Passasjerskip langs norskekysten: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Passasjerskip langs norskekysten (vis kilde)

Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:08

8 611 byte lagt til ,  21. apr. 2023
m
Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»
 
(42 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
[[Fil:DS FlostaTegning.jpg|miniatyr|300x300pk|<small>'''[[Passasjerskip langs norskekysten#Lokalruter I Aust-Agder|<u>DS Flosta</u>]]''' i rute Tvedestrand-Arendal.</small>]]
[[Bilde:I Leden.jpg|thumb|500px|<small>DS Kristiansand og DS Brevik fra ADS møtes i leden. Tegning av AM Berthelsen fra 1943.</small>]]
'''[[Passasjerskip langs norskekysten|Passasjerskip]]''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].
Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre. Artikkelen fokuserer på skipene, og er supplement til artikkelen om [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden</u>]].


'''Passasjerskip''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].
Tegningene gir et representativt bilde av passasjerskip langs norskekysten i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]]. Skip på [[Passasjerskip på innenlandske vannveier|innenlandske vannveier]] er gjenstand for egen artikkel.  
Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av  passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre . Tegningene vises i denne artikkelen.  


Samlingen gir et representativt bilde av passasjerskip langs norskekysten i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]].
Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun papiroriginal.
 
Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun papirorginal.


== Oslofjorden ==
== Oslofjorden ==


=== Indre Oslofjord ===
=== Indre Oslofjord ===
I perioden var det det omfattende båttrafikk mellom [[Oslo havn]] ([[Pipervika]]), og de nærmeste øyer som [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]], [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] m fl. Denne trafikken er godt beskrevet i artikkelen om [[Fjordbåttrafikken i [[Oslofjorden]]]]. Båtene i denne trafikken er også omtalt som "[[Pappabåtene|Pappa-båtene]]".  <blockquote>Utdypende artikkel: <u>[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden|Fjordbåttrafikken i Osl]]</u>[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden|ofjorden]]  </blockquote>
Første halvdel av 1900-tallet var det omfattende båttrafikk mellom [[Oslo havn]] ([[Pipervika]]), og de nærmeste øyer som [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]], [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] m fl. Denne trafikken er godt beskrevet i artikkelen om [[Fjordbåttrafikken i [[Oslofjorden]]]]. Båtene i denne trafikken er også omtalt som "[[Pappabåtene|Pappa-båtene]]".  <blockquote>Utdypende artikkel: <u>[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden|Fjordbåttrafikken i Osl]]</u>[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden|ofjorden]]  </blockquote>
[[Fil:Ceres.jpg|alt=|venstre|300x300pk]]
[[Fil:Ceres.jpg|alt=|venstre|300x300pk]]
[[Fil:DS_Kongshavn.jpeg|alt=|300x300pk]]
[[Fil:DS_Kongshavn.jpeg|alt=|300x300pk]]
Linje 92: Linje 90:


== Agder  ==
== Agder  ==
Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. [[Brevik]] og [[Kristiansand]] var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. Brevikruta var å oppfatte som en forlengelse av [[Vestfoldbanen]], etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD). DSD var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra [[Ryfylke]].  
[[Fil:Brevik havn postkort.png|miniatyr|<sub>Omstigning/-lastning mellom [[Brevikbanen]] og [[Brevikruta]] på havna i [[Brevik]] på et postkort datert 30. desember 1903</sub>.  <sub>Foto: Norsk Folkemuseum</sub>|alt=]]
Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. [[Brevik]] og [[Kristiansand]] var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. [[Brevikruta]] var å oppfatte som en forlengelse av [[Vestfoldbanen]], etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD). DSD var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra [[Ryfylke]].  


