Passasjerskip langs norskekysten: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Passasjerskip langs norskekysten (vis kilde)

Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:08

2 967 byte lagt til ,  21. apr. 2023
m
Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»
 
(22 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
[[Fil:DS FlostaTegning.jpg|miniatyr|300x300pk|<small>'''[[Passasjerskip langs norskekysten#Lokalruter I Aust-Agder|<u>DS Flosta</u>]]''' i rute Tvedestrand-Arendal.</small>]]
[[Fil:DS FlostaTegning.jpg|miniatyr|300x300pk|<small>DS Flosta i rute Tvedestrand-Arendal.</small>]]
'''[[Passasjerskip langs norskekysten|Passasjerskip]]''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].  
'''Passasjerskip''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].  
Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av  passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre. Artikkelen fokuserer på skipene, og er supplement til artikkelen om [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden</u>]].  
Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av  passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre . Tegningene vises i denne artikkelen.  


Samlingen gir et representativt bilde av passasjerskip langs norskekysten i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]].  
Tegningene gir et representativt bilde av passasjerskip langs norskekysten i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]]. Skip på [[Passasjerskip på innenlandske vannveier|innenlandske vannveier]] er gjenstand for egen artikkel.  


Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun papirorginal.
Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun papiroriginal.


== Oslofjorden ==
== Oslofjorden ==


=== Indre Oslofjord ===
=== Indre Oslofjord ===
I perioden var det det omfattende båttrafikk mellom [[Oslo havn]] ([[Pipervika]]), og de nærmeste øyer som [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]], [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] m fl. Denne trafikken er godt beskrevet i artikkelen om [[Fjordbåttrafikken i [[Oslofjorden]]]]. Båtene i denne trafikken er også omtalt som "[[Pappabåtene|Pappa-båtene]]".  <blockquote>Utdypende artikkel: <u>[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden|Fjordbåttrafikken i Osl]]</u>[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden|ofjorden]]  </blockquote>
Første halvdel av 1900-tallet var det omfattende båttrafikk mellom [[Oslo havn]] ([[Pipervika]]), og de nærmeste øyer som [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]], [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] m fl. Denne trafikken er godt beskrevet i artikkelen om [[Fjordbåttrafikken i [[Oslofjorden]]]]. Båtene i denne trafikken er også omtalt som "[[Pappabåtene|Pappa-båtene]]".  <blockquote>Utdypende artikkel: <u>[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden|Fjordbåttrafikken i Osl]]</u>[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden|ofjorden]]  </blockquote>
[[Fil:Ceres.jpg|alt=|venstre|300x300pk]]
[[Fil:Ceres.jpg|alt=|venstre|300x300pk]]
[[Fil:DS_Kongshavn.jpeg|alt=|300x300pk]]
[[Fil:DS_Kongshavn.jpeg|alt=|300x300pk]]
Linje 91: Linje 90:


== Agder  ==
== Agder  ==
Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. [[Brevik]] og [[Kristiansand]] var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. Brevikruta var å oppfatte som en forlengelse av [[Vestfoldbanen]], etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD). DSD var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra [[Ryfylke]].  
[[Fil:Brevik havn postkort.png|miniatyr|<sub>Omstigning/-lastning mellom [[Brevikbanen]] og [[Brevikruta]] på havna i [[Brevik]] på et postkort datert 30. desember 1903</sub>.  <sub>Foto: Norsk Folkemuseum</sub>|alt=]]
Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. [[Brevik]] og [[Kristiansand]] var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. [[Brevikruta]] var å oppfatte som en forlengelse av [[Vestfoldbanen]], etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD). DSD var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra [[Ryfylke]].  


