323 355
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»
m (Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor») |
|||
| (20 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stortingssalen april 2014.jpg|Innføringen av parlamentarismen markerte avslutningen av embetsmannsstaten og overførte politisk makt til de folkevalgte i stortingssalen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | |||
'''[[Parlamentarisme]]''' er en politisk styreform hvor en regjering eller et annet utøvende politisk organ sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen/den folkevalgte forsamlingen tillater dette. Dette står som et alternativ til en statsskikk som baserer seg på maktfordelingsprinsippet. I Norge har det vært slik parlamentarisk styreform siden [[1884]] som følge av [[statsrådssaken]], og det uttrykkes gjennom at [[regjeringen]] må ha [[Stortinget]]s tillit. | '''[[Parlamentarisme]]''' er en politisk styreform hvor en regjering eller et annet utøvende politisk organ sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen/den folkevalgte forsamlingen tillater dette. Dette står som et alternativ til en statsskikk som baserer seg på maktfordelingsprinsippet. I Norge har det vært slik parlamentarisk styreform siden [[1884]] som følge av [[statsrådssaken]], og det uttrykkes gjennom at [[regjeringen]] må ha [[Stortinget]]s tillit. | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
=== Statsrådssaken === | === Statsrådssaken === | ||
{{utdypende artikkel|statsrådssaken}} | {{utdypende artikkel|statsrådssaken}} | ||
Statsrådssaken dreide seg om å gi adgang for sttatsrådene til å møte i Stortinget, slik at de blant annet kunne bli stilt spørsmål, og at Stortinget slik sett kunne ytre seg om saker som lå hos den utøvende makt, og i sin konsekvens kunne ytre mistillit til enkeltstatsråder eller hele regjeringen som kollegium. | Statsrådssaken dreide seg om å gi adgang for sttatsrådene til å møte i Stortinget, slik at de blant annet kunne bli stilt spørsmål, og at Stortinget slik sett kunne ytre seg om saker som lå hos den utøvende makt, og i sin konsekvens kunne ytre mistillit til enkeltstatsråder eller hele regjeringen som kollegium. Statsrådssaken har ofte blitt framstilt gjennom en personifisering av kampen mellom flertallsleder [[Johan Sverdrup]] på Stortinget mot statsminister [[Frederik Stang]] i regjeringen. | ||
{{thumb|Frederik Stang foto.jpg|Statsminister [[Frederik Stang]] var Sverdrups største motstander og kjempet for en regjering uavhengig av Stortinget.|[[Oslo Museum]]}} | |||
I en slik situasjon ville regjeringen bli avhengig av støtte fra et flertall på Stortinget i enkeltsaker, ikke slik situasjonen da var, at Stortinget kun kunne føre sin innflytelse gjennom lovgivning og budsjettene, i tråd med maktfordelingsprinsippet. Saken handlet i bunn og grunn om Norge skulle ha en parlamentarisk statsskikk eller en statsskikk basert på maktfordelingsprinsippet. | |||
Kongen og regjeringen ønsket derfor ikke å bli involvert i Stortingets arbeid. Dette var en grunnlovssak som ble nektet sanksjon av kongen i 1872. På grunn av noen tekstlige endringer i forslaget ble det oppfattet som nytt da det kom opp igjen i 1874 og vedtatt uendret i [[1877]]. | |||
Saken ble da koblet til det uavklarte spørsmålet om kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker eller bare utsettende veto. På Stortinget i 1880 hadde venstresiden stor majoritet og vedtok statsrådssaken for tredje gang, og kongen nektet igjen sanksjon. Stortinget vedtok så med stort flertall at saken var gjeldende lov. Regjering og Storting sto steilt mot hverandre med de to skarpskodde og dyktige juristene Stang og Sverdrup som ledere på hver sin side. | |||
