322 969
redigeringer
Passasjerskip langs norskekysten: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Passasjerskip langs norskekysten (vis kilde)
Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:08
, 21. apr. 2023Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»
(→Hurtigruten: Flere hurtigruteskip tatt med) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport») |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:DS FlostaTegning.jpg|miniatyr|300x300pk|<small>'''[[Passasjerskip langs norskekysten#Lokalruter I Aust-Agder|<u>DS Flosta</u>]]''' i rute Tvedestrand-Arendal.</small>]] | [[Fil:DS FlostaTegning.jpg|miniatyr|300x300pk|<small>'''[[Passasjerskip langs norskekysten#Lokalruter I Aust-Agder|<u>DS Flosta</u>]]''' i rute Tvedestrand-Arendal.</small>]] | ||
'''Passasjerskip''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]]. | '''[[Passasjerskip langs norskekysten|Passasjerskip]]''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]]. | ||
Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre . | Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre. Artikkelen fokuserer på skipene, og er supplement til artikkelen om [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden</u>]]. | ||
Tegningene gir et representativt bilde av passasjerskip langs norskekysten i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]]. Skip på [[Passasjerskip på innenlandske vannveier|innenlandske vannveier]] er gjenstand for egen artikkel. | |||
Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun | Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun papiroriginal. | ||
== Oslofjorden == | == Oslofjorden == | ||
=== Indre Oslofjord === | === Indre Oslofjord === | ||
Første halvdel av 1900-tallet var det omfattende båttrafikk mellom [[Oslo havn]] ([[Pipervika]]), og de nærmeste øyer som [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]], [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] m fl. Denne trafikken er godt beskrevet i artikkelen om [[Fjordbåttrafikken i [[Oslofjorden]]]]. Båtene i denne trafikken er også omtalt som "[[Pappabåtene|Pappa-båtene]]". <blockquote>Utdypende artikkel: <u>[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden|Fjordbåttrafikken i Osl]]</u>[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden|ofjorden]] </blockquote> | |||
[[Fil:Ceres.jpg|alt=|venstre|300x300pk]] | [[Fil:Ceres.jpg|alt=|venstre|300x300pk]] | ||
[[Fil:DS_Kongshavn.jpeg|alt=|300x300pk]] | [[Fil:DS_Kongshavn.jpeg|alt=|300x300pk]] | ||
| Linje 91: | Linje 90: | ||
== Agder == | == Agder == | ||
Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. [[Brevik]] og [[Kristiansand]] var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. Brevikruta var å oppfatte som en forlengelse av [[Vestfoldbanen]], etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD). DSD var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra [[Ryfylke]]. | [[Fil:Brevik havn postkort.png|miniatyr|<sub>Omstigning/-lastning mellom [[Brevikbanen]] og [[Brevikruta]] på havna i [[Brevik]] på et postkort datert 30. desember 1903</sub>. <sub>Foto: Norsk Folkemuseum</sub>|alt=]] | ||
Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. [[Brevik]] og [[Kristiansand]] var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. [[Brevikruta]] var å oppfatte som en forlengelse av [[Vestfoldbanen]], etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD). DSD var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra [[Ryfylke]]. | |||
<blockquote>Utdypende artikkel: [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige</u>]], </blockquote> | <blockquote>Utdypende artikkel: [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige</u>]], </blockquote> | ||
