322 962
redigeringer
Passasjerskip langs norskekysten: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Passasjerskip langs norskekysten (vis kilde)
Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:08
, 21. apr. 2023Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»
m (→Oslofjorden) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport») |
||
| (40 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:DS FlostaTegning.jpg|miniatyr|300x300pk|<small>'''[[Passasjerskip langs norskekysten#Lokalruter I Aust-Agder|<u>DS Flosta</u>]]''' i rute Tvedestrand-Arendal.</small>]] | |||
[[Fil:DS | '''[[Passasjerskip langs norskekysten|Passasjerskip]]''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]]. | ||
'''Passasjerskip''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]]. | Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre. Artikkelen fokuserer på skipene, og er supplement til artikkelen om [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden</u>]]. | ||
Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre . | |||
Tegningene gir et representativt bilde av passasjerskip langs norskekysten i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]]. Skip på [[Passasjerskip på innenlandske vannveier|innenlandske vannveier]] er gjenstand for egen artikkel. | |||
Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun | Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun papiroriginal. | ||
== Oslofjorden == | == Oslofjorden == | ||
=== Indre Oslofjord === | === Indre Oslofjord === | ||
Første halvdel av 1900-tallet var det omfattende båttrafikk mellom [[Oslo havn]] ([[Pipervika]]), og de nærmeste øyer som [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]], [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] m fl. Denne trafikken er godt beskrevet i artikkelen om [[Fjordbåttrafikken i [[Oslofjorden]]]]. Båtene i denne trafikken er også omtalt som "[[Pappabåtene|Pappa-båtene]]". <blockquote>Utdypende artikkel: <u>[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden|Fjordbåttrafikken i Osl]]</u>[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden|ofjorden]] </blockquote> | |||
[[Fil:Ceres.jpg|alt=|venstre|300x300pk]] | [[Fil:Ceres.jpg|alt=|venstre|300x300pk]] | ||
[[Fil:DS_Kongshavn.jpeg|alt=|300x300pk]] | [[Fil:DS_Kongshavn.jpeg|alt=|300x300pk]] | ||
| Linje 91: | Linje 90: | ||
== Agder == | == Agder == | ||
[[ | [[Fil:Brevik havn postkort.png|miniatyr|<sub>Omstigning/-lastning mellom [[Brevikbanen]] og [[Brevikruta]] på havna i [[Brevik]] på et postkort datert 30. desember 1903</sub>. <sub>Foto: Norsk Folkemuseum</sub>|alt=]] | ||
Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. [[Brevik]] og [[Kristiansand]] var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. [[Brevikruta]] var å oppfatte som en forlengelse av [[Vestfoldbanen]], etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD). DSD var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra [[Ryfylke]]. | |||
<blockquote>Utdypende artikkel: [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige</u>]], </blockquote> | <blockquote>Utdypende artikkel: [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige</u>]], </blockquote> | ||
=== Arendal Dampskipsselskap (ADS) === | === Arendal Dampskipsselskap (ADS) === | ||