<blockquote>Utdypende artikkel: [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige</u>]],  </blockquote>
<blockquote>Utdypende artikkel: [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige</u>]],  </blockquote>


=== Arendal Dampskipsselskap (ADS) ===
=== Arendal Dampskipsselskap (ADS) ===
<blockquote>Utdypende artikkel:  <u>[https://www.dagbakka.no/artikler/arendals-dampskibsselskab Arendals Dampskibsselskab]</u></blockquote>Rederiet ble etablert i [[1857]], og kom for alvor inn i Kystpostruten på 1870-tallet. Det varte fram til rundt 1960, med en kortvarig overgang til mest godslast. Passasjertrafikken med kystruteskip gikk samtidig over til vegtransport, bl a fordi personbilkjøp ble fritt fra [[1961]]. ADS etablerte seg som buss-selskap allerede på [[1930-tallet]]. Noe som fortsatte lenge etter engasjementet i kystfart opphørte.
[[Bilde:I Leden.jpg|thumb|263x263px|<small>DS Kristiansand og DS Brevik fra ADS møtes i leden. Tegning av AM Berthelsen fra 1943.</small>]]<blockquote>Utdypende artikkel:  <u>[https://www.dagbakka.no/artikler/arendals-dampskibsselskab Arendals Dampskibsselskab]</u></blockquote>Rederiet ble etablert i [[1857]], og kom for alvor inn i Kystpostruten på 1870-tallet. Det varte fram til rundt 1960, med en kortvarig overgang til mest godslast. Passasjertrafikken med kystruteskip gikk samtidig over til vegtransport, bl a fordi personbilkjøp ble fritt fra [[1961]]. ADS etablerte seg som buss-selskap allerede på [[1930-tallet]]. Noe som fortsatte lenge etter engasjementet i kystfart opphørte.
 
 
 




ADS-Skip i rute langs kysten:
[[Fil:DS_Anemone.jpg|alt=|venstre|424x424px|<small>'''DS Anemone'''. Bygget som yacht 1887 i Paisley, Glasgow,</small>]]
[[Fil:DS_Anemone.jpg|alt=|venstre|424x424px|<small>'''DS Anemone'''. Bygget som yacht 1887 i Paisley, Glasgow,</small>]]


Linje 145: Linje 147:
==== Risør - Tvedestrand ====
==== Risør - Tvedestrand ====
Tvedestrands-fjorden med øyene hadde tett lokalbåttrafikk. Tvedestrand Dampskibsselskab trafikkerte også rute mellom [[Tvedestrand]] og Arendal.
Tvedestrands-fjorden med øyene hadde tett lokalbåttrafikk. Tvedestrand Dampskibsselskab trafikkerte også rute mellom [[Tvedestrand]] og Arendal.
'''DS Kvik''', som gikk i rute mellom Risør og Tvedestrand fra 1867 til ca 1920, er presentert i artikkelen [[Passasjerskip på innenlandske vannveier#Mj.C3.B8sa|<u>Passasjerskip på innenlandske vannveier</u>]], som [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/159-ms-kvik <u>MS Kvik på Mjøsa</u>]. Den ble ombygget til motorskip og overført dit 1925.




Linje 257: Linje 262:
Veteranskipet '''[[DS «Stord»|<u>DS Stord</u>]]''' var bygget 1913 i Laxevaag. Så/ser nøyaktig ut som DS Rosendal, og med samme innredning. DS Stord var/er 4' 6" lenger.
Veteranskipet '''[[DS «Stord»|<u>DS Stord</u>]]''' var bygget 1913 i Laxevaag. Så/ser nøyaktig ut som DS Rosendal, og med samme innredning. DS Stord var/er 4' 6" lenger.


