Partisanene i Finnmark: Forskjell mellom sideversjoner

[[Partisan|Partisanene]] i Finnmark var en [[motstandsbevegelse]] under [[andre verdenskrig]]. Deler av den sivile befolkningen stod sammen med sovjetiske styrker og kjempet mot den tyske okkupasjonsmakten.  Ordet partisan ble gitt på russisk, den gang sovjetisk, side av grensen. De fleste partisanene befant seg i Øst-Finnmark, nærmere bestemt [[Kiberg]] som tilhørte [[Båtsfjord kommune]] frem til 1964, da Kiberg ble slått sammen med [[Vardø kommune]]. Kiberg ble et symbol på motstandsvilje i kampen mot de tyske okkupantene under andre verdenskrig.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref> Partisanene har blitt sett på som noe helt for seg selv; de var ikke innlemmet i den norske hjemmefronten og rapporterte ikke til London, men til Murmansk, og slik ble de ikke en del av den ærefulle norske motstanden.<ref>''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. s. 101. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.</ref>

Etter tyskernes okkupasjon 1940 dro mange fra Kiberg til Sovjetunionen, der i alt 45 mann tjenestegjorde i Den røde hær. De ble sendt tilbake til Norge for å samle inn opplysninger om tyskernes aktiviteter i Finnmark og rapporterte siden til Murmansk.<ref>https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/partisanene-i-finnmark-1.6346141</ref>

Krigen 1940 kom uventet på det etablerte politiske liv i [[Norge]]. Det var ikke [[Tyskland]] de ventet som fiende i en eventuell krig. De fleste var mer redd den røde fare. Dette gjaldt ikke flertallet av befolkningen i [[Kiberg]]. Mange kibergværinger var engasjert i en kamp mot de ytterste høyrekreftene.

Mer enn en åttedel av folket i Kiberg reiste til Sovjet allerede i 1940. Senere kom flere. I tillegg til de innfødte i Kiberg, ble også andre fraktet over fjorden av båter fra fiskeværet. Av en befolkning på vel 500 som hørte til i Kiberg, reiste 66 personer over i løpet av det første krigsåret. I 1941 var det dermed 69 personer fra Kiberg i Sovjet. Alle ble internert eller tatt i forvaring da de kom over til kystbygdene [[Tsypnavalok]] eller [[Vaidaguba]] i Sovjet. Kvinner og barn ble ganske fort sendt over til Murmansk. De ble sysselsatt på kollektivbruk eller i annet arbeid. De fleste ble sendt litt inn i landet i nærheten av Apatity. Mennene fikk boplass i leiren Lavna utenfor Murmansk, der de fikk oppdrag av forskjellige slag. I alt dro over hundre nordmenn fra Finnmark og Troms til Sovjet mellom 1940 og 1942.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. S. 318 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref> Langt over halvparten var fra Kiberg (69 personer), ca. 30 personer var fra Sør-Varanger og tre var fra Troms. Antallet varierer noe i litteraturen, men ikke mye.<ref>'Krig og frigjøring i nord''. s. 102 Utg. Orkana akademisk. 2015. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.''</ref> 

Da krigen mellom [[Sovjetunionen]] og [[Tyskland]] var et faktum tidlig på sommeren 1941, ble nordmennene anmodet om å melde seg til tjeneste for [[Nordflåten]] (den russiske marines flåter). Noen kom også til å arbeide for [[NKVD]] (senere [[KGB]]). De fleste unge og voksne menn meldte seg til tjeneste. Sjefen for etterretningstjenesten i Nordflåten, [[Kaptein P.A. Vizgin]], ba om å bli tildelt «de norske kommunistene» som hadde rømt fra den tyske okkupasjonsmakten. Han ønsket å opprette en egen etterretningsavdeling som skulle bestå av nordmenn og russere, og som skulle brukes bak fiendens linjer. Planen ble godtatt. 5. juli 1941 bestemte admiral Golovoko, sjefen for Nordflåten, at avdelingen skulle bestå av 65-70 personer. Etterretningsavdelingen ble lagt til leiren Lavna i Murmansk, der NKVD (KGB) sto for mye av opplæringen.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. s. 327. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>

