lokalhistoriewiki.no

Passasjerskip på innenlandske vannveier: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Passasjerskip på innenlandske vannveier (vis kilde)

Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 09:01

159 byte fjernet ,  31. des. 2023
ingen redigeringsforklaring
(→‎Mjøsa: mal)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Opprydding|Fylkesreformen, eksterne lenker i brødtekst}}
{{thumb|DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg|[[DS «Turisten»]] i Kilesjøen.|[[Anders Beer Wilse]]|1925}}
{{thumb|DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg|[[DS «Turisten»]] i Kilesjøen.|[[Anders Beer Wilse]]|1925}}
'''[[Passasjerskip på innenlandske vannveier|Skip på innsjøer og i kanalvassdrag]]''' ble opprinnelig anskaffet for sleping av tømmer og transport av varer og gods fra ca 1850. Gradvis kom også passasjertransporten med i bildet, i takt med økt reisevirksomhet. Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange  var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsbyggingen var viktig i industrialiseringen av Norge. Innsjøskipene ble gjerne levert i deler og satt sammen lokalt. Slik ble også teknisk kompetanse spredt fra kyst til bygd.
'''[[Passasjerskip på innenlandske vannveier|Skip på innsjøer og i kanalvassdrag]]''' ble opprinnelig anskaffet for sleping av tømmer og transport av varer og gods fra ca 1850. Gradvis kom også passasjertransporten med i bildet, i takt med økt reisevirksomhet. Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange  var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsbyggingen var viktig i industrialiseringen av Norge. Innsjøskipene ble gjerne levert i deler og satt sammen lokalt. Slik ble også teknisk kompetanse spredt fra kyst til bygd.
Linje 141: Linje 142:


=== Sperillen ===
=== Sperillen ===
<blockquote>Utdypende artikkel: '''<u>[[Sperillbanen]]</u>'''</blockquote>Ådalselva var tidligere farbar med båt fra Hen. Med tog på Randsfjordbanen ble Hen utgangspunkt for skipstrafikken til og fra Sperillen  med '''[[DS «Bægna»|<u>DS Bægna</u>]]'''. Båten gikk opp Begna til Sørum i Sør-Aurdal. Den fraktet folk og varer. Da Sperillbanen ble bygget fram til Finsand på østsiden av innsjøen, fikk dampskipstrafikken ny brygge der. Turen fra Hen til Sørum tok ca 5 timer og DS Bægna hadde lov til å frakte 160 passasjerer. DS Bægna gikk i ruten 1868-1929. I årene 1896 til 1908 gikk den sammen med [[DS «Bægna»#DS .C2.ABSpirillen.C2.BB|'''<u>DS Spirillen</u>''';]] et nyere større skip med plass til 200 passasjerer. Det skipet stakk dypere og fikk problemer i elvene. Det ble så overført til Krøderen der trafikken var stor året før Bergensbanen ble klar mellom Gulsvik og Hønefoss.  
{{Utdypende artikkel|Sperillbanen}}
Ådalselva var tidligere farbar med båt fra Hen. Med tog på Randsfjordbanen ble Hen utgangspunkt for skipstrafikken til og fra Sperillen  med '''[[DS «Bægna»|<u>DS Bægna</u>]]'''. Båten gikk opp Begna til Sørum i Sør-Aurdal. Den fraktet folk og varer. Da Sperillbanen ble bygget fram til Finsand på østsiden av innsjøen, fikk dampskipstrafikken ny brygge der. Turen fra Hen til Sørum tok ca 5 timer og DS Bægna hadde lov til å frakte 160 passasjerer. DS Bægna gikk i ruten 1868-1929. I årene 1896 til 1908 gikk den sammen med [[DS «Bægna»#DS .C2.ABSpirillen.C2.BB|'''<u>DS Spirillen</u>''';]] et nyere større skip med plass til 200 passasjerer. Det skipet stakk dypere og fikk problemer i elvene. Det ble så overført til Krøderen der trafikken var stor året før Bergensbanen ble klar mellom Gulsvik og Hønefoss.  