== Hurtigruten ==
== Hurtigruten i dampskipsalderen ==
Hurtigruten har en lang historie, med mange rederier involvert. Første  dampskip mot nord var DS Prinds Gustav, i rute for postvesenet mellom Trondheim og Hammerfest i 1838. Rutenettet ble gradvis utvidet og nådde Vadsø i 1853. Sør-Varanger fikk sporadiske anløp året etter. Fra 1850-tallet kom de nydannede private rederier, som Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS), med i trafikken mot nord.  <blockquote>Utdypende artikkel: [https://nn.wikipedia.org/wiki/Det_Bergenske_Dampskibsselskab <u>Det Bergenske Dampskipsselskap</u>]  </blockquote><blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Vesteraalens_Dampskibsselskab <u>Vesteraalens Dampskipsselskap</u>]</blockquote><blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Nordenfjeldske_Dampskibsselskab <u>Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap</u>]             
'''<u>[[Hurtigruten]]</u>''' har en lang historie, med mange rederier involvert. Første  dampskip mot nord var DS Prinds Gustav, i rute for postvesenet mellom Trondheim og Hammerfest i 1838. Rutenettet ble gradvis utvidet og nådde Vadsø i 1853. Sør-Varanger fikk sporadiske anløp året etter. Fra 1850-tallet kom de nydannede private rederier, som Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS), med i trafikken mot nord.  <blockquote>Utdypende artikkel: [https://nn.wikipedia.org/wiki/Det_Bergenske_Dampskibsselskab <u>Det Bergenske Dampskipsselskap</u>]  </blockquote><blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Vesteraalens_Dampskibsselskab <u>Vesteraalens Dampskipsselskap</u>]</blockquote><blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Nordenfjeldske_Dampskibsselskab <u>Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap</u>]            </blockquote>  <blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigruten#Hurtigruterederier_gjennom_tidene <u>Historisk oversikt over rederier i Hurtigruten</u>]  </blockquote>   
 
Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigruten#Hurtigruterederier_gjennom_tidene <u>Historisk oversikt over rederier i Hurtigruten</u>]  </blockquote>   
Uttrykket "hurtigrute" ble først benyttet i en annonse for BDS i 1872. Men det ble Vesteraalens Dampskibsselskab som etablerte den første hurtigrute Trondheim  - Tromsø/Hammerfest i 1893. Kjennetegnet var få og direkte anløp og seiling om natten. Siden ble er samarbeid med BDS og NFDS om rutebetjeningen etablert, slik at rutefrekvensen ble stabil.  <blockquote>Utdypende artikkel: [[Hurtigruten fram til 1964|<u>Hurtigruten fram til 1964</u>]]  </blockquote>[[Fil:DS Vesteraalen.jpg|380x380pk]]<small>'''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABVesteraalen%C2%BB <u>DS Vesteraalen</u>]'''. 1.ste skip i hurtigruten. Bygget Akers MV 1891</small>   
Uttrykket "hurtigrute" ble først benyttet i en annonse for BDS i 1872. Men det ble Vesteraalens Dampskibsselskab som etablerte den første hurtigrute Trondheim  - Tromsø/Hammerfest i 1893. Kjennetegnet var få og direkte anløp og seiling om natten. Siden ble er samarbeid med BDS og NFDS om rutebetjeningen etablert, slik at rutefrekvensen ble stabil.  <blockquote>Utdypende artikkel: [[Hurtigruten fram til 1964|<u>Hurtigruten fram til 1964</u>]]  </blockquote>[[Fil:DS Vesteraalen.jpg|380x380pk]]<small>'''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABVesteraalen%C2%BB <u>DS Vesteraalen</u>]'''. 1.ste skip i hurtigruten. Bygget Akers MV 1891</small>   
    
    
Linje 269: Linje 272:




{| class="wikitable mw-collapsible"
[[Fil:DS Midnattsol.jpg|537x537pk]]  [[Fil:DS Nordstjernen.jpg|537x537pk]]
!Flere skip i Hurtigruten blir lagt inn etter 1.6.2021
 
|}
<small>[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABMidnatsol%C2%BB '''DS Midnatsol'''] (BDS). Bygget 1910 v Bergens MV    __________  ________ [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABNordstjernen%C2%BB '''DS Nordstjernen'''] (BDS). Bygget 1937 ved Fredrikstad MV</small>
 
 
[[Fil:DS Kong Harald.jpg|537x537pk]]  [[Fil:DS Dronning Maud 1925.jpg|537x537pk]]
 
<small>[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABKong_Harald%C2%BB '''DS Kong Harald'''] (NFDS). Bygget 1890 i Getsemünde.   __________________ __[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABDronning_Maud%C2%BB '''DS Dronning Maud'''] (NFDS). Bygget 1925 ved Fredrikstad MV</small>
 