I Lavna fikk partisanene utdanning i spiontjeneste, sabotasje, behandling av sprengstoff, bruk av kart og kompass, fallskjermhopping osv. De hadde også bygd opp et stort mottaksapparat for radiomeldinger i Murmansk. Et hundretalls mennesker var engasjert i arbeidet. I dette systemet arbeidet det også to jenter fra Kiberg, en fra [[Sør-Varanger]] og en fra [[Tromsø]], i perioden julen 1941 til 1945. De var tolker og telegrafister. Partisanenes oppgave var å svekke tyskernes muligheter til å føre krig på den nordligste flanken av Østfronten. De skulle ramme tyske leveranser av forsyninger til soldater, som i flere tusentall var samlet i [[Finnmark]] og på [[Litzafronten]] noen få mil fra norskegrensen. Tyske skip gikk i forsyningskonvoier til havner i Finnmark og Liinahamari (finsk Petsamo).

 

Det første oppdraget etterretningsavdelingen fikk, var å sende en gruppe til [[Varangerhalvøya]] i september 1941. Det gikk ikke så bra med denne ekspedisjonen. Russerne innså at det var problematisk å drive etterretning eller regelrett partisankrig på Varangerhalvøya, især vinterstid. Folk bodde på små steder langs kysten, der det var umulig for fremmede folk å oppholde seg uten å vekke mistanke. Innover på halvøya var det nakne vidder med små muligheter for godt skjul. Denne partisangruppen var først ute, og de første partisanene som falt i strid, tilhørte denne gruppen.<ref>''Partisanbygda Kiberg''. Utg. Kiberg bygdelag. 2007. s. 328. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015051108169}}.</ref>

 

 

Den tyske hærmakten forsøkte å ta Murmansk, og slik stenge av den viktigste transport- og kommunikasjonslinjen som [[murmanskbanen]] utgjorde. Tyske soldater klarte imidlertid ikke å ta Murmansk, men ble liggende i en håpløs stillingskrig ved [[Litzaelva]] nord for Murmansk. Meldinger om skipsleveranser førte til alliert bombing av forsyningsbåtene. Lokalisering av bensin- og våpenlagre, alle tyske bevegelser, oppholdssteder og utbygginger av festninger i [[Vardø]], [[Hamningberg]] og [[Kiberg]] ble rapportert, til nytte for allierte bombefly, som for det aller meste var sovjetiske. Partisangruppene var godt orientert, takket være deres sivile informasjonsnettverk. Meldingene fra partisanene til Murmansk, og påfølgende bombing, senket et stort antall skip med tyske forsyninger. Utover i 1942 fattet tyskerne mistanke om denne etterretningskilden. 10. juli 1943 ble Operation Mitternachtssonne (midnattssol) iverksatt. 1000 tyske soldater finkjemmet kysten. Sommeren og høsten 1943 representerte et sammenbrudd for partisantjenesten. Et par russere som var motstandere av Stalins regime, gikk over i tysk spionasjetjeneste. Flere nordmenn falt i nærkamp med tyske soldater, noen tok sitt eget liv, og 23 ble henrettet for å ha hjulpet partisanene. 16 sivile hjelpere ble dømt til døden, åtte av dem ble skutt.<ref>''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. s. 105. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.</ref>

 

 

 

Det ble etterhvert klart at norsk offentlighet måtte gjøre noe med det uklare og kontroversielle minnet knyttet til partisanenes innsats under krigen. Det fant sted en skrittvis rehabilitering. [[Olav V|Kong Olav]] la ned en krans ved partisanmonumentet i 1983. Han var i uniform, og gjenlevende partisaner merket seg at han ikke hilste dem med militær honnør eller håndtrykk. Den endelige oppreisningen kom ikke før med [[Harald V|kong Harald]]<nowiki/>s tale ved minnebautaen i 1992, som framhevet de store påkjenningene Kiberg hadde vært utsatt for i skyggen av den kalde krigen.<ref>''Krig og frigjøring i nord''. Utg. Orkana akademisk. 2015. s. 109. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018091205042}}.</ref>

* Alkärr, Thomas: [https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/partisanene-i-finnmark-1.6346141 Partisanene i Finnmark] på NRKs nettsider, 2008. (Besøkt: 14.04.2020)

* Tønset, Arne Egil: [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/de-hemmelige-agentene-norge-helst-ville-glemme-1.13745452 De hemmelige agentene Norge helst ville glemme] på NRKs nettsider, 2018. (Besøkt: 14.04.2020)

[[Kategori:Finnmark fylke]]