Sperillbanen fram til Finsand ble åpnet i 1926. Tanken var å videreføre denne med kopling til Valdresbanen som var åpnet 1906. Det ble det aldri noe av. Etter hvert tok (rute-)bilen over mer og mer av trafikken. Persontransporten på banen opphørte fra 1933.
Sperillbanen fram til Finsand ble åpnet i 1926. Tanken var å videreføre denne med kopling til Valdresbanen som var åpnet 1906. Det ble det aldri noe av. Etter hvert tok (rute-)bilen over mer og mer av trafikken. Persontransporten på banen opphørte fra 1933.
Linje 150: Linje 152:


=== Krøderen ===
=== Krøderen ===
<blockquote>Utdypende artikkel: [[Krøderen (innsjø)|'''<u>Krøderen (innsjø)</u>''']]</blockquote>Fra gammelt av ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og Drammen gikk over Krøderen og videre til byen. Sommeren 1861 ble den første dampbåten, '''DS Haakon Adelsten''', satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I 1872 åpnet '''<u>[[Krøderbanen]]</u>''' og veien til Drammen ble enda kortere. I 1878 ble '''[https://www.bing.com/images/search?view=detailV2&ccid=ivN1mArD&id=8E8F1C025253772024E2E6C7A90F026F484B4FDD&thid=OIP.ivN1mArDxIWUPu-s21fDBQHaE_&mediaurl=https%3a%2f%2fdms05.dimu.org%2fimage%2f02348SzqfUvN%3fdimension%3d1200x1200&cdnurl=https%3a%2f%2fth.bing.com%2fth%2fid%2fR.8af375980ac3c485943eefacdb57c305%3frik%3d3U9LSG8CD6nH5g%26pid%3dImgRaw%26r%3d0&exph=810&expw=1200&q=ds+kr%c3%b8deren&simid=607989132408673649&FORM=IRPRST&ck=5F2E14CCBEB5BA37E8ACCE67D1EDE77C&selectedIndex=0&idpp=overlayview&ajaxhist=0&ajaxserp=0 <u>DS Krøderen</u>]''' satt på vannet og [https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-lbl-08551.html <u>DS Norefjeld</u>] gikk i rute på fjorden fra 1895 til 1925
{{Utdypende artikkel|Krøderen (innsjø)}}
Fra gammelt av ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og Drammen gikk over Krøderen og videre til byen. Sommeren 1861 ble den første dampbåten, '''DS Haakon Adelsten''', satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I 1872 åpnet '''<u>[[Krøderbanen]]</u>''' og veien til Drammen ble enda kortere. I 1878 ble '''[https://www.bing.com/images/search?view=detailV2&ccid=ivN1mArD&id=8E8F1C025253772024E2E6C7A90F026F484B4FDD&thid=OIP.ivN1mArDxIWUPu-s21fDBQHaE_&mediaurl=https%3a%2f%2fdms05.dimu.org%2fimage%2f02348SzqfUvN%3fdimension%3d1200x1200&cdnurl=https%3a%2f%2fth.bing.com%2fth%2fid%2fR.8af375980ac3c485943eefacdb57c305%3frik%3d3U9LSG8CD6nH5g%26pid%3dImgRaw%26r%3d0&exph=810&expw=1200&q=ds+kr%c3%b8deren&simid=607989132408673649&FORM=IRPRST&ck=5F2E14CCBEB5BA37E8ACCE67D1EDE77C&selectedIndex=0&idpp=overlayview&ajaxhist=0&ajaxserp=0 <u>DS Krøderen</u>]''' satt på vannet og [https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-lbl-08551.html <u>DS Norefjeld</u>] gikk i rute på fjorden fra 1895 til 1925


Banen mellom Gulsvik og Voss åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom Gullsvik og Hønefoss  ble åpnet høsten 1909 Trafikken på Krøderen var så stor at jernbanen måtte overføre båten DS Spririllen fra Sperillen og sommeren [[1909]] lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker. Disse skulle  transporteres videre over fjorden. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. Når Bergensbanen endelig åpnet, ble det brått slutt på gullåret for dampskipstrafikken på Krøderen, og fra 1911 var DS Norefjeld alene om rutevirksomheten. Den holdt ut til 1925, da den ble solgt ut av området.
Banen mellom Gulsvik og Voss åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom Gullsvik og Hønefoss  ble åpnet høsten 1909 Trafikken på Krøderen var så stor at jernbanen måtte overføre båten DS Spririllen fra Sperillen og sommeren [[1909]] lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker. Disse skulle  transporteres videre over fjorden. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. Når Bergensbanen endelig åpnet, ble det brått slutt på gullåret for dampskipstrafikken på Krøderen, og fra 1911 var DS Norefjeld alene om rutevirksomheten. Den holdt ut til 1925, da den ble solgt ut av området.
Linje 159: Linje 162:


=== Øyeren ===
=== Øyeren ===
<blockquote>Utdypende artikler: '''<u>[[Øyeren]]</u>''' og [[DS «Strømmen»|'''<u>DS Strømmen</u>''']]</blockquote>Vinteren1849 kom et dampskip, i deler, til Christiania. Som stykkgods ble det fraktet til Strømmen hvor det ble klinket sammen til '''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABKong_Hakon%C2%BB <u>DS Kong Hakon</u>]'''. Båten var kjøpt inn for slep av tømmer på Øyeren, men ble også benyttet som passasjerbåt. Turen fra Strømmen til Sandstangen tok 4 timer. Tur-retur kostet reisen 60 skilling for herrer, 36 skilling for damer og 18 skilling for ukonfirmerte, iflg en plakat gjengitt i Indre Akershus Blad 27.7.1985.
{{Utdypende artikkel|Øyeren|DS «Strømmen»}}
Vinteren 1849 kom et dampskip, i deler, til Christiania. Som stykkgods ble det fraktet til Strømmen hvor det ble klinket sammen til '''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABKong_Hakon%C2%BB <u>DS Kong Hakon</u>]'''. Båten var kjøpt inn for slep av tømmer på Øyeren, men ble også benyttet som passasjerbåt. Turen fra Strømmen til Sandstangen tok 4 timer. Tur-retur kostet reisen 60 skilling for herrer, 36 skilling for damer og 18 skilling for ukonfirmerte, iflg en plakat gjengitt i Indre Akershus Blad 27.7.1985.


[[Fløting#Glomma fellesfl.C3.B8tingsforening.2FChristiania t.C3.B8mmerdireksjon|'''Christiania Tømmerdirektion''']] så behovet for større og kraftigere skip i tømmerslepingen. I 1862 kom derfor [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%AB%C3%98ieren%C2%BB '''<u>DS Øyeren</u>'''] i trafikk, og 1874 fulgte søsterskipet [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABGlommen%C2%BB '''<u>DS Glommen</u>''']. Begge ble også tatt i bruk som passasjerbåt med kapasitet for godstransport.  
[[Fløting#Glomma fellesfl.C3.B8tingsforening.2FChristiania t.C3.B8mmerdireksjon|'''Christiania Tømmerdirektion''']] så behovet for større og kraftigere skip i tømmerslepingen. I 1862 kom derfor [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%AB%C3%98ieren%C2%BB '''<u>DS Øyeren</u>'''] i trafikk, og 1874 fulgte søsterskipet [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABGlommen%C2%BB '''<u>DS Glommen</u>''']. Begge ble også tatt i bruk som passasjerbåt med kapasitet for godstransport.  
Linje 169: Linje 173:
<small>'''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABGlommen%C2%BB <u>DS Glommen</u>]''', Bygd 1874 ved Nylands MV      ______________________    '''[[Kjeldearkiv:Med D/S Strømmen på Øyeren|<u>DS Strømmen</u>]]'''. Bygd 1865 ved Akers MV</small>
<small>'''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABGlommen%C2%BB <u>DS Glommen</u>]''', Bygd 1874 ved Nylands MV      ______________________    '''[[Kjeldearkiv:Med D/S Strømmen på Øyeren|<u>DS Strømmen</u>]]'''. Bygd 1865 ved Akers MV</small>


=== Halden-vassdraget ===
=== Haldenvassdraget ===
<blockquote>Utdypende artikkel: '''<u>[[Haldenvassdraget]]</u>'''</blockquote>Rundt år [[1800]] startet en diskusjon om å bygge '''[[Kanaler|<u>kanaler</u>]]''' som en del av det innenlandske transportnettet. En rekke prosjekter ble foreslått, og det endte med at fire ble bygd. Det var [[Otteid-anlegget|'''<u>Otteid-kanalen</u>''']], [[Haldenkanalen|'''<u>Halden-kanalen</u>''']], '''<u>[[Telemarkskanalen]]</u>''' og [https://no.wikipedia.org/wiki/Sootkanalen_(slusesystemet) '''<u>Soot-kanalen</u>''']. Kanalene ble bygget for å lette transporten av tømmer, men både Telemarks- og Haldenkanalen var tilpasset dampskipsfart med gods og passasjerer.  
{{Utdypende artikkel|Haldenvassdraget}}
Rundt år [[1800]] startet en diskusjon om å bygge '''[[Kanaler|<u>kanaler</u>]]''' som en del av det innenlandske transportnettet. En rekke prosjekter ble foreslått, og det endte med at fire ble bygd. Det var [[Otteid-anlegget|'''<u>Otteid-kanalen</u>''']], [[Haldenkanalen|'''<u>Halden-kanalen</u>''']], '''<u>[[Telemarkskanalen]]</u>''' og [https://no.wikipedia.org/wiki/Sootkanalen_(slusesystemet) '''<u>Soot-kanalen</u>''']. Kanalene ble bygget for å lette transporten av tømmer, men både Telemarks- og Haldenkanalen var tilpasset dampskipsfart med gods og passasjerer.  