Midt oppe i striden gikk Frederik Stang av som statsminister i 1880, svekket i sin helse, trett, skuffet og sjokkert over vedtaket i Stortinget. Kongen utnevnte da 11. oktober 1880 [[Christian Selmers ministerium]]. | |||
=== Riksrettssaken === | === Riksrettssaken === | ||
Stortingsvalget i 1882 førte til at venstresiden kom styrket tilbake, og Johan Sverdrup var dens ubestridte leder. Nå var majoriteten så stor at opposisjonen kunne besette tilstrekkelig med plasser i [[Lagtinget]] til å anlegge sak for [[riksrett]]en og samtidig være sikre på vinne rettssaken. Sakens innhold ble utformet i 1883, og kjennelsen falt 1. mars 1884. Her ble hele Christian Selmers ministerium fradømt sine embeter, bortsett fra marineminister [[Jacob Lerche Johansen]], finansminister [[Christian Schweigaard]] og kirkeminister [[Nils Hertzberg ( | Stortingsvalget i 1882 førte til at venstresiden kom styrket tilbake, og Johan Sverdrup var dens ubestridte leder. Nå var majoriteten så stor at opposisjonen kunne besette tilstrekkelig med plasser i [[Lagtinget]] til å anlegge sak for [[riksrett]]en og samtidig være sikre på vinne rettssaken. Sakens innhold ble utformet i 1883, og kjennelsen falt 1. mars 1884. Her ble hele Christian Selmers ministerium fradømt sine embeter, bortsett fra marineminister [[Jacob Lerche Johansen]], finansminister [[Christian Schweigaard]] og kirkeminister [[Nils Hertzberg (1827–1911)|Nils Hertzberg]]. | ||
Kongen bøyde seg for dommen, men prøvde å finne ny statsminister og utnevnte Christian Schweigaard (som ikke hadde blitt dømt i riksrettsaken) som ny statsminister i det såkalte [[Aprilministeriet]]. Denne regjeringen ble den siste embetsmannsregjeringen, og opptrådte famlende og usikkert overfor Stortinget etter at det hadde blitt nye og ikke helt klare spilleregler. Allerede 31. mai meddelte Schweigaard kong [[Oscar II]] at han ønsket å gå av. | Kongen bøyde seg for dommen, men prøvde å finne ny statsminister og utnevnte Christian Schweigaard (som ikke hadde blitt dømt i riksrettsaken) som ny statsminister i det såkalte [[Aprilministeriet]]. Denne regjeringen ble den siste embetsmannsregjeringen, og opptrådte famlende og usikkert overfor Stortinget etter at det hadde blitt nye og ikke helt klare spilleregler. Allerede 31. mai meddelte Schweigaard kong [[Oscar II]] at han ønsket å gå av. | ||
Da verken [[Ole Jacob Broch (1818–1889)|Ole Jacob Broch]] eller [[Ole Richter]] fikk dannet ny regjering, måtte kongen vende seg 23. juni til flertallets leder i Stortinget, [[Johan Sverdrup]] som hadde [[Johan Sverdrups regjering|sin regjering]] klar 26. juni. | Da verken [[Ole Jacob Broch (1818–1889)|Ole Jacob Broch]] eller [[Ole Richter]] fikk dannet ny regjering, måtte kongen vende seg 23. juni til flertallets leder i Stortinget, [[Johan Sverdrup]] som hadde [[Johan Sverdrups regjering|sin regjering]] klar 26. juni. | ||
=== Videre praktisering === | |||
Innføringen av en parlamentarisk styreform var en lang politisk prosess som kan sies å ha startet med innføringen av årlige stortingssesjoner fra 1. februar 1871. Det la grunnlaget blant annet for årlige statsbudssjetter og ga også Stortinget muligheter til å innskrenke regjeringens bruk av midlertidige bestemmelser. Slik kom Strtinget over tid tettere på regjeringens arbeid. | |||
