lokalhistoriewiki.no

Passasjerskip på innenlandske vannveier: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Passasjerskip på innenlandske vannveier (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. apr. 2024 kl. 18:16

306 byte fjernet ,  1 april
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(17 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg|thumb|600px|DS Turisten i Kilesjøen 1925]]  
{{Opprydding|Fylkesreformen, eksterne lenker i brødtekst, formatering}}
'''Skip på innsjøer og i kanalvassdrag''' ble opprinnelig anskaffet for sleping av tømmer og transport av varer og gods fra ca 1850. Gradvis kom også passasjertransporten med i bildet, i takt med økt reisevirksomhet. Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsbyggingen var viktig i industrialiseringen av Norge. Innsjøskipene ble gjerne levert i deler og satt sammen lokalt. Slik ble også teknisk kompetanse spredt fra kyst til bygd.
{{thumb|DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg|[[DS «Turisten»]] i Kilesjøen.|[[Anders Beer Wilse]]|1925}}
'''[[Passasjerskip på innenlandske vannveier|Skip på innsjøer og i kanalvassdrag]]''' ble opprinnelig anskaffet for sleping av tømmer og transport av varer og gods fra ca 1850. Gradvis kom også passasjertransporten med i bildet, i takt med økt reisevirksomhet. Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for det lokalsamfunn det betjente. Mange var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsbyggingen var viktig i industrialiseringen av Norge. Innsjøskipene ble gjerne levert i deler og satt sammen lokalt. Slik ble også teknisk kompetanse spredt fra kyst til innland.


Innsjøskip har hatt en viktig rolle i reiselivet, ikke minst for å komme nær store turistattraksjoner på [[Vestlandet]].  
Innsjøskip har hatt en viktig rolle i reiselivet, ikke minst for å komme nær store turistattraksjoner på [[Vestlandet]].  
Linje 7: Linje 8:
[[Mjøsa]] er landet største innsjø, men det var Tyri- og Randsfjorden som fikk de første innsjødampskip i 1837 (10 år etter de første kystdampskip). Investeringene var primært for å styrke tømmertransporten. Men gradvis kom innsjøskip til å bli en vesentlig faktor også i passasjertransport, gjerne som forlengelse av jernbanerutene. Betydningen av båtrutene avtok utover 1900-tallet, etter hvert som jernbane- og (bil-)veinettet ble styrket.  
[[Mjøsa]] er landet største innsjø, men det var Tyri- og Randsfjorden som fikk de første innsjødampskip i 1837 (10 år etter de første kystdampskip). Investeringene var primært for å styrke tømmertransporten. Men gradvis kom innsjøskip til å bli en vesentlig faktor også i passasjertransport, gjerne som forlengelse av jernbanerutene. Betydningen av båtrutene avtok utover 1900-tallet, etter hvert som jernbane- og (bil-)veinettet ble styrket.  


Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, på innsjøer og kanaler, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre . Tegningene av innsjø- og kanalskip vises her.  
Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, på innsjøer og kanaler, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre. Tegningene av innsjø- og kanalskip vises her.  


Artikkelen gir også kort omtale av kjent skipstrafikk i flere innsjøer enn de som er representert med tegninger av skipene. Hensikten er at det skal gis en samlet oversikt over omfanget av passasjertrafikk på de innenlandske vannveier i perioden.  
Artikkelen gir også kort omtale av kjent skipstrafikk i flere innsjøer enn de som er representert med tegninger av skipene. Hensikten er at det skal gis en samlet oversikt over omfanget av passasjertrafikk på de innenlandske vannveier i perioden.  


Samlingen gir et representativt bilde av passasjerskip på innsjøer og kanaler i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]]. Noen av skipene er fremdeles i drift, som turistattraksjoner i seg selv.
Samlingen gir et representativt bilde av passasjerskip på innsjøer og kanaler i siste halvdel av 1800-tallet fram til ca [[1960]]. Noen av skipene er fremdeles i drift, som turistattraksjoner.