<blockquote>Utdypende artikkel: <u>[https://www.dagbakka.no/artikler/arendals-dampskibsselskab Arendals Dampskibsselskab]</u></blockquote>Rederiet ble etablert i [[1857]], og kom for alvor inn i Kystpostruten på 1870-tallet. Det varte fram til rundt 1960, med en kortvarig overgang til mest godslast. Passasjertrafikken med kystruteskip gikk samtidig over til vegtransport, bl a fordi personbilkjøp ble fritt fra [[1961]]. ADS etablerte seg som buss-selskap allerede på [[1930-tallet]]. Noe som fortsatte lenge etter engasjementet i kystfart opphørte. | [[Bilde:I Leden.jpg|thumb|263x263px|<small>DS Kristiansand og DS Brevik fra ADS møtes i leden. Tegning av AM Berthelsen fra 1943.</small>]]<blockquote>Utdypende artikkel: <u>[https://www.dagbakka.no/artikler/arendals-dampskibsselskab Arendals Dampskibsselskab]</u></blockquote>Rederiet ble etablert i [[1857]], og kom for alvor inn i Kystpostruten på 1870-tallet. Det varte fram til rundt 1960, med en kortvarig overgang til mest godslast. Passasjertrafikken med kystruteskip gikk samtidig over til vegtransport, bl a fordi personbilkjøp ble fritt fra [[1961]]. ADS etablerte seg som buss-selskap allerede på [[1930-tallet]]. Noe som fortsatte lenge etter engasjementet i kystfart opphørte. | ||
[[Fil:DS_Anemone.jpg|alt=|venstre|424x424px|<small>'''DS Anemone'''. Bygget som yacht 1887 i Paisley, Glasgow,</small>]] | [[Fil:DS_Anemone.jpg|alt=|venstre|424x424px|<small>'''DS Anemone'''. Bygget som yacht 1887 i Paisley, Glasgow,</small>]] | ||
| Linje 144: | Linje 147: | ||
==== Risør - Tvedestrand ==== | ==== Risør - Tvedestrand ==== | ||
Tvedestrands-fjorden med øyene hadde tett lokalbåttrafikk. Tvedestrand Dampskibsselskab trafikkerte også rute mellom [[Tvedestrand]] og Arendal. | Tvedestrands-fjorden med øyene hadde tett lokalbåttrafikk. Tvedestrand Dampskibsselskab trafikkerte også rute mellom [[Tvedestrand]] og Arendal. | ||
'''DS Kvik''', som gikk i rute mellom Risør og Tvedestrand fra 1867 til ca 1920, er presentert i artikkelen [[Passasjerskip på innenlandske vannveier#Mj.C3.B8sa|<u>Passasjerskip på innenlandske vannveier</u>]], som [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/159-ms-kvik <u>MS Kvik på Mjøsa</u>]. Den ble ombygget til motorskip og overført dit 1925. | |||
| Linje 256: | Linje 262: | ||
Veteranskipet '''[[DS «Stord»|<u>DS Stord</u>]]''' var bygget 1913 i Laxevaag. Så/ser nøyaktig ut som DS Rosendal, og med samme innredning. DS Stord var/er 4' 6" lenger. | Veteranskipet '''[[DS «Stord»|<u>DS Stord</u>]]''' var bygget 1913 i Laxevaag. Så/ser nøyaktig ut som DS Rosendal, og med samme innredning. DS Stord var/er 4' 6" lenger. | ||
== Hurtigruten == | == Hurtigruten i dampskipsalderen == | ||
Hurtigruten har en lang historie, med mange rederier involvert. Første dampskip mot nord var DS Prinds Gustav, i rute for postvesenet mellom Trondheim og Hammerfest i 1838. Rutenettet ble gradvis utvidet og nådde Vadsø i 1853. Sør-Varanger fikk sporadiske anløp året etter. Fra 1850-tallet kom de nydannede private rederier, som Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS), med i trafikken mot nord. <blockquote>Utdypende artikkel: [https://nn.wikipedia.org/wiki/Det_Bergenske_Dampskibsselskab <u>Det Bergenske Dampskipsselskap</u>] </blockquote><blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Vesteraalens_Dampskibsselskab <u>Vesteraalens Dampskipsselskap</u>]</blockquote><blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Nordenfjeldske_Dampskibsselskab <u>Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap</u>] </blockquote> <blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigruten#Hurtigruterederier_gjennom_tidene <u>Historisk oversikt over rederier i Hurtigruten</u>] </blockquote> | '''<u>[[Hurtigruten]]</u>''' har en lang historie, med mange rederier involvert. Første dampskip mot nord var DS Prinds Gustav, i rute for postvesenet mellom Trondheim og Hammerfest i 1838. Rutenettet ble gradvis utvidet og nådde Vadsø i 1853. Sør-Varanger fikk sporadiske anløp året etter. Fra 1850-tallet kom de nydannede private rederier, som Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS), med i trafikken mot nord. <blockquote>Utdypende artikkel: [https://nn.wikipedia.org/wiki/Det_Bergenske_Dampskibsselskab <u>Det Bergenske Dampskipsselskap</u>] </blockquote><blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Vesteraalens_Dampskibsselskab <u>Vesteraalens Dampskipsselskap</u>]</blockquote><blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Nordenfjeldske_Dampskibsselskab <u>Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap</u>] </blockquote> <blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigruten#Hurtigruterederier_gjennom_tidene <u>Historisk oversikt over rederier i Hurtigruten</u>] </blockquote> | ||
Uttrykket "hurtigrute" ble først benyttet i en annonse for BDS i 1872. Men det ble Vesteraalens Dampskibsselskab som etablerte den første hurtigrute Trondheim - Tromsø/Hammerfest i 1893. Kjennetegnet var få og direkte anløp og seiling om natten. Siden ble er samarbeid med BDS og NFDS om rutebetjeningen etablert, slik at rutefrekvensen ble stabil. <blockquote>Utdypende artikkel: [[Hurtigruten fram til 1964|<u>Hurtigruten fram til 1964</u>]] </blockquote>[[Fil:DS Vesteraalen.jpg|380x380pk]]<small>'''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABVesteraalen%C2%BB <u>DS Vesteraalen</u>]'''. 1.ste skip i hurtigruten. Bygget Akers MV 1891</small> | Uttrykket "hurtigrute" ble først benyttet i en annonse for BDS i 1872. Men det ble Vesteraalens Dampskibsselskab som etablerte den første hurtigrute Trondheim - Tromsø/Hammerfest i 1893. Kjennetegnet var få og direkte anløp og seiling om natten. Siden ble er samarbeid med BDS og NFDS om rutebetjeningen etablert, slik at rutefrekvensen ble stabil. <blockquote>Utdypende artikkel: [[Hurtigruten fram til 1964|<u>Hurtigruten fram til 1964</u>]] </blockquote>[[Fil:DS Vesteraalen.jpg|380x380pk]]<small>'''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABVesteraalen%C2%BB <u>DS Vesteraalen</u>]'''. 1.ste skip i hurtigruten. Bygget Akers MV 1891</small> | ||
| Linje 266: | Linje 272: | ||
[[Fil:DS Midnattsol.jpg|537x537pk]] [[Fil:DS Nordstjernen.jpg|537x537pk]] | |||
| | <small>[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABMidnatsol%C2%BB '''DS Midnatsol'''] (BDS). Bygget 1910 v Bergens MV __________ ________ [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABNordstjernen%C2%BB '''DS Nordstjernen'''] (BDS). Bygget 1937 ved Fredrikstad MV</small> | ||
[[Fil:DS Kong Harald.jpg|537x537pk]] [[Fil:DS Dronning Maud 1925.jpg|537x537pk]] | |||
<small>[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABKong_Harald%C2%BB '''DS Kong Harald'''] (NFDS). Bygget 1890 i Getsemünde. __________________ __[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABDronning_Maud%C2%BB '''DS Dronning Maud'''] (NFDS). Bygget 1925 ved Fredrikstad MV</small> | |||
