [[Marie Geelmuyden]] (1856-1935), blant beboerne. Freda, eies av Bertel O. Steen Eiendom.
|
|
|-
|-
|33b
|33b
|[[1878]]
|[[1878]]
|Frittstående bygning
|Villa
|Oppført for [[Lorentz Nicolaysen]], ark. [[Stener Lenschow]]. Ombygget for konsul [[Th. Waage]] i [[1918]]. Hovedkontor for [[Norges Røde Kors]] [[1953]]&ndash;[[1979]]. En periode [[Japans ambassade]].  
|Oppført for [[Lorentz Nicolaysen]], ark. [[Stener Lenschow]]. Ombygget for konsul [[Th. Waage]] i [[1918]]. Hovedkontor for [[Norges Røde Kors]] [[1953]]&ndash;[[1979]]. En periode [[Japans ambassade]].  
|[[Fil:Parkveien 33B i Oslo.JPG|100px]]
|-
|33
|
|Villa
|
|
|[[Fil:Parkveien 33 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|35
|35
Linje 162: Linje 168:
|Villa
|Villa
|Oppført av og for murmester [[Harald H. Lenschow]]. Privatbolig til [[1950-åra]], deretter [[Norges Bondelag]] som gjorde om til kontorer.
|Oppført av og for murmester [[Harald H. Lenschow]]. Privatbolig til [[1950-åra]], deretter [[Norges Bondelag]] som gjorde om til kontorer.
|[[Fil:Parkveien 37 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|39
|
|
|Villa
|Bolig for professor Vilhelm Uchermann. Senere lokaler for Landbrukets brevskole, Colombias ambassade og Bømark og Ryghs eiendomsmegling.
|[[Fil:Parkveien 39 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|41
|41
Linje 168: Linje 180:
|Boligblokk
|Boligblokk
|Ark. [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]]. 41 og 41b sammenføyet [[1885]], ark. [[Anselm Liljestrøm]].  
|Ark. [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]]. 41 og 41b sammenføyet [[1885]], ark. [[Anselm Liljestrøm]].  
|
|[[Fil:Parkveien 41 B i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|43
|43
Linje 174: Linje 186:
|Boligblokk
|Boligblokk
|Ark. [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].
|Ark. [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].
|
|[[Fil:Parkveien 43 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|45
|45
Linje 180: Linje 192:
|[[Villa Parafina]]
|[[Villa Parafina]]
|[[Statens representasjonsbolig]]. Ark. [[Henrik Nissen]], oppført som bolig for grosserer Sundt. Kalt «Villa Parafina» fordi Sundt var landets første petroleumsimportør. Kjøpt av Staten [[1896]], var først statsministerbolig. Bl.a. bodde [[Christian Michelsen]] her [[1905]]&ndash;[[1907]]. Utenriksministerbolig fra [[1908]], representasjonsbolig fra [[1962]] etter restaurering, ark. [[Bernt Heiberg]]. Pussa opp [[1983]], ny oppussing og sikring [[1999]]. I [[2000]] ombygd og innlemma i [[Statsministerboligen]].  
|[[Statens representasjonsbolig]]. Ark. [[Henrik Nissen]], oppført som bolig for grosserer Sundt. Kalt «Villa Parafina» fordi Sundt var landets første petroleumsimportør. Kjøpt av Staten [[1896]], var først statsministerbolig. Bl.a. bodde [[Christian Michelsen]] her [[1905]]&ndash;[[1907]]. Utenriksministerbolig fra [[1908]], representasjonsbolig fra [[1962]] etter restaurering, ark. [[Bernt Heiberg]]. Pussa opp [[1983]], ny oppussing og sikring [[1999]]. I [[2000]] ombygd og innlemma i [[Statsministerboligen]].  
|
|[[Fil:Parkveien 45 Oslo 2015.jpg|100px]]
|-
|-
|49
|49
|ca. [[1700]]
|ca. [[1700]]
|Trehus
|Trehus
|Opprinnelig løkkebolig på [[Incognito løkke]].
