Partisan: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Som irregulære styrker er de ikke beskyttet av Folkeretten til samme beskyttelse som regulære soldater. Partisaner som ble tatt til fange kan derfor ikke regne med å få status som krigsfanger, men som terrorister og risikerer i en krigssituasjon henrettelse etter summariske rettssaker. | Som irregulære styrker er de ikke beskyttet av Folkeretten til samme beskyttelse som regulære soldater. Partisaner som ble tatt til fange kan derfor ikke regne med å få status som krigsfanger, men som terrorister og risikerer i en krigssituasjon henrettelse etter summariske rettssaker. | ||
Partsanvirksomhet i Norge er særlig kjent fra [[andre verdenskrig]], hvor for eksempel [[milorg]]s virksomhet falt innenfor denne kategorien. | Partsanvirksomhet i Norge er særlig kjent fra [[andre verdenskrig]], hvor for eksempel [[milorg]]s virksomhet falt innenfor denne kategorien. Under krigen ble 45 nordmenn fra [[Kiberg]] i Finnmark trent opp som partisaner av [[Den røde armé]] for etterretningsoppdrag i Norge. 3. august [[1992]] beklaget kong [[Harald V]] på nasjonens vegne «måten norske myndigheter behandlet partisanene i Finnmark på etter krigen». Den siste av disse partisanene, [[Gunnar Halvari]], døde i 2008. | ||
Også tidligere er det eksempler på partisanvirksomhet i Norge, blant annet under [[Karl XII]]s [[Det første Norgesfelttoget|første felttog]] i [[1716]] da [[Ole Svendsen Bakke]] sammen med to andre bønder drev virksomhet med de svenske styrkene ved [[Idd]] og i [[Enningdalen]], Bakke døde som følge av kampene. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
* [https://ordnet.dk/ods/ordbog?select=Partisan,2&query=partisan Partisan] i ''Ordbog over det danske sprog'' | * [https://ordnet.dk/ods/ordbog?select=Partisan,2&query=partisan Partisan] i ''Ordbog over det danske sprog'' | ||
* [http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.4664201 Den siste partisan er død], NRK, 29. januar 2008 | * [http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.4664201 Den siste partisan er død], NRK, 29. januar 2008 | ||
* [http://runeberg.org/nfaa/1461.html «Bakke, Ole Svendsen»] i ''Nordisk familjebok'', første utgave 1876–1899 på runeberg.org. | |||
[[Kategori:Militære termer]] | [[Kategori:Militære termer]] | ||
Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 08:21
- «Partisan» har flere betydninger.
Partisan, (opprinnelig fra italiensk: partigiano, delaktig, tilhenger fra parte: side, del, til fransk: partisan) er en betegnelse på en geriljasoldat, et medlem av en irregulær militærstyrke som kjemper mot en fremmed makt eller armé som angriper eller okkuperer et landområde.
Som irregulære styrker er de ikke beskyttet av Folkeretten til samme beskyttelse som regulære soldater. Partisaner som ble tatt til fange kan derfor ikke regne med å få status som krigsfanger, men som terrorister og risikerer i en krigssituasjon henrettelse etter summariske rettssaker.
Partsanvirksomhet i Norge er særlig kjent fra andre verdenskrig, hvor for eksempel milorgs virksomhet falt innenfor denne kategorien. Under krigen ble 45 nordmenn fra Kiberg i Finnmark trent opp som partisaner av Den røde armé for etterretningsoppdrag i Norge. 3. august 1992 beklaget kong Harald V på nasjonens vegne «måten norske myndigheter behandlet partisanene i Finnmark på etter krigen». Den siste av disse partisanene, Gunnar Halvari, døde i 2008.
Også tidligere er det eksempler på partisanvirksomhet i Norge, blant annet under Karl XIIs første felttog i 1716 da Ole Svendsen Bakke sammen med to andre bønder drev virksomhet med de svenske styrkene ved Idd og i Enningdalen, Bakke døde som følge av kampene.
Kilder
- Partisan i Store norske leksikon
- Partisan i Ordbog over det danske sprog
- Den siste partisan er død, NRK, 29. januar 2008
- «Bakke, Ole Svendsen» i Nordisk familjebok, første utgave 1876–1899 på runeberg.org.