Se også: [[Passasjerskip langs norskekysten|<u>Passasjerskip langs norskekysten</u>]]
Se også: [[Passasjerskip langs norskekysten|<u>Passasjerskip langs norskekysten</u>]]
Linje 19: Linje 20:
== Innlandet ==
== Innlandet ==
=== Mjøsa ===
=== Mjøsa ===
 
{{Utdypende artikkel|Mjøsa i norsk samferdsel}}
           Utdypende artikkel: [[Mjøsa i norsk samferdsel|<u>Mjøsa i norsk samferdsel</u>]]
 
På Mjøsa gikk DS Jernbarden sin prøvetur 1. november 1840, og kom i rute fra året etter. Skipet var bygget i Skottland og ble klinket sammen ved Minne. Ruten var 2 ganger ukentlig mellom Minne og Lillehammer. Med 2-sylindret maskin på 40 HK kunne skipet gjøre en fart på 9 engelske mil.  Passasjertallet var de første år beskjedne, men godstrafikken viste raskt vekst. Fra 1847 kom nytt skip, DS Dronningen, i rute. Dette skip stakk mindre dypt enn DS Jernbarden, og kunne derfor oftere gå ned Vorma til Eidsvoldsbakken, DS Jernbarden og DS Dronningen ble i 1852 solgt til engelske investorer, som solgte dem videre til Hovedbanen i 1859.
På Mjøsa gikk DS Jernbarden sin prøvetur 1. november 1840, og kom i rute fra året etter. Skipet var bygget i Skottland og ble klinket sammen ved Minne. Ruten var 2 ganger ukentlig mellom Minne og Lillehammer. Med 2-sylindret maskin på 40 HK kunne skipet gjøre en fart på 9 engelske mil.  Passasjertallet var de første år beskjedne, men godstrafikken viste raskt vekst. Fra 1847 kom nytt skip, DS Dronningen, i rute. Dette skip stakk mindre dypt enn DS Jernbarden, og kunne derfor oftere gå ned Vorma til Eidsvoldsbakken, DS Jernbarden og DS Dronningen ble i 1852 solgt til engelske investorer, som solgte dem videre til Hovedbanen i 1859.


Linje 60: Linje 59:
<small>Utdypende artikkel: [https://www.nb.no/items/bf16611b3f3dcf863f26b148c7a1dcbf?page=0&searchText= '''<u>Åge Olav Olsen; Vannveier på Romerike</u>''']</small>
<small>Utdypende artikkel: [https://www.nb.no/items/bf16611b3f3dcf863f26b148c7a1dcbf?page=0&searchText= '''<u>Åge Olav Olsen; Vannveier på Romerike</u>''']</small>
[[Fil:No-nb digibok 2013050708025 0034 1.jpg|miniatyr|Svanfoss sluser i Vorma]]
[[Fil:No-nb digibok 2013050708025 0034 1.jpg|miniatyr|Svanfoss sluser i Vorma]]
I Nes på Romerike ble det i 1875 stiftet et selskap for anskaffelse og drift av dampskip på Vorma mellom Glomma og Eidsvoll. Året etter ble '''DS Vormen''' levert fra fra det svenske verftet i Motala og sjøsatt ved Årnes. Skipet var 15 m langt, 3 m bredt og stakk 1,25 m dypt. Maskinen hadde effekt på 10 Hk og lovet hastighet på 8 knop, i følge kontrakten. Da driften starte opp var det ingen sluser ved [https://no.wikipedia.org/wiki/Svanfossen#:~:text=Svanfoss%20sluse%20ligger%20ved%20Svanfossen.%20Slusen%20gir%20adkomst,kommune%2C%20Nes%20kommune%20og%20Glommens%20og%20Laagens%20Brukseierforening. <u>Svanfoss</u>] og heller ikke noen regulering av Glomma. Etter prøvetur med kanalvesenet viste beregninger at man bare kunne påregne regelmessig båtfart gjennom fossen 76 dager pr år. Selskapets økonomi ble deretter og båten solgt i 1881.
I Nes på Romerike ble det i 1875 stiftet et selskap for anskaffelse og drift av dampskip på Vorma mellom Glomma og Eidsvoll. Året etter ble '''DS Vormen''' levert fra det svenske verftet i Motala og sjøsatt ved Årnes. Skipet var 15 m langt, 3 m bredt og stakk 1,25 m dypt. Maskinen hadde effekt på 10 Hk og lovet hastighet på 8 knop, i følge kontrakten. Da driften starte opp var det ingen sluser ved [https://no.wikipedia.org/wiki/Svanfossen#:~:text=Svanfoss%20sluse%20ligger%20ved%20Svanfossen.%20Slusen%20gir%20adkomst,kommune%2C%20Nes%20kommune%20og%20Glommens%20og%20Laagens%20Brukseierforening. <u>Svanfoss</u>] og heller ikke noen regulering av Glomma. Etter prøvetur med [[kanalvesenet]] viste beregninger at man bare kunne påregne regelmessig båtfart gjennom fossen 76 dager pr år. Selskapets økonomi ble deretter og båten solgt i 1881.


