Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 184
redigeringer
(Ny side: == Pasjonstavla i stavkyrkja i Volda == {{thumb|Pasjonstavla_frå_Volda_stavkyrkje.jpg|Pasjonstavla frå Volda stavkyrkje. No er den i Bergen Museum|Svein Skare, Bergen Museum, UiB/Vold...) |
(lenker og småpuss) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Pasjonstavla_frå_Volda_stavkyrkje.jpg|Pasjonstavla frå Volda stavkyrkje. No er den i Bergen Museum|Svein Skare, Bergen Museum, UiB/Voldaminne 2007 s.19}} | |||
== Pasjonstavla i stavkyrkja i Volda == | == Pasjonstavla i stavkyrkja i Volda == | ||
Den første [[Stavkyrkja i Volda|kyrkja i Volda]] på [[Sunnmøre]] var truleg bygd sist på 1200-talet eller først på1300-talet. Det var ei stavkyrkje, først bygd som langkyrkje. Seinare utbygd til krosskyrkje. Fullt utbygd skal det ha vore plass til 621 personar i kyrkja. Vi veit lite om utsmykkinga i kyrkja dei første hundreåra. Men det er påliteleg dokumentasjon på korleis kyrkja blei rikt utsmykka frå tidleg på 1600-talet og framover. | |||
=== Den første kjende gåva === | === Den første kjende gåva === | ||
Den første kjende gåva til Volda stavkyrkje var ei stor, rikt dekorert tavle med fleire malte scener frå Jesu liv. Tavla blei gitt til kyrkja i 1643. Den er blitt omtalt som eit antemensale, dvs. at den var «framvegg» på altarbordet. Dette er truleg feil. Professor Henrik von Achen | Den første kjende gåva til Volda stavkyrkje var ei stor, rikt dekorert tavle med fleire malte scener frå Jesu liv. Tavla blei gitt til kyrkja i 1643. Den er blitt omtalt som eit [[antemensale]], dvs. at den var «framvegg» på altarbordet. Dette er truleg feil. Professor [[Henrik von Achen]] ved [[Universitetsmuseet i Bergen]], meiner at storleiken tilseier at tavla ikkje kan ha vore brukt slik. Det finst også ein omtale frå 1800-talet som fortel at tavla var plassert på venstre langvegg framme mot koret, godt synleg. Men uansett plassering var tavla ei spektakulær gåve til kyrkja. | ||
Historia bak denne tavla er både mangfaldig og interessant. Vi held oss her til omtale ved Henrik v. Acher i Voldaminne i 2007. Tavla kom som gåve til kyrkja i 1643. Gjevar og tidspunkt er opplyst ved ei innskift på tavla: «Anno – Gud till Ære Denne Kiercke til Beprÿdelse; Er denne Taffle forrærit aff: Lodwig Andersen, oc Marite Perszdaatter – 1643». Gjevarar var altså Ludvig Andersen og kone Marit. Dei budde på garden Rønnestad i Volda. Ludvig var ingen småkar. Han åtte to bruk på Rønnestad. Dessutan var han handelsmann og hadde eiga skute for handel med Bergen. Han var gift med dotter til tidlegare prest i Volda, Peder Rasmussen. | Historia bak denne tavla er både mangfaldig og interessant. Vi held oss her til omtale ved Henrik v. Acher i Voldaminne i 2007. Tavla kom som gåve til kyrkja i 1643. Gjevar og tidspunkt er opplyst ved ei innskift på tavla: «Anno – Gud till Ære Denne Kiercke til Beprÿdelse; Er denne Taffle forrærit aff: Lodwig Andersen, oc Marite Perszdaatter – 1643». Gjevarar var altså Ludvig Andersen og kone Marit. Dei budde på garden [[Rønnestad]] i Volda. Ludvig var ingen småkar. Han åtte to bruk på Rønnestad. Dessutan var han handelsmann og hadde eiga skute for handel med Bergen. Han var gift med dotter til tidlegare prest i Volda, Peder Rasmussen. | ||
=== Er tavla ein del av pasjonstavle? === | === Er tavla ein del av pasjonstavle? === | ||
Tavla er 110 cm høg og 217 cm brei. Som illustrasjonane til denne artikkelen viser, er tavla delt opp i fire motiv, alle bilde frå Jesu barndom og Jesu lidingssoge. v. Achen meiner at tavla frå stavkyrkja i Volda må vere ein del av ei større tavle som viste Jesu lidingssoge,- ei pasjonstavle. Tavla vart truleg malt ca. 1470. | Tavla er 110 cm høg og 217 cm brei. Som illustrasjonane til denne artikkelen viser, er tavla delt opp i fire motiv, alle bilde frå Jesu barndom og Jesu lidingssoge. v. Achen meiner at tavla frå stavkyrkja i Volda må vere ein del av ei større tavle som viste Jesu lidingssoge,- ei [[pasjonstavle]]. Tavla vart truleg malt ca. 1470. | ||
Tavla i stavkyrkja i Volda må altså ha vore ein del av ei større tavle, som opprinneleg var til utsmykking av ei anna og større kyrkje enn kyrkja i Volda. Truleg på Vestlandet, meiner von Achen. Ved å drive handel med Bergen har Ludvig Andersen hatt høve til å finne ei slik tavle der. Etter reformasjonen vart mykje av utsmykkinga fjerna frå kyrkjene i Norge, og interesserte kjøparar kunne då få gode kjøp av kyrkjekunst. I Bergen var det fleire kyrkjer som var så store at dei kunne hatt ei stor pasjonstavle. Kanskje Volda-tavla kom frå av ei av desse kyrkjene? | Tavla i stavkyrkja i Volda må altså ha vore ein del av ei større tavle, som opprinneleg var til utsmykking av ei anna og større kyrkje enn kyrkja i Volda. Truleg på Vestlandet, meiner von Achen. Ved å drive handel med Bergen har Ludvig Andersen hatt høve til å finne ei slik tavle der. Etter reformasjonen vart mykje av utsmykkinga fjerna frå kyrkjene i Norge, og interesserte kjøparar kunne då få gode kjøp av kyrkjekunst. I Bergen var det fleire kyrkjer som var så store at dei kunne hatt ei stor pasjonstavle. Kanskje Volda-tavla kom frå av ei av desse kyrkjene? | ||
Linje 16: | Linje 16: | ||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
* von Achen, Henrik (2007): Pasjonstavlen fra Volda kirke. Voldaminne 2007. | * von Achen, Henrik (2007): Pasjonstavlen fra Volda kirke. [[Voldaminne]] 2007 s. 19. | ||
* Aarviknes, Per (1975): Den gamle Volda-kyrkja. Folkeminne, segn og soge. | * Aarviknes, Per (1975): Den gamle Volda-kyrkja. Folkeminne, segn og soge, s. 80. (Aarviknes gjengir ei udatert skildring av kyrkja, ved Elias Olsson Følsvik) | ||
{{Kulturminne i Volda}} | {{Kulturminne i Volda}} |