<blockquote>Utdypende artikkel: [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige</u>]],  </blockquote>
<blockquote>Utdypende artikkel: [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige</u>]],  </blockquote>


=== Arendal Dampskipsselskap (ADS) ===
=== Arendal Dampskipsselskap (ADS) ===
<blockquote>[[Bilde:I Leden.jpg|thumb|263x263px|<small>DS Kristiansand og DS Brevik fra ADS møtes i leden. Tegning av AM Berthelsen fra 1943.</small>]]Utdypende artikkel:  <u>[https://www.dagbakka.no/artikler/arendals-dampskibsselskab Arendals Dampskibsselskab]</u></blockquote>Rederiet ble etablert i [[1857]], og kom for alvor inn i Kystpostruten på 1870-tallet. Det varte fram til rundt 1960, med en kortvarig overgang til mest godslast. Passasjertrafikken med kystruteskip gikk samtidig over til vegtransport, bl a fordi personbilkjøp ble fritt fra [[1961]]. ADS etablerte seg som buss-selskap allerede på [[1930-tallet]]. Noe som fortsatte lenge etter engasjementet i kystfart opphørte.
[[Bilde:I Leden.jpg|thumb|263x263px|<small>DS Kristiansand og DS Brevik fra ADS møtes i leden. Tegning av AM Berthelsen fra 1943.</small>]]<blockquote>Utdypende artikkel:  <u>[https://www.dagbakka.no/artikler/arendals-dampskibsselskab Arendals Dampskibsselskab]</u></blockquote>Rederiet ble etablert i [[1857]], og kom for alvor inn i Kystpostruten på 1870-tallet. Det varte fram til rundt 1960, med en kortvarig overgang til mest godslast. Passasjertrafikken med kystruteskip gikk samtidig over til vegtransport, bl a fordi personbilkjøp ble fritt fra [[1961]]. ADS etablerte seg som buss-selskap allerede på [[1930-tallet]]. Noe som fortsatte lenge etter engasjementet i kystfart opphørte.




Linje 146: Linje 147:
==== Risør - Tvedestrand ====
==== Risør - Tvedestrand ====
Tvedestrands-fjorden med øyene hadde tett lokalbåttrafikk. Tvedestrand Dampskibsselskab trafikkerte også rute mellom [[Tvedestrand]] og Arendal.
Tvedestrands-fjorden med øyene hadde tett lokalbåttrafikk. Tvedestrand Dampskibsselskab trafikkerte også rute mellom [[Tvedestrand]] og Arendal.
'''DS Kvik''', som gikk i rute mellom Risør og Tvedestrand fra 1867 til ca 1920, er presentert i artikkelen [[Passasjerskip på innenlandske vannveier#Mj.C3.B8sa|<u>Passasjerskip på innenlandske vannveier</u>]], som [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/159-ms-kvik <u>MS Kvik på Mjøsa</u>]. Den ble ombygget til motorskip og overført dit 1925.




Linje 258: Linje 262:
Veteranskipet '''[[DS «Stord»|<u>DS Stord</u>]]''' var bygget 1913 i Laxevaag. Så/ser nøyaktig ut som DS Rosendal, og med samme innredning. DS Stord var/er 4' 6" lenger.
Veteranskipet '''[[DS «Stord»|<u>DS Stord</u>]]''' var bygget 1913 i Laxevaag. Så/ser nøyaktig ut som DS Rosendal, og med samme innredning. DS Stord var/er 4' 6" lenger.