Etter at den prinsippielle avklaringen kom gjennom riksrettssaken i 1884, ble den parlamentariske styreformen gradvis videre innført. Det var i utgangspunktet ikke gitt at regjeringene automatisk gikk av når de tapte flertallet etter et valg. Den første parlamentariske regjeringen til Sverdrup gikk ikke av etter nederlaget i [[stortingsvalget 1888]] da Stortinget ble konstituert 1. februar 1889. Det ble reist mistillitsforslag mot regjeringen i juni 1889 av [[Emil Stang (1834–1912)|Emil Stang]], men regjeringen søkte da avskjed før det ble tatt opp til votering og [[Emil Stangs første regjering]] ble utnevnt 13. juli 1889. | |||
Det er først etter [[stortingsvalget 1903]] det har blitt en sedvane at sittende regjering leverer inn sin avskjedsøknad ettr å ha mistet flertallet i et valg. Valget i 1903 var et nederlag for [[Otto_Blehrs_første_regjering|statsminister Blehr]] og [[Venstre]], og Blehr gikk umiddelbart av. Siden den gang er valgutfallet alltid blitt fulgt, og Norge var med dette ett skritt nærmere parlamentarismen. | |||
Senere har tre regjeringer har gått av som følge av mistillitsvotum: [[Christopher Hornsruds regjering]] i 1928, [[Jens Hundseids regjering]] i 1933 og [[Einar Gerhardsens tredje regjering]] i 1963 ([[Kings Bay-ulykka]]). | |||
=== Juridisk grunnlag === | === Juridisk grunnlag === | ||
| Linje 33: | Linje 45: | ||
Når Stortinget har fattet beslutning om mistillit, kan bare de forretninger utføres som er nødvendige for en forsvarlig embetsførsel.|Grunnlovens § 15}} | Når Stortinget har fattet beslutning om mistillit, kan bare de forretninger utføres som er nødvendige for en forsvarlig embetsførsel.|Grunnlovens § 15}} | ||
== Kommunal | == Kommunal/fylkeskommunal parlamentarisme == | ||
Gjennom et unntak i den daværende kommuneloven innført [[Oslo kommune]] en ordning med kommunal parlamentarisme med et [[Byrådet i Oslo|byråd]] som erstattet det tidligere [[formannskap]]et. Da den nye kommuneloven ble vedtatt i 1992, ble det åpnet for denne styringsformen også i andre kommuner og fylkeskommuner, da kommuneloven ga kommunene en utvidet adgang til å velge styrngsform selv. Byrådet og fylkesrådet fungerer på samme måte som en regjering, og utgår av bystyrets eller fylkestingets flertall. | |||
Kommunal parlamentarisme ble innført i [[Bergen kommune]] i 2000 og i [[Tromsø kommune]] i 2011. I fylkeskommunene var [[Nordland fylke]] tidligst ute med en kommunal parlamentarisme fra 1999, i 2003 fulgte fylkeskommunene i [[Troms fylke|Troms]], [[Nord-Trøndelag fylke|Nord-Trøndelag]] og [[Hedmark fylke|Hedmark]] etter. | |||
Tromsø gikk tilbake til formannskapsmodellen 1. juli 2016. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://snl.no/parlamentarisme Parlamentarisme] på ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/parlamentarisme Parlamentarisme] på ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen/ Parlamentarismen], Stortingets temaside | * [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen/ Parlamentarismen], Stortingets temaside | ||
* Saxi, Hans Petter: [https://gupea.ub.gu.se/bitstream/2077/22163/1/gupea_2077_22163_1.pdf Parlamentarisme i norske fylkeskommuner – bedre styring og demokrati?], ''Kommunal ekonomi och politik'', bind 13, nummer 4, ss.7–33, 2009 | |||
[[Kategori:Politikk]] | [[Kategori:Politikk]] | ||
[[Kategori:Stortinget]] | [[Kategori:Stortinget]] | ||
[[Kategori:Offentlig | [[Kategori:Offentlig sektor]] | ||
[[Kategori:1884]] | [[Kategori:1884]] | ||
[[Kategori:Ordforklaringer]] | [[Kategori:Ordforklaringer]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} | {{bm}}{{ikke koord}} | ||