|Opprinnelig løkkebolig på [[Incognito løkke]]. Merk: Adressen er endret til [[Inkognitogata]] 20.
|
|
|-
|-
Linje 202: Linje 214:
|53b
|53b
|ca. [[1870]]&ndash;[[1900]]
|ca. [[1870]]&ndash;[[1900]]
|Bygård
|Freda eksteriør mot Parkveien.
|Freda eksteriør mot Parkveien.
|
|
Linje 220: Linje 233:
|[[1935]]
|[[1935]]
|Bygård
|Bygård
|Ark. [[E. Hanshuus]].
|Bygget sammen med [[Cort Adelers gate (Oslo)|Cort Adelers gate]] 12, ark. [[Egil Haanshus]].
|
|[[Fil:Parkveien 64 Oslo 2015.jpg|100px]]
|-
|-
|65
|65
|[[1940]]
|[[1940]]
|[[Oslo Handelsgymnasium]]
|[[Oslo Handelsgymnasium]]
|Bygningen sto klar rett før [[andre verdenskrig]], og ble rekvirert som kaserne av okkupasjonsmakta. Skolen kunne åpne først i [[1946]] etter store reparasjonsarbeider. I butikklokalet mot [[Cort Adelers gate]] åpna landets første selvbetjeningsbutikk i [[1947]], [[Snarkjøp]]-butikken avd. 25 av [[Oslo Samvirkelag]]. Den var også første butikk i Norge med handlevogner.
|Bygningen sto klar rett før [[andre verdenskrig]], og ble rekvirert som kaserne av okkupasjonsmakta. Skolen kunne åpne først i [[1946]] etter store reparasjonsarbeider. I butikklokalet mot [[Cort Adelers gate (Oslo)|Cort Adelers gate]] åpna landets første selvbetjeningsbutikk i [[1947]], [[Snarkjøp (Parkveien i Oslo)|Parkveien]]-butikken avd. 25 av [[Oslo Samvirkelag]]. Den var også første butikk i Norge med handlevogner.
|[[Fil:Oslo Handelsgym.JPG|100px]]
|[[Fil:Oslo Handelsgym.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 233: Linje 246:
|[[KNA-gården]]
|[[KNA-gården]]
|Oppført for [[Kongelig Norsk Automobilklub]], ark. [[Magnus Poulsson]]. Ombygd [[1949]], ark. [[F.S. Platou]]. Tilbygg mot [[Ankerhaven]] [[1989]], ark. [[Hille + Melbye]]. [[Scandic Hotel KNA]], kontorer, selskapslokaler.
|Oppført for [[Kongelig Norsk Automobilklub]], ark. [[Magnus Poulsson]]. Ombygd [[1949]], ark. [[F.S. Platou]]. Tilbygg mot [[Ankerhaven]] [[1989]], ark. [[Hille + Melbye]]. [[Scandic Hotel KNA]], kontorer, selskapslokaler.
|[[Fil:Parkveien 68 KNA-hotellet Oslo 2013.jpg|100px]]
|[[Fil:101 K.N.A.-Hotellet, Oslo - no-nb digifoto 20151216 00047 bldsa PK12149.jpg|100px]]<br>[[Fil:Parkveien 68 KNA-hotellet Oslo 2013.jpg|100px]]
|-
|-
|76
|76
Linje 250: Linje 263:
|[[1950]]
|[[1950]]
|Bygård
|Bygård
|Ark. [[H. Jordkjend]].
|Ark. [[H. Jordkjend]]. Ved bygningen står en av de hundre [[telefonkiosk]]ene av modell «Riks» som har blitt verna.<br />
[[Oscar Mathisen]] vokste opp her. Huset som sto her før ble totalskadd under [[Filipstadeksplosjonen]] i 1943. [[Laura Røen (1873–1943)|Laura Røen]], som bodde og drev strykeri i bygningen, brant inne som følge av eksplosjonen.  
|
|
|-
|-
Linje 257: Linje 271:
==Kilder==
==Kilder==


* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.
* Gul liste fra Oslo byantikvar ([http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/gulliste/gulliste_ny.xlsx Excel-ark])
* Gul liste fra Oslo byantikvar ([http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/gulliste/gulliste_ny.xlsx Excel-ark])
* [[Folketellingen 1900]]
{{artikkelkoord|59.9176979|N|10.7218317|Ø}}


[[Kategori:Parkveien (Oslo)|  ]]
[[Kategori:Parkveien (Oslo)|  ]]
Linje 264: Linje 281:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Ruseløkka]]
{{bm}}
Skribenter
95 523

redigeringer