[[Fil:DS Prinsesse Ragnhild.jpg|537x537pk]] [[Fil:DS Lofoten.jpg|537x537pk]] | |||
<small>[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABPrinsesse_Ragnhild%C2%BB '''DS Prinsesse Ragnhild'''] (NFDS). Bygget 1931 ved Fredrikstad MV. __________[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABLofoten%C2%BB '''DS Lofoten'''] (VDS). Bygget 1932 ved Fredrikstad MV</small> | |||
== Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane == | == Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane == | ||
| Linje 395: | Linje 412: | ||
=== Indre Trondheimsfjord === | === Indre Trondheimsfjord === | ||
Det første dampskip på indre Trondheimsfjord var hjulskipet DS Nidelven i 1850. Trafikkgrunnlaget var lite , og skipet ble solgt 1853. Men to år senere ble Indherreds Dampskibsselskab etablert i Levanger. Deres første skip, '''<u>[https://strindahistorielag.no/wiki/index.php/DS_Innherred DS Indherred]</u>''' fra 1856, fikk være alene om ruten Trondheim-Levenger-Steinkjer til 1865. Da kom Steinkjær Dampskibsselskab med sitt propelldrevne [https://www.steinkjerleksikonet.no/ds_kong_oscar '''<u>DS Kong Oscar</u>''']. Konkurransen ble hard mellom selskapene fram til et organisert samarbeid ble innledet i 1896. i 1900 ble det sammenslåing til ett selskap, [[Innherreds Aktie Dampskibsselskab|<u>Innherreds Aktie Dampskibsselskab</u>]]. I 1910 ble rutevirksomheten utvidet til en kystrute fra Steinkjer til Møre-byene, Bergen, Stavanger og Sandnes. Denne ble opprettholdt til etter andre verdenskrig. '''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABHavda%C2%BB_(1881) <u>DS Havda</u>]''' gikk i kystruten Steinkjer- Sandnes, og ble utsatt for [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABHavda%C2%BB_(1881) alliert <u>bombeangrep i 1944</u>] | Det første dampskip på indre Trondheimsfjord var hjulskipet DS Nidelven i 1850. Trafikkgrunnlaget var lite , og skipet ble solgt 1853. Men to år senere ble Indherreds Dampskibsselskab etablert i Levanger. Deres første skip, '''<u>[https://strindahistorielag.no/wiki/index.php/DS_Innherred DS Indherred]</u>''' fra 1856, fikk være alene om ruten Trondheim-Levenger-Steinkjer til 1865. Da kom Steinkjær Dampskibsselskab med sitt propelldrevne [https://www.steinkjerleksikonet.no/ds_kong_oscar '''<u>DS Kong Oscar</u>''']. Indtrøndelagens Dampbaadsamlag kom til 1889 med [https://skipshistorie.net/Steinkjer/STR101InnherredAktieDS/Tekster/STR10118890200000%20INDTRONDEREN.htm '''<u>DS Indtrønderen</u>'''] (senere [[Passasjerskip langs norskekysten#Ofoten|<u>''DS Skogøy''</u>]]). Konkurransen ble hard mellom selskapene fram til et organisert samarbeid ble innledet i 1896. i 1900 ble det sammenslåing til ett selskap, [[Innherreds Aktie Dampskibsselskab|<u>Innherreds Aktie Dampskibsselskab</u>]]. I 1910 ble rutevirksomheten utvidet til en kystrute fra Steinkjer til Møre-byene, Bergen, Stavanger og Sandnes. Denne ble opprettholdt til etter andre verdenskrig. '''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABHavda%C2%BB_(1881) <u>DS Havda</u>]''' gikk i kystruten Steinkjer- Sandnes, og ble utsatt for [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABHavda%C2%BB_(1881) alliert <u>bombeangrep i 1944</u>] | ||
| Linje 452: | Linje 469: | ||
=== Helgeland === | === Helgeland === | ||