Reguleringen for Mjøsa og slusene i Svanfossen sto ferdig i 1910 og har blitt ombygget flere ganger opp gjennom årene. Reguleringen muliggjorde trafikk med større båter mellom Svanfoss og Eidsvoll. Samtidig ble forholdene bedret i Glomma mellom Funnefoss og Årnes, samt nedre del av Vorma. Det ga grunnlag for at flere forsøkte seg med passasjertrafikk på Vorma, blant dem '''MS Svan''' og '''MS Vormen''' fra 1911. Den siste av disse ble solgt i 1928, og det ser ut som ruten opphørte det året.  
Reguleringen for Mjøsa og slusene i Svanfossen sto ferdig i 1910 og har blitt ombygget flere ganger opp gjennom årene. Reguleringen muliggjorde trafikk med større båter mellom Svanfoss og Eidsvoll. Samtidig ble forholdene bedret i Glomma mellom Funnefoss og Årnes, samt nedre del av Vorma. Det ga grunnlag for at flere forsøkte seg med passasjertrafikk på Vorma, blant dem '''MS Svan''' og '''MS Vormen''' fra 1911. Den siste av disse ble solgt i 1928, og det ser ut som ruten opphørte det året.  
Linje 95: Linje 94:
MB Gjende II ble overført til Lovatnet i 1982, som MB Kjenndal (II)  
MB Gjende II ble overført til Lovatnet i 1982, som MB Kjenndal (II)  


Den Norske Turistforeningen (DNT) sto for opprettelsen av båtrutene på Bygdin og Tyinvannet. I 1905 ble båtene Bygdin og Tyin innkjøpt, begge sertifisert for 30 passasjerer. På Bygdin kom etter hvert konkurrerende båter, bl a MB Kong Haakon i 1910 og [https://no.wikipedia.org/wiki/MB_%C2%ABBitihorn%C2%BB '''<u>MB Bitihorn</u>'''] i 1912. Sistnevnte var sertifisert for 70 personer, og ble overtatt av Jotunheimen Valdresruten Bilselskap i 1944, som har stått for den videre driften på Gjende siden. Driften på Tyin ble avsluttet 1955, da veien mellom Tyin og Tyinholmen ble tatt i bruk.  
Den Norske Turistforeningen (DNT) sto for opprettelsen av båtrutene på Bygdin og Tyinvannet. I 1905 ble båtene Bygdin og Tyin innkjøpt, begge sertifisert for 30 passasjerer. På Bygdin kom etter hvert konkurrerende båter, bl a MB Kong Haakon i 1910 og [[MB «Bitihorn»]] i 1912. Sistnevnte var sertifisert for 70 personer, og ble overtatt av Jotunheimen Valdresruten Bilselskap i 1944, som har stått for den videre driften på Gjende siden. Driften på Tyin ble avsluttet 1955, da veien mellom Tyin og Tyinholmen ble tatt i bruk.  


[[Fil:MB Bygdin.jpg|380x380px|alt=]]  [[Fil:MB Gjende.jpg|380x380px|alt=]]
[[Fil:MB Bygdin.jpg|380x380px|alt=]]  [[Fil:MB Gjende.jpg|380x380px|alt=]]
Linje 129: Linje 128:
[https://nn.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABKong_Ring%C2%BB '''<u>DS Kong Ring</u>'''] ble sjøsatt fra Øya nedenfor  Hønefossen i juli 1837, som første norskbygde dampbåt og første dampbåt for trafikk på innsjø. Maskinen var bygget ved Motala Verft i Sverige. Båten skulle først og fremst gå i tømmertransport mellom Storelva og Vikersund. Den skulle også frakte varer og mennesker. Maskinen var på 10 Hk, noe som raskt viste seg å være for lite i forhold til oppgavene. Båten ble hugget opp etter 10 år og maskinen solgt. Den ett år yngre DS Halvdan Svarte ble da i 1839 trukket over land fra Randsfjorden til å løse oppgavene i Tyrifjorden.
[https://nn.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABKong_Ring%C2%BB '''<u>DS Kong Ring</u>'''] ble sjøsatt fra Øya nedenfor  Hønefossen i juli 1837, som første norskbygde dampbåt og første dampbåt for trafikk på innsjø. Maskinen var bygget ved Motala Verft i Sverige. Båten skulle først og fremst gå i tømmertransport mellom Storelva og Vikersund. Den skulle også frakte varer og mennesker. Maskinen var på 10 Hk, noe som raskt viste seg å være for lite i forhold til oppgavene. Båten ble hugget opp etter 10 år og maskinen solgt. Den ett år yngre DS Halvdan Svarte ble da i 1839 trukket over land fra Randsfjorden til å løse oppgavene i Tyrifjorden.