 
[[Fil:DS Prinsesse Ragnhild.jpg|537x537pk]]  [[Fil:DS Lofoten.jpg|537x537pk]]
 
<small>[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABPrinsesse_Ragnhild%C2%BB '''DS Prinsesse Ragnhild'''] (NFDS). Bygget 1931 ved Fredrikstad MV. __________[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABLofoten%C2%BB '''DS Lofoten'''] (VDS). Bygget 1932 ved Fredrikstad MV</small>
 


== Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane ==
== Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane ==
Linje 398: Linje 412:


=== Indre Trondheimsfjord ===
=== Indre Trondheimsfjord ===
Det første dampskip på indre Trondheimsfjord var hjulskipet DS Nidelven i 1850. Trafikkgrunnlaget var lite , og skipet  ble solgt 1853. Men to år senere ble Indherreds Dampskibsselskab etablert i Levanger. Deres første skip, '''<u>[https://strindahistorielag.no/wiki/index.php/DS_Innherred DS Indherred]</u>''' fra 1856, fikk være alene om ruten Trondheim-Levenger-Steinkjer til 1865. Da kom Steinkjær Dampskibsselskab med sitt propelldrevne [https://www.steinkjerleksikonet.no/ds_kong_oscar '''<u>DS Kong Oscar</u>''']. Konkurransen ble hard mellom selskapene fram til et organisert samarbeid ble innledet i 1896. i 1900 ble det sammenslåing til ett selskap, [[Innherreds Aktie Dampskibsselskab|<u>Innherreds Aktie Dampskibsselskab</u>]]. I 1910 ble rutevirksomheten utvidet til en kystrute fra Steinkjer til Møre-byene, Bergen, Stavanger og Sandnes. Denne ble opprettholdt til etter andre verdenskrig. '''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABHavda%C2%BB_(1881) <u>DS Havda</u>]''' gikk i kystruten Steinkjer- Sandnes, og ble utsatt for [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABHavda%C2%BB_(1881) alliert <u>bombeangrep i 1944</u>]
Det første dampskip på indre Trondheimsfjord var hjulskipet DS Nidelven i 1850. Trafikkgrunnlaget var lite , og skipet  ble solgt 1853. Men to år senere ble Indherreds Dampskibsselskab etablert i Levanger. Deres første skip, '''<u>[https://strindahistorielag.no/wiki/index.php/DS_Innherred DS Indherred]</u>''' fra 1856, fikk være alene om ruten Trondheim-Levenger-Steinkjer til 1865. Da kom Steinkjær Dampskibsselskab med sitt propelldrevne [https://www.steinkjerleksikonet.no/ds_kong_oscar '''<u>DS Kong Oscar</u>''']. Indtrøndelagens Dampbaadsamlag kom til 1889 med [https://skipshistorie.net/Steinkjer/STR101InnherredAktieDS/Tekster/STR10118890200000%20INDTRONDEREN.htm '''<u>DS Indtrønderen</u>'''] (senere [[Passasjerskip langs norskekysten#Ofoten|<u>''DS Skogøy''</u>]]). Konkurransen ble hard mellom selskapene fram til et organisert samarbeid ble innledet i 1896. i 1900 ble det sammenslåing til ett selskap, [[Innherreds Aktie Dampskibsselskab|<u>Innherreds Aktie Dampskibsselskab</u>]]. I 1910 ble rutevirksomheten utvidet til en kystrute fra Steinkjer til Møre-byene, Bergen, Stavanger og Sandnes. Denne ble opprettholdt til etter andre verdenskrig. '''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABHavda%C2%BB_(1881) <u>DS Havda</u>]''' gikk i kystruten Steinkjer- Sandnes, og ble utsatt for [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABHavda%C2%BB_(1881) alliert <u>bombeangrep i 1944</u>]