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102108078?page=1 '''<u>Det Helgelandske Dampskibsselskab</u>'''] ble etablert 1867. Selskapets formål var dampskipsdrift i Vefsn, Ranafjorden og øygruppene utenfor. Første skip, [https://skipshistorie.net/Sandnessjoen/SNS103Helgelandske/Tekster/SNS10318670100000%20HELGELAND.htm '''<u>DS Helgeland</u>'''] , ble levert i desember samme år. Fram mot 1. verdenskrig ble flåten gradvis utvidet til 5 dampskip med hjemsted i Sandnessjøen. I Brønnøysund og Bindalen ble behovet for lokal rutevirksomhet vekket noe senere. Der ble [https://torghatten.no/om-torghatten/historikk/ <u>'''Torghatten Dampskibsselskab'''</u>] etablert i 1878, med kjøpet av [https://www.torghatten.no/tidslinje/starten-article169-941.html '''<u>DS Torghatten</u>''']. | [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102108078?page=1 '''<u>Det Helgelandske Dampskibsselskab</u>'''] ble etablert 1867. Selskapets formål var dampskipsdrift i Vefsn, Ranafjorden og øygruppene utenfor. Første skip, [https://skipshistorie.net/Sandnessjoen/SNS103Helgelandske/Tekster/SNS10318670100000%20HELGELAND.htm '''<u>DS Helgeland</u>'''] , ble levert i desember samme år. Fram mot 1. verdenskrig ble flåten gradvis utvidet til 5 dampskip med hjemsted i Sandnessjøen. I Brønnøysund og Bindalen ble behovet for lokal rutevirksomhet vekket noe senere. Der ble [https://torghatten.no/om-torghatten/historikk/ <u>'''Torghatten Dampskibsselskab'''</u>] etablert i 1878, med kjøpet av [https://www.torghatten.no/tidslinje/starten-article169-941.html '''<u>DS Torghatten</u>''']. | ||
[[Fil:DS VegtindTegning.jpg|venstre|miniatyr|358x358pk|'''[https://skipshistorie.net/Bronnoysund/BRN104TorghattenTrafikkselskap/Tekster/BRN10419120100000%20VEGTIND.htm <u>DS Vegtind</u>]'''.Bygd 1908 ved Christiansands MV.<small>Her tegnet ved kai i Brønnøysund.</small>]] | |||
[[Fil:DS Vegtind.jpg|424x424pk]] | |||
[[Fil:Ds Ranen.jpg|424x424pk]] [[Fil:DS Vefsen.jpg|424x424pk]] | |||
<small>'''[https://skipshistorie.net/Sandnessjoen/SNS103Helgelandske/Tekster/SNS10319170100000%20RANEN.htm <u>DS Ranen</u>]'''. Bygget 1918 ved Storviks Verksted Kristiansund. ___'''[https://skipshistorie.net/Sandnessjoen/SNS103Helgelandske/Tekster/SNS10319100100000%20VEFSEN.htm <u>DS Vefsen</u>]'''. Bygget 1910 ved Akers MV</small> | <small>'''[https://skipshistorie.net/Sandnessjoen/SNS103Helgelandske/Tekster/SNS10319170100000%20RANEN.htm <u>DS Ranen</u>]'''. Bygget 1918 ved Storviks Verksted Kristiansund. ___'''[https://skipshistorie.net/Sandnessjoen/SNS103Helgelandske/Tekster/SNS10319100100000%20VEFSEN.htm <u>DS Vefsen</u>]'''. Bygget 1910 ved Akers MV</small> | ||
| Linje 494: | Linje 512: | ||
[[Fil:DS Hammerø.jpg|300x300pk]] <small>[https://skipshistorie.net/Bodo/BOD100SaltensDS/Tekster/BOD10019140100000%20HAMMERO.htm '''<u>DS Hammerø</u>'''] (ex [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABVikingen%C2%BB_(1865) DS <u>Vikingen</u>]). Bygget 1865 ved Nylands Verksted</small>. | [[Fil:DS Hammerø.jpg|300x300pk]] <small>[https://skipshistorie.net/Bodo/BOD100SaltensDS/Tekster/BOD10019140100000%20HAMMERO.htm '''<u>DS Hammerø</u>'''] (ex [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABVikingen%C2%BB_(1865) DS <u>Vikingen</u>]). Bygget 1865 ved Nylands Verksted</small>. | ||
=== Ofoten === | |||