Fra 1855 ble et nytt skip, DS Sigurd Syr, satt i rute mellom Averøya ("øverst i Tyrifjorden") og Svangstrand (Sylling), via bl a Sundvollen. Turen tok 5 timer. DS Sigurd Syr betjente denne i 20 år. Fra 1862 konkurrerte DS Sigurd Syr med DS Anna Colbjørnsdatter, nybygd ved Akers MV, til den ble solgt og overført til Randsfjorden med navnet DS Harald Haarfagre. Etter den tid ble trafikken betjent av slepebåter med kapasitet til å ta med flere passasjerer. En av disse, DS Activ, ble i 1904 innkjøpt av [https://no.wikipedia.org/wiki/Lierbanen '''<u>AS Lierbanen</u>'''], som satte den i rute mellom Svangstrand og Sundvollen. Lierbanen var en privat sidebane til Drammensbanen, som ble åpnet 12. juli 1904. Trafikken på banen ble innstilt 1932. I forbindelse med åpningen av banen, ble også den nybygde DS Ringerike satt i rute mellom Svangstrand og Sundvollen. I perioder betjente skipet også Modum, Nes i Utstranda, Svensrud og Helgelandsmoen. Ruten ble innstilt 1926, da man i stedet forsøkte å opprette en bilrute til Sundvollen.  
Fra 1855 ble et nytt skip, DS Sigurd Syr, satt i rute mellom Averøya ("øverst i Tyrifjorden") og Svangstrand (Sylling), via bl a Sundvollen. Turen tok 5 timer. DS Sigurd Syr betjente denne i 20 år. Fra 1862 konkurrerte DS Sigurd Syr med DS Anna Colbjørnsdatter, nybygd ved Akers MV, til den ble solgt og overført til Randsfjorden med navnet DS Harald Haarfagre. Etter den tid ble trafikken betjent av slepebåter med kapasitet til å ta med flere passasjerer. En av disse, DS Activ, ble i 1904 innkjøpt av [https://no.wikipedia.org/wiki/Lierbanen '''<u>AS Lierbanen</u>'''], som satte den i rute mellom Svangstrand og Sundvollen. Lierbanen var en privat sidebane til Drammenbanen, som ble åpnet 12. juli 1904. Trafikken på banen ble innstilt 1932. I forbindelse med åpningen av banen, ble også den nybygde DS Ringerike satt i rute mellom Svangstrand og Sundvollen. I perioder betjente skipet også Modum, Nes i Utstranda, Svensrud og Helgelandsmoen. Ruten ble innstilt 1926, da man i stedet forsøkte å opprette en bilrute til Sundvollen.  




Linje 143: Linje 142:


=== Sperillen ===
=== Sperillen ===
<blockquote>Utdypende artikkel: '''<u>[[Sperillbanen]]</u>'''</blockquote>Ådalselva var tidligere farbar med båt fra Hen. Med tog på Randsfjordbanen ble Hen utgangspunkt for skipstrafikken til og fra Sperillen  med '''[[DS «Bægna»|<u>DS Bægna</u>]]'''. Båten gikk opp Begna til Sørum i Sør-Aurdal. Den fraktet folk og varer. Da Sperillbanen ble bygget fram til Finsand på østsiden av innsjøen, fikk dampskipstrafikken ny brygge der. Turen fra Hen til Sørum tok ca 5 timer og DS Bægna hadde lov til å frakte 160 passasjerer. DS Bægna gikk i ruten 1868-1929. I årene 1896 til 1908 gikk den sammen med [[DS «Bægna»#DS .C2.ABSpirillen.C2.BB|'''<u>DS Spirillen</u>''';]] et nyere større skip med plass til 200 passasjerer. Det skipet stakk dypere og fikk problemer i elvene. Det ble så overført til Krøderen der trafikken var stor året før Bergensbanen ble klar mellom Gulsvik og Hønefoss.  
{{Utdypende artikkel|Sperillbanen}}
Ådalselva var tidligere farbar med båt fra Hen. Med tog på Randsfjordbanen ble Hen utgangspunkt for skipstrafikken til og fra Sperillen  med '''[[DS «Bægna»|<u>DS Bægna</u>]]'''. Båten gikk opp Begna til Sørum i Sør-Aurdal. Den fraktet folk og varer. Da Sperillbanen ble bygget fram til Finsand på østsiden av innsjøen, fikk dampskipstrafikken ny brygge der. Turen fra Hen til Sørum tok ca 5 timer og DS Bægna hadde lov til å frakte 160 passasjerer. DS Bægna gikk i ruten 1868-1929. I årene 1896 til 1908 gikk den sammen med [[DS «Bægna»#DS .C2.ABSpirillen.C2.BB|'''<u>DS Spirillen</u>''';]] et nyere større skip med plass til 200 passasjerer. Det skipet stakk dypere og fikk problemer i elvene. Det ble så overført til Krøderen der trafikken var stor året før Bergensbanen ble klar mellom Gulsvik og Hønefoss.  


Sperillbanen fram til Finsand ble åpnet i 1926. Tanken var å videreføre denne med kopling til Valdresbanen som var åpnet 1906. Det ble det aldri noe av. Etter hvert tok (rute-)bilen over mer og mer av trafikken. Persontransporten på banen opphørte fra 1933.
Sperillbanen fram til Finsand ble åpnet i 1926. Tanken var å videreføre denne med kopling til Valdresbanen som var åpnet 1906. Det ble det aldri noe av. Etter hvert tok (rute-)bilen over mer og mer av trafikken. Persontransporten på banen opphørte fra 1933.
Linje 152: Linje 152:


=== Krøderen ===
=== Krøderen ===
<blockquote>Utdypende artikkel: [[Krøderen (innsjø)|'''<u>Krøderen (innsjø)</u>''']]</blockquote>Fra gammelt av ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og Drammen gikk over Krøderen og videre til byen. Sommeren 1861 ble den første dampbåten, '''DS Haakon Adelsten''', satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I 1872 åpnet '''<u>[[Krøderbanen]]</u>''' og veien til Drammen ble enda kortere. I 1878 ble '''[https://www.bing.com/images/search?view=detailV2&ccid=ivN1mArD&id=8E8F1C025253772024E2E6C7A90F026F484B4FDD&thid=OIP.ivN1mArDxIWUPu-s21fDBQHaE_&mediaurl=https%3a%2f%2fdms05.dimu.org%2fimage%2f02348SzqfUvN%3fdimension%3d1200x1200&cdnurl=https%3a%2f%2fth.bing.com%2fth%2fid%2fR.8af375980ac3c485943eefacdb57c305%3frik%3d3U9LSG8CD6nH5g%26pid%3dImgRaw%26r%3d0&exph=810&expw=1200&q=ds+kr%c3%b8deren&simid=607989132408673649&FORM=IRPRST&ck=5F2E14CCBEB5BA37E8ACCE67D1EDE77C&selectedIndex=0&idpp=overlayview&ajaxhist=0&ajaxserp=0 <u>DS Krøderen</u>]''' satt på vannet og [https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-lbl-08551.html <u>DS Norefjeld</u>] gikk i rute på fjorden fra 1895 til 1925
{{Utdypende artikkel|Krøderen (innsjø)}}
Fra gammelt av ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og Drammen gikk over Krøderen og videre til byen. Sommeren 1861 ble den første dampbåten, '''DS Haakon Adelsten''', satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I 1872 åpnet '''<u>[[Krøderbanen]]</u>''' og veien til Drammen ble enda kortere. I 1878 ble '''[https://www.bing.com/images/search?view=detailV2&ccid=ivN1mArD&id=8E8F1C025253772024E2E6C7A90F026F484B4FDD&thid=OIP.ivN1mArDxIWUPu-s21fDBQHaE_&mediaurl=https%3a%2f%2fdms05.dimu.org%2fimage%2f02348SzqfUvN%3fdimension%3d1200x1200&cdnurl=https%3a%2f%2fth.bing.com%2fth%2fid%2fR.8af375980ac3c485943eefacdb57c305%3frik%3d3U9LSG8CD6nH5g%26pid%3dImgRaw%26r%3d0&exph=810&expw=1200&q=ds+kr%c3%b8deren&simid=607989132408673649&FORM=IRPRST&ck=5F2E14CCBEB5BA37E8ACCE67D1EDE77C&selectedIndex=0&idpp=overlayview&ajaxhist=0&ajaxserp=0 <u>DS Krøderen</u>]''' satt på vannet og [https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-lbl-08551.html <u>DS Norefjeld</u>] gikk i rute på fjorden fra 1895 til 1925