Haldenkanalen sto ferdig i 1849. I 1861 ble [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABEngebret_Soot%C2%BB '''<u>DS Engebret Soot</u>'''] overlevert som byggenr 1 ved Nyland MV. Fartøyet ble brukt i [[Haldensvassdraget]] som slepebåt, og i gods- og passasjertrafikk frem til 1877, da fartøyet ble ombygd for mer regelmessig passasjertrafikk. Etter en ombygging som ga en akterlugar, gikk den i regelmessig trafikk 6 dager i uken mellom Skulerud og Tistedal. Ruten ble overtatt av [[DS «Turisten»|'''<u>DS Turisten</u>''']] i 1887. DS Turisten gikk i ruten fra 1887 til 1963.  
Haldenkanalen sto ferdig i 1849. I 1861 ble [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABEngebret_Soot%C2%BB '''<u>DS Engebret Soot</u>'''] overlevert som byggenr 1 ved Nyland MV. Fartøyet ble brukt i [[Haldensvassdraget]] som slepebåt, og i gods- og passasjertrafikk frem til 1877, da fartøyet ble ombygd for mer regelmessig passasjertrafikk. Etter en ombygging som ga en akterlugar, gikk den i regelmessig trafikk 6 dager i uken mellom Skulerud og Tistedal. Ruten ble overtatt av [[DS «Turisten»|'''<u>DS Turisten</u>''']] i 1887. DS Turisten gikk i ruten fra 1887 til 1963.  
Linje 211: Linje 216:


=== Telemarkskanalen  ===
=== Telemarkskanalen  ===
<blockquote>Utdypende artikler: <u>[[Telemarkskanalen]]</u>  og    [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen <u>Liste over båter som gikk på Telemarkskanalen</u>]
{{Utdypende artikkel|Telemarkskanalen}}]]</u>  og    [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen <u>Liste over båter som gikk på Telemarkskanalen</u>]


</blockquote>[[Telemarkskanalen]] ble anlagt i to etapper, først fra [https://www.riksantikvaren.no/fredninger/bandakkanalen-i-telemark '''<u>Skien til Norsjø</u>'''] (åpnet 1. mai 1861), mens strekningen fra Norsjø til [[Bandak]] ble anlagt mellom 1887 og 1892. Allerede i 1851 ble et engelskbygd dampskip satt sammen ved sydenden av Nordsjø. Skipet, [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABStatsraad_Stang%C2%BB '''<u>DS Statsraad Stang</u>'''], fikk sin første tur 12. mai 1852 fra Fjærestrand til Tangen i Heddal. Rutefarten ble suksess. Passasjertallet vokste og 1854 kom vedtaket om bygging av '''<u>[[Løveid sluser]]</u>'''. Sluseanlegget sto ferdig 1861, men hjuldamperen, DS Statsraad Stang, var for bred for slusene. I 1862 ble derfor (skrue/propellskipet) '''DS Amtmand Aall''' levert og satt i rute fra Skien til Notodden gjennom de nye slusene.   
</blockquote>[[Telemarkskanalen]] ble anlagt i to etapper, først fra [https://www.riksantikvaren.no/fredninger/bandakkanalen-i-telemark '''<u>Skien til Norsjø</u>'''] (åpnet 1. mai 1861), mens strekningen fra Norsjø til [[Bandak]] ble anlagt mellom 1887 og 1892. Allerede i 1851 ble et engelskbygd dampskip satt sammen ved sydenden av Nordsjø. Skipet, [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABStatsraad_Stang%C2%BB '''<u>DS Statsraad Stang</u>'''], fikk sin første tur 12. mai 1852 fra Fjærestrand til Tangen i Heddal. Rutefarten ble suksess. Passasjertallet vokste og 1854 kom vedtaket om bygging av '''<u>[[Løveid sluser]]</u>'''. Sluseanlegget sto ferdig 1861, men hjuldamperen, DS Statsraad Stang, var for bred for slusene. I 1862 ble derfor (skrue/propellskipet) '''DS Amtmand Aall''' levert og satt i rute fra Skien til Notodden gjennom de nye slusene.   
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 756

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/2032768»