'''[https://no.wikipedia.org/wiki/Ofotens_Dampskibsselskab <u>Ofotens Dampskibsselskab</u>]''' (ODS) ble grunnlagt 1912 i Narvik. Formålet var å drive lokaltrafikk på Ofotfjorden, og i 1914 fikk rederiet sitt første skip, [https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019140200000%20BAROY.htm '''<u>DS Barøy</u>''']. I 1936 kom ODS inn i <u>[[Passasjerskip langs norskekysten#Hurtigruten|Hurtigruten]]</u> med skipet [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABNordnorge%C2%BB '''<u>DS Nordnorge</u>'''], etter at skipet fra 1924 betjente ruten Narvik-Trondhjem. | |||
[[Fil:DS Barøy.jpg|424x424pk]] [[Fil:DS Skogøy.jpg|424x424pk]] | |||
<small>[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019140200000%20BAROY.htm '''<u>DS Barøy</u>'''] (I). Bygget 1914 ved Akers MV. ________ [https://skipshistorie.net/Steinkjer/STR101InnherredAktieDS/Tekster/STR10118890200000%20INDTRONDEREN.htm '''<u>DS Skogøy.</u>'''] (ex [https://www.steinkjerleksikonet.no/ds_indtronderen '''<u>DS Indtrønderen</u>''']). Bygget 1889 v Akers MV.</small> | |||
[[Fil:DS Nordnorge1924.jpg|380x380pk]] <small>[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019240200000%20NORDNORGE.htm '''<u>DS Nordnorge</u>''']. Bygd 1924 v Trondhjems MV. .</small> | |||
=== Vesterålen === | |||
'''[https://no.wikipedia.org/wiki/Vesteraalens_Dampskibsselskab <u>Vesteraalens Dampskibsselskab</u>]''' (VDS) ble stiftet 1881 på Stokmarknes i Nordland fylke. Da ble rederiets første skip, '''[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10018810100000%20VESTERAALEN.htm <u>DS Vesteraalen</u>]''' fra 1865 (tidligere [https://skipshistorie.net/Arendal/ARN%20751%20ADS/ARN75118650100000%20ARENDAL.htm <u>'''DS Arendal'''</u>]), kjøpt fra [[Passasjerskip langs norskekysten#Arendal Dampskipsselskap|<u>ADS</u>]]. Det ble solgt 1890. VDS startet så den første [[Passasjerskip langs norskekysten#Hurtigruten|<u>Hurtigruten</u>]] i 1893 med det nye skipet [https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10018910100000%20VESTERAALEN.htm '''<u>DS Vesteraalen</u>'''] innkjøpt to år før. Tegning av dette skipet, [[Passasjerskip langs norskekysten#Hurtigruten|finner du her.]] | |||
Selv om VDS er mest kjent for sin rolle i Hurtigruten, var utgangpunktet for selskapet lokal rutefart i Vesterålen og Lofoten. | |||
[[Fil:DS Risøsund.jpg|424x424pk]] [[Fil:DS Børøysund1908.jpg|424x424pk]] | |||
<small>'''[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019040100000%20RISOSUND.htm <u>DS Risøsund</u>]'''. Bygget 1904 ved Kristiansand MV</small>. __ <small>'''<u>[[Børøysund (passasjerfartøy 1908)|DS Børøysund]]</u>'''. (ex [https://www.skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019250100000%20BOROYSUND.htm <u>DS Skjergard, ex DS Odin</u>]). Bygd 1908 v Trondhjems MV.</small> | |||
'''[https://norsk-fartoyvern.no/fartoy/boroysund/ <u>DS Børøysund</u>]''' er i dag et veteranskip med stasjonering i Oslo Havn. | |||
[[Fil:DS Mosken1915.jpg|424x424pk]] [[Fil:DS Mosken1924.jpg|424x424pk]] | |||
<small>[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019150100000%20MOSKEN.htm '''<u>DS Mosken</u>''']. Bygd 1915 ved Akers MV. Grunnstøtt og sunket 1921.__'''[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019240100000%20MOSKEN.htm <u>DS Mosken.</u>]''' Bygget 1924 ved Trosvik MV, Brevik.</small> | |||
== Fylkesrederiene i Troms og Finnmark == | |||
<blockquote> | |||
Utdypende artikkel: [https://skipshistorie.net/Tromso/TRS101TromsFylkesDS/Tekster/TRS10100000000001%20historie.htm '''Troms Fylkes Dampskibsselskab'''] | |||