=== Arendal Dampskipsselskap (ADS) === | === Arendal Dampskipsselskap (ADS) === | ||
[[Bilde:I Leden.jpg|thumb|263x263px|<small>DS Kristiansand og DS Brevik fra ADS møtes i leden. Tegning av AM Berthelsen fra 1943.</small>]]<blockquote>Utdypende artikkel: <u>[https://www.dagbakka.no/artikler/arendals-dampskibsselskab Arendals Dampskibsselskab]</u></blockquote>Rederiet ble etablert i [[1857]], og kom for alvor inn i Kystpostruten på 1870-tallet. Det varte fram til rundt 1960, med en kortvarig overgang til mest godslast. Passasjertrafikken med kystruteskip gikk samtidig over til vegtransport, bl a fordi personbilkjøp ble fritt fra [[1961]]. ADS etablerte seg som buss-selskap allerede på [[1930-tallet]]. Noe som fortsatte lenge etter engasjementet i kystfart opphørte. | |||
| Linje 146: | Linje 147: | ||
==== Risør - Tvedestrand ==== | ==== Risør - Tvedestrand ==== | ||
Tvedestrands-fjorden med øyene hadde tett lokalbåttrafikk. Tvedestrand Dampskibsselskab trafikkerte også rute mellom [[Tvedestrand]] og Arendal. | Tvedestrands-fjorden med øyene hadde tett lokalbåttrafikk. Tvedestrand Dampskibsselskab trafikkerte også rute mellom [[Tvedestrand]] og Arendal. | ||
'''DS Kvik''', som gikk i rute mellom Risør og Tvedestrand fra 1867 til ca 1920, er presentert i artikkelen [[Passasjerskip på innenlandske vannveier#Mj.C3.B8sa|<u>Passasjerskip på innenlandske vannveier</u>]], som [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/159-ms-kvik <u>MS Kvik på Mjøsa</u>]. Den ble ombygget til motorskip og overført dit 1925. | |||
| Linje 258: | Linje 262: | ||
Veteranskipet '''[[DS «Stord»|<u>DS Stord</u>]]''' var bygget 1913 i Laxevaag. Så/ser nøyaktig ut som DS Rosendal, og med samme innredning. DS Stord var/er 4' 6" lenger. | Veteranskipet '''[[DS «Stord»|<u>DS Stord</u>]]''' var bygget 1913 i Laxevaag. Så/ser nøyaktig ut som DS Rosendal, og med samme innredning. DS Stord var/er 4' 6" lenger. | ||
== Hurtigruten == | == Hurtigruten i dampskipsalderen == | ||
'''<u>[[Hurtigruten]]</u>''' har en lang historie, med mange rederier involvert. Første dampskip mot nord var DS Prinds Gustav, i rute for postvesenet mellom Trondheim og Hammerfest i 1838. Rutenettet ble gradvis utvidet og nådde Vadsø i 1853. Sør-Varanger fikk sporadiske anløp året etter. Fra 1850-tallet kom de nydannede private rederier, som Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS), med i trafikken mot nord. <blockquote>Utdypende artikkel: [https://nn.wikipedia.org/wiki/Det_Bergenske_Dampskibsselskab <u>Det Bergenske Dampskipsselskap</u>] </blockquote><blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Vesteraalens_Dampskibsselskab <u>Vesteraalens Dampskipsselskap</u>]</blockquote><blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Nordenfjeldske_Dampskibsselskab <u>Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap</u>] </blockquote> <blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigruten#Hurtigruterederier_gjennom_tidene <u>Historisk oversikt over rederier i Hurtigruten</u>] </blockquote> | '''<u>[[Hurtigruten]]</u>''' har en lang historie, med mange rederier involvert. Første dampskip mot nord var DS Prinds Gustav, i rute for postvesenet mellom Trondheim og Hammerfest i 1838. Rutenettet ble gradvis utvidet og nådde Vadsø i 1853. Sør-Varanger fikk sporadiske anløp året etter. Fra 1850-tallet kom de nydannede private rederier, som Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS), med i trafikken mot nord. <blockquote>Utdypende artikkel: [https://nn.wikipedia.org/wiki/Det_Bergenske_Dampskibsselskab <u>Det Bergenske Dampskipsselskap</u>] </blockquote><blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Vesteraalens_Dampskibsselskab <u>Vesteraalens Dampskipsselskap</u>]</blockquote><blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Nordenfjeldske_Dampskibsselskab <u>Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap</u>] </blockquote> <blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigruten#Hurtigruterederier_gjennom_tidene <u>Historisk oversikt over rederier i Hurtigruten</u>] </blockquote> | ||