Banen mellom Gulsvik og Voss åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom Gullsvik og Hønefoss  ble åpnet høsten 1909 Trafikken på Krøderen var så stor at jernbanen måtte overføre båten DS Spririllen fra Sperillen og sommeren [[1909]] lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker. Disse skulle  transporteres videre over fjorden. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. Når Bergensbanen endelig åpnet, ble det brått slutt på gullåret for dampskipstrafikken på Krøderen, og fra 1911 var DS Norefjeld alene om rutevirksomheten. Den holdt ut til 1925, da den ble solgt ut av området.
Banen mellom Gulsvik og Voss åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom Gullsvik og Hønefoss  ble åpnet høsten 1909 Trafikken på Krøderen var så stor at jernbanen måtte overføre båten DS Spririllen fra Sperillen og sommeren [[1909]] lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker. Disse skulle  transporteres videre over fjorden. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. Når Bergensbanen endelig åpnet, ble det brått slutt på gullåret for dampskipstrafikken på Krøderen, og fra 1911 var DS Norefjeld alene om rutevirksomheten. Den holdt ut til 1925, da den ble solgt ut av området.
Linje 161: Linje 162:


=== Øyeren ===
=== Øyeren ===
<blockquote>Utdypende artikler: '''<u>[[Øyeren]]</u>''' og [[DS «Strømmen»|'''<u>DS Strømmen</u>''']]</blockquote>Vinteren1849 kom et dampskip, i deler, til Christiania. Som stykkgods ble det fraktet til Strømmen hvor det ble klinket sammen til '''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABKong_Hakon%C2%BB <u>DS Kong Hakon</u>]'''. Båten var kjøpt inn for slep av tømmer på Øyeren, men ble også benyttet som passasjerbåt. Turen fra Strømmen til Sandstangen tok 4 timer. Tur-retur kostet reisen 60 skilling for herrer, 36 skilling for damer og 18 skilling for ukonfirmerte, iflg en plakat gjengitt i Indre Akershus Blad 27.7.1985.
{{Utdypende artikkel|Øyeren|DS «Strømmen»}}
Vinteren 1849 kom et dampskip, i deler, til Christiania. Som stykkgods ble det fraktet til Strømmen hvor det ble klinket sammen til '''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABKong_Hakon%C2%BB <u>DS Kong Hakon</u>]'''. Båten var kjøpt inn for slep av tømmer på Øyeren, men ble også benyttet som passasjerbåt. Turen fra Strømmen til Sandstangen tok 4 timer. Tur-retur kostet reisen 60 skilling for herrer, 36 skilling for damer og 18 skilling for ukonfirmerte, iflg en plakat gjengitt i Indre Akershus Blad 27.7.1985.


[[Fløting#Glomma fellesfl.C3.B8tingsforening.2FChristiania t.C3.B8mmerdireksjon|'''Christiania Tømmerdirektion''']] så behovet for større og kraftigere skip i tømmerslepingen. I 1862 kom derfor [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%AB%C3%98ieren%C2%BB '''<u>DS Øyeren</u>'''] i trafikk, og 1874 fulgte søsterskipet [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABGlommen%C2%BB '''<u>DS Glommen</u>''']. Begge ble også tatt i bruk som passasjerbåt med kapasitet for godstransport.  
[[Fløting#Glomma fellesfl.C3.B8tingsforening.2FChristiania t.C3.B8mmerdireksjon|'''Christiania Tømmerdirektion''']] så behovet for større og kraftigere skip i tømmerslepingen. I 1862 kom derfor [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%AB%C3%98ieren%C2%BB '''<u>DS Øyeren</u>'''] i trafikk, og 1874 fulgte søsterskipet [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABGlommen%C2%BB '''<u>DS Glommen</u>''']. Begge ble også tatt i bruk som passasjerbåt med kapasitet for godstransport.  
Linje 171: Linje 173:
<small>'''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABGlommen%C2%BB <u>DS Glommen</u>]''', Bygd 1874 ved Nylands MV      ______________________    '''[[Kjeldearkiv:Med D/S Strømmen på Øyeren|<u>DS Strømmen</u>]]'''. Bygd 1865 ved Akers MV</small>
<small>'''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABGlommen%C2%BB <u>DS Glommen</u>]''', Bygd 1874 ved Nylands MV      ______________________    '''[[Kjeldearkiv:Med D/S Strømmen på Øyeren|<u>DS Strømmen</u>]]'''. Bygd 1865 ved Akers MV</small>