== Hurtigruten ==
== Hurtigruten i dampskipsalderen ==
'''<u>[[Hurtigruten]]</u>''' har en lang historie, med mange rederier involvert. Første  dampskip mot nord var DS Prinds Gustav, i rute for postvesenet mellom Trondheim og Hammerfest i 1838. Rutenettet ble gradvis utvidet og nådde Vadsø i 1853. Sør-Varanger fikk sporadiske anløp året etter. Fra 1850-tallet kom de nydannede private rederier, som Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS), med i trafikken mot nord.  <blockquote>Utdypende artikkel: [https://nn.wikipedia.org/wiki/Det_Bergenske_Dampskibsselskab <u>Det Bergenske Dampskipsselskap</u>]  </blockquote><blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Vesteraalens_Dampskibsselskab <u>Vesteraalens Dampskipsselskap</u>]</blockquote><blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Nordenfjeldske_Dampskibsselskab <u>Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap</u>]            </blockquote>  <blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigruten#Hurtigruterederier_gjennom_tidene <u>Historisk oversikt over rederier i Hurtigruten</u>]  </blockquote>   
'''<u>[[Hurtigruten]]</u>''' har en lang historie, med mange rederier involvert. Første  dampskip mot nord var DS Prinds Gustav, i rute for postvesenet mellom Trondheim og Hammerfest i 1838. Rutenettet ble gradvis utvidet og nådde Vadsø i 1853. Sør-Varanger fikk sporadiske anløp året etter. Fra 1850-tallet kom de nydannede private rederier, som Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS), med i trafikken mot nord.  <blockquote>Utdypende artikkel: [https://nn.wikipedia.org/wiki/Det_Bergenske_Dampskibsselskab <u>Det Bergenske Dampskipsselskap</u>]  </blockquote><blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Vesteraalens_Dampskibsselskab <u>Vesteraalens Dampskipsselskap</u>]</blockquote><blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Nordenfjeldske_Dampskibsselskab <u>Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap</u>]            </blockquote>  <blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigruten#Hurtigruterederier_gjennom_tidene <u>Historisk oversikt over rederier i Hurtigruten</u>]  </blockquote>   
Uttrykket "hurtigrute" ble først benyttet i en annonse for BDS i 1872. Men det ble Vesteraalens Dampskibsselskab som etablerte den første hurtigrute Trondheim  - Tromsø/Hammerfest i 1893. Kjennetegnet var få og direkte anløp og seiling om natten. Siden ble er samarbeid med BDS og NFDS om rutebetjeningen etablert, slik at rutefrekvensen ble stabil.  <blockquote>Utdypende artikkel: [[Hurtigruten fram til 1964|<u>Hurtigruten fram til 1964</u>]]  </blockquote>[[Fil:DS Vesteraalen.jpg|380x380pk]]<small>'''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABVesteraalen%C2%BB <u>DS Vesteraalen</u>]'''. 1.ste skip i hurtigruten. Bygget Akers MV 1891</small>   
Uttrykket "hurtigrute" ble først benyttet i en annonse for BDS i 1872. Men det ble Vesteraalens Dampskibsselskab som etablerte den første hurtigrute Trondheim  - Tromsø/Hammerfest i 1893. Kjennetegnet var få og direkte anløp og seiling om natten. Siden ble er samarbeid med BDS og NFDS om rutebetjeningen etablert, slik at rutefrekvensen ble stabil.  <blockquote>Utdypende artikkel: [[Hurtigruten fram til 1964|<u>Hurtigruten fram til 1964</u>]]  </blockquote>[[Fil:DS Vesteraalen.jpg|380x380pk]]<small>'''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABVesteraalen%C2%BB <u>DS Vesteraalen</u>]'''. 1.ste skip i hurtigruten. Bygget Akers MV 1891</small>   
Linje 268: Linje 272:




{| class="wikitable mw-collapsible"
[[Fil:DS Midnattsol.jpg|537x537pk]]  [[Fil:DS Nordstjernen.jpg|537x537pk]]
!Flere skip i Hurtigruten blir lagt inn etter 1.6.2021
 
|}
<small>[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABMidnatsol%C2%BB '''DS Midnatsol'''] (BDS). Bygget 1910 v Bergens MV    __________  ________ [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABNordstjernen%C2%BB '''DS Nordstjernen'''] (BDS). Bygget 1937 ved Fredrikstad MV</small>
 
 
[[Fil:DS Kong Harald.jpg|537x537pk]]  [[Fil:DS Dronning Maud 1925.jpg|537x537pk]]
 
<small>[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABKong_Harald%C2%BB '''DS Kong Harald'''] (NFDS). Bygget 1890 i Getsemünde.   __________________ __[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABDronning_Maud%C2%BB '''DS Dronning Maud'''] (NFDS). Bygget 1925 ved Fredrikstad MV</small>
 
 
[[Fil:DS Prinsesse Ragnhild.jpg|537x537pk]]  [[Fil:DS Lofoten.jpg|537x537pk]]
 
<small>[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABPrinsesse_Ragnhild%C2%BB '''DS Prinsesse Ragnhild'''] (NFDS). Bygget 1931 ved Fredrikstad MV. __________[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABLofoten%C2%BB '''DS Lofoten'''] (VDS). Bygget 1932 ved Fredrikstad MV</small>
 


== Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane ==
== Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane ==
Linje 515: Linje 530:
[[Fil:DS Risøsund.jpg|424x424pk]]    [[Fil:DS Børøysund1908.jpg|424x424pk]]
[[Fil:DS Risøsund.jpg|424x424pk]]    [[Fil:DS Børøysund1908.jpg|424x424pk]]