Uttrykket "hurtigrute" ble først benyttet i en annonse for BDS i 1872. Men det ble Vesteraalens Dampskibsselskab som etablerte den første hurtigrute Trondheim - Tromsø/Hammerfest i 1893. Kjennetegnet var få og direkte anløp og seiling om natten. Siden ble er samarbeid med BDS og NFDS om rutebetjeningen etablert, slik at rutefrekvensen ble stabil. <blockquote>Utdypende artikkel: [[Hurtigruten fram til 1964|<u>Hurtigruten fram til 1964</u>]] </blockquote>[[Fil:DS Vesteraalen.jpg|380x380pk]]<small>'''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABVesteraalen%C2%BB <u>DS Vesteraalen</u>]'''. 1.ste skip i hurtigruten. Bygget Akers MV 1891</small> | Uttrykket "hurtigrute" ble først benyttet i en annonse for BDS i 1872. Men det ble Vesteraalens Dampskibsselskab som etablerte den første hurtigrute Trondheim - Tromsø/Hammerfest i 1893. Kjennetegnet var få og direkte anløp og seiling om natten. Siden ble er samarbeid med BDS og NFDS om rutebetjeningen etablert, slik at rutefrekvensen ble stabil. <blockquote>Utdypende artikkel: [[Hurtigruten fram til 1964|<u>Hurtigruten fram til 1964</u>]] </blockquote>[[Fil:DS Vesteraalen.jpg|380x380pk]]<small>'''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABVesteraalen%C2%BB <u>DS Vesteraalen</u>]'''. 1.ste skip i hurtigruten. Bygget Akers MV 1891</small> | ||
| Linje 270: | Linje 274: | ||
[[Fil:DS Midnattsol.jpg|537x537pk]] [[Fil:DS Nordstjernen.jpg|537x537pk]] | [[Fil:DS Midnattsol.jpg|537x537pk]] [[Fil:DS Nordstjernen.jpg|537x537pk]] | ||
<small>DS | <small>[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABMidnatsol%C2%BB '''DS Midnatsol'''] (BDS). Bygget 1910 v Bergens MV __________ ________ [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABNordstjernen%C2%BB '''DS Nordstjernen'''] (BDS). Bygget 1937 ved Fredrikstad MV</small> | ||
[[Fil:DS Kong Harald.jpg|537x537pk]] [[Fil:DS Dronning Maud 1925.jpg|537x537pk]] | [[Fil:DS Kong Harald.jpg|537x537pk]] [[Fil:DS Dronning Maud 1925.jpg|537x537pk]] | ||
<small>DS Kong Harald (NFDS). Bygget 1890 i Getsemünde. __________________ | <small>[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABKong_Harald%C2%BB '''DS Kong Harald'''] (NFDS). Bygget 1890 i Getsemünde. __________________ __[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABDronning_Maud%C2%BB '''DS Dronning Maud'''] (NFDS). Bygget 1925 ved Fredrikstad MV</small> | ||
[[Fil:DS Prinsesse Ragnhild.jpg|537x537pk]] [[Fil:DS Lofoten.jpg|537x537pk]] | [[Fil:DS Prinsesse Ragnhild.jpg|537x537pk]] [[Fil:DS Lofoten.jpg|537x537pk]] | ||
<small>DS Prinsesse Ragnhild (NFDS). Bygget 1931 ved Fredrikstad MV. | <small>[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABPrinsesse_Ragnhild%C2%BB '''DS Prinsesse Ragnhild'''] (NFDS). Bygget 1931 ved Fredrikstad MV. __________[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABLofoten%C2%BB '''DS Lofoten'''] (VDS). Bygget 1932 ved Fredrikstad MV</small> | ||
| Linje 556: | Linje 560: | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
[[Kategori:Samferdsel og | [[Kategori:Samferdsel og transport]] | ||
[[Kategori:Sjøfart]] | [[Kategori:Sjøfart]] | ||
[[Kategori:Fartøy]] | [[Kategori:Fartøy]] | ||