Utdypende artikkel: [https://skipshistorie.net/Hammerfest/HMF100FinnmarkFylkesrederi/Tekster/HMF10000000100000%20skipsliste.htm '''<u>Finnmark Fylkesrederi</u>''']</blockquote> | |||
Statens hjuldamper [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABPrinds_Gustav%C2%BB '''<u>Prinds Gustav</u>'''] seilte i rute på Nord-Norge fra Trondheim fra 1838. Seilingene gikk til Tromsø 7 måneder i året og til Hammerfest resterende 5 måneder. Når de private rederier, som BDS og NFDS, kom til rundt 1860, ble dette rutemønster opprettholdt. Behovet for lokal rutefart ble motiverende for dannelse av egne dampskipsselskap tidlig klart i Troms, hvor man inviterte til aksjetegning for et fylkesdekkende selskap i 1866. Anskaffelsen av det første skipet, [https://skipshistorie.net/Tromso/TRS101TromsFylkesDS/Tekster/TRS10118670100000%20TROMSO.htm '''<u>DS Tromsø</u>'''], ble opptakten til [[Troms Fylkes Dampskipsselskap|'''<u>Troms Fylkes DS</u>''']] /TFDS) Rederiet var i hovedsak bare engasjert i lokal trafikk, fram til 1979 da man gikk med i hurtigruten. | |||
Veksten i TFDS illustreres med antall skip i drift. Ved århundreskiftet (1900) var 4 skip i lokal rutefart. 10 år senere økte det til 6, mens det i 1920 var 9 skip i drift. Ved oppstart av 2. verdenskrig hadde TFDS 10 skip i lokal rutefart. | |||
I Finnmark var det [https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Det_Nordenfjeldske_Dampskibselskap '''<u>NFDS</u>'''] og [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420394 '''<u>BDS</u>'''] som etter avtale med staten fra 1872 sto for rutetrafikken. På enkelte ruter, bl a i Varangerfjorden, konkurrerte enkeltstående private skip. Statstøtten var vesentlig for driften. I 1916 ble [https://no.wikipedia.org/wiki/Finnmark_Fylkesrederi_og_Ruteselskap '''<u>Finnmarkens Amtsrederi</u>'''] stiftet. For driften overtok rederiet tre skip fra [https://skipshistorie.net/Trondheim/TRH110NFDS/Tekster/TRH11000000000001%20historie.htm '''<u>NFDS</u>'''] . Amtsrederiet utviklet seg videre til [https://skipshistorie.net/Hammerfest/HMF100FinnmarkFylkesrederi/Tekster/HMF10000000100000%20skipsliste.htm '''<u>Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap</u>'''] (FFR). | |||
[[Fil:DS Lyngen.jpg|424x424pk]] [[Fil:DS Tanahorn.jpg|424x424pk]] | |||
<small><br /></small> | <small>[https://skipshistorie.net/Tromso/TRS101TromsFylkesDS/Tekster/TRS10119310100000%20LYNGEN.htm '''<u>DS Lyngen</u>''']. Bygget 1931 ved Trondhjems MV ___________[https://skipshistorie.net/Hammerfest/HMF100FinnmarkFylkesrederi/Tekster/HMF10019160400000%20TANAHORN.htm '''<u>DS Tanahorn</u>''']. Bygget 1910 ved Nylands MV. Fra NFDS til FFR 1916.<br /></small> | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Anton M Berthelsen: Passasjerskip langs norskekysten. Skipstegninger i privat eie. | * Anton M Berthelsen: Passasjerskip langs norskekysten. Skipstegninger i privat eie. | ||
* Foto av skipstegninger ved Bergens Sjøfartsmuseums arkiv fra Bergens Mek Verksted. | * Foto av skipstegninger ved Bergens Sjøfartsmuseums arkiv fra Bergens Mek Verksted. | ||
* [https://skipshistorie.net/ Skipshistorie.net] | |||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
[[Kategori:Samferdsel og | [[Kategori:Samferdsel og transport]] | ||
[[Kategori:Sjøfart]] | [[Kategori:Sjøfart]] | ||
[[Kategori:Fartøy]] | [[Kategori:Fartøy]] | ||