<small>'''[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019040100000%20RISOSUND.htm <u>DS Risøsund</u>]'''. Bygget 1904 ved Kristiansand MV</small>. ____ <small>'''<u>[[Børøysund (passasjerfartøy 1908)|DS Børøysund]]</u>'''. (ex [https://www.skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019250100000%20BOROYSUND.htm <u>DS Skjergard, ex DS Odin</u>]). Bygd 1908 v Trondhjems MV.</small>
<small>'''[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019040100000%20RISOSUND.htm <u>DS Risøsund</u>]'''. Bygget 1904 ved Kristiansand MV</small>. __ <small>'''<u>[[Børøysund (passasjerfartøy 1908)|DS Børøysund]]</u>'''. (ex [https://www.skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019250100000%20BOROYSUND.htm <u>DS Skjergard, ex DS Odin</u>]). Bygd 1908 v Trondhjems MV.</small>  
 
'''[https://norsk-fartoyvern.no/fartoy/boroysund/ <u>DS Børøysund</u>]'''  er i dag et veteranskip med stasjonering i Oslo Havn.


[[Fil:DS Mosken1915.jpg|424x424pk]]  [[Fil:DS Mosken1924.jpg|424x424pk]]  
[[Fil:DS Mosken1915.jpg|424x424pk]]  [[Fil:DS Mosken1924.jpg|424x424pk]]  
Linje 521: Linje 538:
<small>[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019150100000%20MOSKEN.htm '''<u>DS Mosken</u>''']. Bygd 1915 ved Akers MV. Grunnstøtt og sunket 1921.__'''[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019240100000%20MOSKEN.htm <u>DS Mosken.</u>]''' Bygget 1924 ved Trosvik MV, Brevik.</small>   
<small>[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019150100000%20MOSKEN.htm '''<u>DS Mosken</u>''']. Bygd 1915 ved Akers MV. Grunnstøtt og sunket 1921.__'''[https://skipshistorie.net/Narvik/NAR100OfotensVesteraalens/Tekster/NAR10019240100000%20MOSKEN.htm <u>DS Mosken.</u>]''' Bygget 1924 ved Trosvik MV, Brevik.</small>   


== Troms og Finnmark ==
== Fylkesrederiene i Troms og Finnmark ==
<blockquote>
<blockquote>
Utdypende artikkel: [https://skipshistorie.net/Tromso/TRS101TromsFylkesDS/Tekster/TRS10100000000001%20historie.htm Troms Fylkes Dampskibsselskab]
Utdypende artikkel: [https://skipshistorie.net/Tromso/TRS101TromsFylkesDS/Tekster/TRS10100000000001%20historie.htm '''Troms Fylkes Dampskibsselskab''']


Utdypende artikkel: [https://skipshistorie.net/Hammerfest/HMF100FinnmarkFylkesrederi/Tekster/HMF10000000100000%20skipsliste.htm Finnmark Fylkesrederi]</blockquote>
Utdypende artikkel: [https://skipshistorie.net/Hammerfest/HMF100FinnmarkFylkesrederi/Tekster/HMF10000000100000%20skipsliste.htm '''<u>Finnmark Fylkesrederi</u>''']</blockquote>
Statens hjuldamper [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABPrinds_Gustav%C2%BB '''<u>Prinds Gustav</u>'''] seilte i rute på Nord-Norge fra Trondheim fra 1838. Seilingene gikk til Tromsø 7 måneder i året og til Hammerfest resterende 5 måneder.  Når de private rederier, som BDS og NFDS, kom til rundt 1860, ble dette rutemønster opprettholdt. Behovet for lokal rutefart ble motiverende for dannelse av egne dampskipsselskap tidlig klart i Troms, hvor man inviterte til aksjetegning for et fylkesdekkende selskap i 1866. Anskaffelsen av det første skipet, [https://skipshistorie.net/Tromso/TRS101TromsFylkesDS/Tekster/TRS10118670100000%20TROMSO.htm '''<u>DS Tromsø</u>'''], ble opptakten til [[Troms Fylkes Dampskipsselskap|'''<u>Troms Fylkes DS</u>''']] /TFDS) Rederiet var i hovedsak bare engasjert i lokal trafikk, fram til 1979 da man gikk med i hurtigruten.  
Statens hjuldamper [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABPrinds_Gustav%C2%BB '''<u>Prinds Gustav</u>'''] seilte i rute på Nord-Norge fra Trondheim fra 1838. Seilingene gikk til Tromsø 7 måneder i året og til Hammerfest resterende 5 måneder.  Når de private rederier, som BDS og NFDS, kom til rundt 1860, ble dette rutemønster opprettholdt. Behovet for lokal rutefart ble motiverende for dannelse av egne dampskipsselskap tidlig klart i Troms, hvor man inviterte til aksjetegning for et fylkesdekkende selskap i 1866. Anskaffelsen av det første skipet, [https://skipshistorie.net/Tromso/TRS101TromsFylkesDS/Tekster/TRS10118670100000%20TROMSO.htm '''<u>DS Tromsø</u>'''], ble opptakten til [[Troms Fylkes Dampskipsselskap|'''<u>Troms Fylkes DS</u>''']] /TFDS) Rederiet var i hovedsak bare engasjert i lokal trafikk, fram til 1979 da man gikk med i hurtigruten.  