Linje 455: Linje 469:
=== Helgeland ===
=== Helgeland ===
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102108078?page=1 '''<u>Det Helgelandske Dampskibsselskab</u>'''] ble etablert 1867. Selskapets formål var dampskipsdrift i Vefsn, Ranafjorden og øygruppene utenfor. Første skip, [https://skipshistorie.net/Sandnessjoen/SNS103Helgelandske/Tekster/SNS10318670100000%20HELGELAND.htm '''<u>DS Helgeland</u>'''] , ble levert i desember samme år. Fram mot 1. verdenskrig  ble flåten gradvis utvidet til 5 dampskip med hjemsted i Sandnessjøen. I Brønnøysund og Bindalen ble behovet for lokal rutevirksomhet vekket noe senere. Der ble [https://torghatten.no/om-torghatten/historikk/ <u>'''Torghatten Dampskibsselskab'''</u>] etablert i 1878, med kjøpet av [https://www.torghatten.no/tidslinje/starten-article169-941.html '''<u>DS Torghatten</u>'''].
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102108078?page=1 '''<u>Det Helgelandske Dampskibsselskab</u>'''] ble etablert 1867. Selskapets formål var dampskipsdrift i Vefsn, Ranafjorden og øygruppene utenfor. Første skip, [https://skipshistorie.net/Sandnessjoen/SNS103Helgelandske/Tekster/SNS10318670100000%20HELGELAND.htm '''<u>DS Helgeland</u>'''] , ble levert i desember samme år. Fram mot 1. verdenskrig  ble flåten gradvis utvidet til 5 dampskip med hjemsted i Sandnessjøen. I Brønnøysund og Bindalen ble behovet for lokal rutevirksomhet vekket noe senere. Der ble [https://torghatten.no/om-torghatten/historikk/ <u>'''Torghatten Dampskibsselskab'''</u>] etablert i 1878, med kjøpet av [https://www.torghatten.no/tidslinje/starten-article169-941.html '''<u>DS Torghatten</u>'''].
[[Fil:DS VegtindTegning.jpg|venstre|miniatyr|342x342px|'''[https://skipshistorie.net/Bronnoysund/BRN104TorghattenTrafikkselskap/Tekster/BRN10419120100000%20VEGTIND.htm <u>DS Vegtind</u>]'''. Bygd 1908 ved Christiansands MV.<small>Her tegnet ved kai i Brønnøysund.</small>|alt=]]
[[Fil:DS VegtindTegning.jpg|venstre|miniatyr|358x358pk|'''[https://skipshistorie.net/Bronnoysund/BRN104TorghattenTrafikkselskap/Tekster/BRN10419120100000%20VEGTIND.htm <u>DS Vegtind</u>]'''.Bygd 1908 ved Christiansands MV.<small>Her tegnet ved kai i Brønnøysund.</small>]]
[[Fil:DS Vegtind.jpg|424x424pk]]  
[[Fil:DS Vegtind.jpg|424x424pk]]




Linje 499: Linje 512:
[[Fil:DS Hammerø.jpg|300x300pk]]  <small>[https://skipshistorie.net/Bodo/BOD100SaltensDS/Tekster/BOD10019140100000%20HAMMERO.htm '''<u>DS Hammerø</u>'''] (ex [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABVikingen%C2%BB_(1865) DS <u>Vikingen</u>]). Bygget 1865 ved Nylands Verksted</small>.
[[Fil:DS Hammerø.jpg|300x300pk]]  <small>[https://skipshistorie.net/Bodo/BOD100SaltensDS/Tekster/BOD10019140100000%20HAMMERO.htm '''<u>DS Hammerø</u>'''] (ex [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABVikingen%C2%BB_(1865) DS <u>Vikingen</u>]). Bygget 1865 ved Nylands Verksted</small>.