Veksten i TFDS illustreres med antall skip i drift. Ved århundreskiftet (1900) var 4 skip i lokal rutefart. 10 år senere økte det til 6, mens det i 1920 var 9 skip i drift. Ved oppstart av 2. verdenskrig hadde TFDS 10 skip i lokal rutefart.
Veksten i TFDS illustreres med antall skip i drift. Ved århundreskiftet (1900) var 4 skip i lokal rutefart. 10 år senere økte det til 6, mens det i 1920 var 9 skip i drift. Ved oppstart av 2. verdenskrig hadde TFDS 10 skip i lokal rutefart.


I Finnmark var det [https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Det_Nordenfjeldske_Dampskibselskap '''<u>NFDS</u>'''] og [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420394 '''<u>BDS</u>'''] som etter avtale med staten fra 1872 sto for rutetrafikken. Fra 1912 var [https://skipshistorie.net/Trondheim/TRH110NFDS/Tekster/TRH11000000000001%20historie.htm '''<u>NFDS</u>'''] alene om det tilbudet.<small><br /></small>
I Finnmark var det [https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Det_Nordenfjeldske_Dampskibselskap '''<u>NFDS</u>'''] og [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420394 '''<u>BDS</u>'''] som etter avtale med staten fra 1872 sto for rutetrafikken. På enkelte ruter, bl a i Varangerfjorden, konkurrerte enkeltstående private skip. Statstøtten var vesentlig for driften. I 1916 ble [https://no.wikipedia.org/wiki/Finnmark_Fylkesrederi_og_Ruteselskap '''<u>Finnmarkens Amtsrederi</u>'''] stiftet. For driften overtok rederiet tre skip fra [https://skipshistorie.net/Trondheim/TRH110NFDS/Tekster/TRH11000000000001%20historie.htm '''<u>NFDS</u>'''] . Amtsrederiet utviklet seg videre til [https://skipshistorie.net/Hammerfest/HMF100FinnmarkFylkesrederi/Tekster/HMF10000000100000%20skipsliste.htm '''<u>Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap</u>'''] (FFR).
 
 
[[Fil:DS Lyngen.jpg|424x424pk]]    [[Fil:DS Tanahorn.jpg|424x424pk]]
 
<small>[https://skipshistorie.net/Tromso/TRS101TromsFylkesDS/Tekster/TRS10119310100000%20LYNGEN.htm '''<u>DS Lyngen</u>''']. Bygget 1931 ved Trondhjems MV    ___________[https://skipshistorie.net/Hammerfest/HMF100FinnmarkFylkesrederi/Tekster/HMF10019160400000%20TANAHORN.htm '''<u>DS Tanahorn</u>''']. Bygget 1910 ved Nylands MV. Fra NFDS til FFR 1916.<br /></small>


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 538: Linje 560:


{{Samkult}}
{{Samkult}}
[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]
[[Kategori:Samferdsel og transport]]
[[Kategori:Sjøfart]]
[[Kategori:Sjøfart]]
[[Kategori:Fartøy]]
[[Kategori:Fartøy]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1627253...1864944»

Navigasjonsmeny