=== Ofoten ===
'''[https://no.wikipedia.org/wiki/Ofotens_Dampskibsselskab <u>Ofotens Dampskibsselskab</u>]''' (ODS) ble grunnlagt 1912 i Narvik. Formålet var å drive lokaltrafikk på Ofotfjorden, og i 1914 fikk rederiet sitt første skip, [https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019140200000%20BAROY.htm '''<u>DS Barøy</u>'''].  I 1936 kom ODS inn i <u>[[Passasjerskip langs norskekysten#Hurtigruten|Hurtigruten]]</u> med skipet [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABNordnorge%C2%BB '''<u>DS Nordnorge</u>'''], etter at skipet fra 1924 betjente ruten Narvik-Trondhjem.
[[Fil:DS Barøy.jpg|424x424pk]]  [[Fil:DS Skogøy.jpg|424x424pk]]
<small>[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019140200000%20BAROY.htm '''<u>DS Barøy</u>'''] (I). Bygget 1914 ved Akers MV.      ________  [https://skipshistorie.net/Steinkjer/STR101InnherredAktieDS/Tekster/STR10118890200000%20INDTRONDEREN.htm '''<u>DS Skogøy.</u>'''] (ex [https://www.steinkjerleksikonet.no/ds_indtronderen '''<u>DS Indtrønderen</u>''']). Bygget 1889 v Akers MV.</small>
[[Fil:DS Nordnorge1924.jpg|380x380pk]]  <small>[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019240200000%20NORDNORGE.htm '''<u>DS Nordnorge</u>''']. Bygd 1924 v Trondhjems MV. .</small>
=== Vesterålen ===
'''[https://no.wikipedia.org/wiki/Vesteraalens_Dampskibsselskab <u>Vesteraalens Dampskibsselskab</u>]''' (VDS) ble stiftet 1881 på Stokmarknes i Nordland fylke. Da ble rederiets første skip, '''[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10018810100000%20VESTERAALEN.htm <u>DS Vesteraalen</u>]''' fra 1865 (tidligere [https://skipshistorie.net/Arendal/ARN%20751%20ADS/ARN75118650100000%20ARENDAL.htm <u>'''DS Arendal'''</u>]), kjøpt fra [[Passasjerskip langs norskekysten#Arendal Dampskipsselskap|<u>ADS</u>]]. Det ble solgt 1890. VDS startet så den første [[Passasjerskip langs norskekysten#Hurtigruten|<u>Hurtigruten</u>]] i 1893 med det nye skipet [https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10018910100000%20VESTERAALEN.htm '''<u>DS Vesteraalen</u>'''] innkjøpt to år før. Tegning av dette skipet, [[Passasjerskip langs norskekysten#Hurtigruten|finner du her.]] 
Selv om VDS er mest kjent for sin rolle i Hurtigruten, var utgangpunktet for selskapet lokal rutefart i Vesterålen og Lofoten.
[[Fil:DS Risøsund.jpg|424x424pk]]    [[Fil:DS Børøysund1908.jpg|424x424pk]]
<small>'''[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019040100000%20RISOSUND.htm <u>DS Risøsund</u>]'''. Bygget 1904 ved Kristiansand MV</small>. __ <small>'''<u>[[Børøysund (passasjerfartøy 1908)|DS Børøysund]]</u>'''. (ex [https://www.skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019250100000%20BOROYSUND.htm <u>DS Skjergard, ex DS Odin</u>]). Bygd 1908 v Trondhjems MV.</small>
'''[https://norsk-fartoyvern.no/fartoy/boroysund/ <u>DS Børøysund</u>]'''  er i dag et veteranskip med stasjonering i Oslo Havn.
[[Fil:DS Mosken1915.jpg|424x424pk]]  [[Fil:DS Mosken1924.jpg|424x424pk]]
<small>[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019150100000%20MOSKEN.htm '''<u>DS Mosken</u>''']. Bygd 1915 ved Akers MV. Grunnstøtt og sunket 1921.__'''[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019240100000%20MOSKEN.htm <u>DS Mosken.</u>]''' Bygget 1924 ved Trosvik MV, Brevik.</small> 
== Fylkesrederiene i Troms og Finnmark ==
<blockquote>
Utdypende artikkel: [https://skipshistorie.net/Tromso/TRS101TromsFylkesDS/Tekster/TRS10100000000001%20historie.htm '''Troms Fylkes Dampskibsselskab''']
Utdypende artikkel: [https://skipshistorie.net/Hammerfest/HMF100FinnmarkFylkesrederi/Tekster/HMF10000000100000%20skipsliste.htm '''<u>Finnmark Fylkesrederi</u>''']</blockquote>
Statens hjuldamper [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABPrinds_Gustav%C2%BB '''<u>Prinds Gustav</u>'''] seilte i rute på Nord-Norge fra Trondheim fra 1838. Seilingene gikk til Tromsø 7 måneder i året og til Hammerfest resterende 5 måneder.  Når de private rederier, som BDS og NFDS, kom til rundt 1860, ble dette rutemønster opprettholdt. Behovet for lokal rutefart ble motiverende for dannelse av egne dampskipsselskap tidlig klart i Troms, hvor man inviterte til aksjetegning for et fylkesdekkende selskap i 1866. Anskaffelsen av det første skipet, [https://skipshistorie.net/Tromso/TRS101TromsFylkesDS/Tekster/TRS10118670100000%20TROMSO.htm '''<u>DS Tromsø</u>'''], ble opptakten til [[Troms Fylkes Dampskipsselskap|'''<u>Troms Fylkes DS</u>''']] /TFDS) Rederiet var i hovedsak bare engasjert i lokal trafikk, fram til 1979 da man gikk med i hurtigruten.


Veksten i TFDS illustreres med antall skip i drift. Ved århundreskiftet (1900) var 4 skip i lokal rutefart. 10 år senere økte det til 6, mens det i 1920 var 9 skip i drift. Ved oppstart av 2. verdenskrig hadde TFDS 10 skip i lokal rutefart.


I Finnmark var det [https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Det_Nordenfjeldske_Dampskibselskap '''<u>NFDS</u>'''] og [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420394 '''<u>BDS</u>'''] som etter avtale med staten fra 1872 sto for rutetrafikken. På enkelte ruter, bl a i Varangerfjorden, konkurrerte enkeltstående private skip. Statstøtten var vesentlig for driften. I 1916 ble [https://no.wikipedia.org/wiki/Finnmark_Fylkesrederi_og_Ruteselskap '''<u>Finnmarkens Amtsrederi</u>'''] stiftet. For driften overtok rederiet tre skip fra [https://skipshistorie.net/Trondheim/TRH110NFDS/Tekster/TRH11000000000001%20historie.htm '''<u>NFDS</u>'''] . Amtsrederiet utviklet seg videre til [https://skipshistorie.net/Hammerfest/HMF100FinnmarkFylkesrederi/Tekster/HMF10000000100000%20skipsliste.htm '''<u>Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap</u>'''] (FFR).




[[Fil:DS Lyngen.jpg|424x424pk]]    [[Fil:DS Tanahorn.jpg|424x424pk]]


<small><br /></small>
<small>[https://skipshistorie.net/Tromso/TRS101TromsFylkesDS/Tekster/TRS10119310100000%20LYNGEN.htm '''<u>DS Lyngen</u>''']. Bygget 1931 ved Trondhjems MV    ___________[https://skipshistorie.net/Hammerfest/HMF100FinnmarkFylkesrederi/Tekster/HMF10019160400000%20TANAHORN.htm '''<u>DS Tanahorn</u>''']. Bygget 1910 ved Nylands MV. Fra NFDS til FFR 1916.<br /></small>


== Kilder ==
== Kilder ==
* Anton M Berthelsen: Passasjerskip langs norskekysten. Skipstegninger i privat eie.
* Anton M Berthelsen: Passasjerskip langs norskekysten. Skipstegninger i privat eie.
* Foto av skipstegninger ved Bergens Sjøfartsmuseums arkiv fra Bergens Mek Verksted.
* Foto av skipstegninger ved Bergens Sjøfartsmuseums arkiv fra Bergens Mek Verksted.
* [https://skipshistorie.net/ Skipshistorie.net]


{{Samkult}}
{{Samkult}}
[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]
[[Kategori:Samferdsel og transport]]
[[Kategori:Sjøfart]]
[[Kategori:Sjøfart]]
[[Kategori:Fartøy]]
[[Kategori:Fartøy]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1626827...1864944»

Navigasjonsmeny