=== Halden-vassdraget ===
=== Haldenvassdraget ===
<blockquote>Utdypende artikkel: '''<u>[[Haldenvassdraget]]</u>'''</blockquote>Rundt år [[1800]] startet en diskusjon om å bygge '''[[Kanaler|<u>kanaler</u>]]''' som en del av det innenlandske transportnettet. En rekke prosjekter ble foreslått, og det endte med at fire ble bygd. Det var [[Otteid-anlegget|'''<u>Otteid-kanalen</u>''']], [[Haldenkanalen|'''<u>Halden-kanalen</u>''']], '''<u>[[Telemarkskanalen]]</u>''' og [https://no.wikipedia.org/wiki/Sootkanalen_(slusesystemet) '''<u>Soot-kanalen</u>''']. Kanalene ble bygget for å lette transporten av tømmer, men både Telemarks- og Haldenkanalen var tilpasset dampskipsfart med gods og passasjerer.  
{{Utdypende artikkel|Haldenvassdraget}}
Rundt år [[1800]] startet en diskusjon om å bygge '''[[Kanaler|<u>kanaler</u>]]''' som en del av det innenlandske transportnettet. En rekke prosjekter ble foreslått, og det endte med at fire ble bygd. Det var [[Otteid-anlegget|'''<u>Otteid-kanalen</u>''']], [[Haldenkanalen|'''<u>Halden-kanalen</u>''']], '''<u>[[Telemarkskanalen]]</u>''' og [https://no.wikipedia.org/wiki/Sootkanalen_(slusesystemet) '''<u>Soot-kanalen</u>''']. Kanalene ble bygget for å lette transporten av tømmer, men både Telemarks- og Haldenkanalen var tilpasset dampskipsfart med gods og passasjerer.  


Haldenkanalen sto ferdig i 1849. I 1861 ble [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABEngebret_Soot%C2%BB '''<u>DS Engebret Soot</u>'''] overlevert som byggenr 1 ved Nyland MV. Fartøyet ble brukt i [[Haldensvassdraget]] som slepebåt, og i gods- og passasjertrafikk frem til 1877, da fartøyet ble ombygd for mer regelmessig passasjertrafikk. Etter en ombygging som ga en akterlugar, gikk den i regelmessig trafikk 6 dager i uken mellom Skulerud og Tistedal. Ruten ble overtatt av [[DS «Turisten»|'''<u>DS Turisten</u>''']] i 1887. DS Turisten gikk i ruten fra 1887 til 1963.  
Haldenkanalen sto ferdig i 1849. I 1861 ble [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABEngebret_Soot%C2%BB '''<u>DS Engebret Soot</u>'''] overlevert som byggenr 1 ved Nyland MV. Fartøyet ble brukt i [[Haldensvassdraget]] som slepebåt, og i gods- og passasjertrafikk frem til 1877, da fartøyet ble ombygd for mer regelmessig passasjertrafikk. Etter en ombygging som ga en akterlugar, gikk den i regelmessig trafikk 6 dager i uken mellom Skulerud og Tistedal. Ruten ble overtatt av [[DS «Turisten»|'''<u>DS Turisten</u>''']] i 1887. DS Turisten gikk i ruten fra 1887 til 1963.  
Linje 208: Linje 211:


=== Øvre og Nedre Toke ===
=== Øvre og Nedre Toke ===
Sundet mellom [https://no.wikipedia.org/wiki/Toke#B%C3%A5ttrafikken <u>Øvre og Nedre Toke</u>] ble rensket i 1864 for trafikk med større båter, og for å lette tømmerfløtingen. Dampbåttrafikken startet samme året, med '''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABToked%C3%B8len%C2%BB <u>DS Tokedølen</u>]''' i rute mellom Prestestranda (Drangedal) og Merkebekk, med avstikker til Rørholt. Høsten 1888 kom den mer luksuriøse '''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABTurist%C2%BB <u>DS Turist</u>]''' med i samme rute. Eieren av denne båten, Halvor H. Strømme, hadde planer om å kanalisere strekningen fra Merkebekk ned til havet ved Kragerø, men dette ble det aldri noe av. DS Tokedølen gikk ut av fast trafikk 1923, mens DS Turist holdt det gående til 1929. Kragerøbanen åpnet i 1923. Tog og rutebiler overtok det meste av transporten i området.  
Sundet mellom [[Toke (innsjø)|Øvre og Nedre Toke]] ble rensket i 1864 for trafikk med større båter, og for å lette tømmerfløtingen. Dampbåttrafikken startet samme året, med [[DS «Tokedølen»]] i rute mellom [[Prestestranda]] (Drangedal) og Merkebekk, med avstikker til Rørholt. Høsten 1888 kom den mer luksuriøse '''[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABTurist%C2%BB <u>DS Turist</u>]''' med i samme rute. Eieren av denne båten, Halvor H. Strømme, hadde planer om å kanalisere strekningen fra Merkebekk ned til havet ved Kragerø, men dette ble det aldri noe av. DS Tokedølen gikk ut av fast trafikk 1923, mens DS Turist holdt det gående til 1929. Kragerøbanen åpnet i 1923. Tog og rutebiler overtok det meste av transporten i området.  


I 2021 er det [https://hulfjell.no/velkommen-ombord-pa-tokedolen/ '''<u>MS Tokedølen II</u>'''], som seiler over hele Toke. Stedet [https://no.wikipedia.org/wiki/Prestestranda '''<u>Prestestranda</u>'''] fikk sterk vekst med butikker, verksteder osv etter at båttrafikken kom i stand, og ble naturlige sentrum i Drangedal kommune.
I 2021 er det [https://hulfjell.no/velkommen-ombord-pa-tokedolen/ '''<u>MS Tokedølen II</u>'''], som seiler over hele Toke. Stedet [[Prestestranda]] fikk sterk vekst med butikker, verksteder osv etter at båttrafikken kom i stand, og ble naturlige sentrum i Drangedal kommune.


=== Telemarkskanalen  ===
=== Telemarkskanalen  ===
<blockquote>Utdypende artikler: <u>[[Telemarkskanalen]]</u>   og    [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen <u>Liste over båter som gikk på Telemarkskanalen</u>]
{{Utdypende artikkel|Telemarkskanalen}}]]  og    [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen <u>Liste over båter som gikk på Telemarkskanalen</u>]


</blockquote>[[Telemarkskanalen]] ble anlagt i to etapper, først fra [https://www.riksantikvaren.no/fredninger/bandakkanalen-i-telemark '''<u>Skien til Norsjø</u>'''] (åpnet 1. mai 1861), mens strekningen fra Norsjø til [[Bandak]] ble anlagt mellom 1887 og 1892. Allerede i 1851 ble et engelskbygd dampskip satt sammen ved sydenden av Nordsjø. Skipet, [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABStatsraad_Stang%C2%BB '''<u>DS Statsraad Stang</u>'''], fikk sin første tur 12. mai 1852 fra Fjærestrand til Tangen i Heddal. Rutefarten ble suksess. Passasjertallet vokste og 1854 kom vedtaket om bygging av '''<u>[[Løveid sluser]]</u>'''. Sluseanlegget sto ferdig 1861, men hjuldamperen, DS Statsraad Stang, var for bred for slusene. I 1862 ble derfor (skrue/propellskipet) '''DS Amtmand Aall''' levert og satt i rute fra Skien til Notodden gjennom de nye slusene.   
</blockquote>[[Telemarkskanalen]] ble anlagt i to etapper, først fra [https://www.riksantikvaren.no/fredninger/bandakkanalen-i-telemark '''<u>Skien til Norsjø</u>'''] (åpnet 1. mai 1861), mens strekningen fra Norsjø til [[Bandak]] ble anlagt mellom 1887 og 1892. Allerede i 1851 ble et engelskbygd dampskip satt sammen ved sydenden av Nordsjø. Skipet, [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABStatsraad_Stang%C2%BB '''<u>DS Statsraad Stang</u>'''], fikk sin første tur 12. mai 1852 fra Fjærestrand til Tangen i Heddal. Rutefarten ble suksess. Passasjertallet vokste og 1854 kom vedtaket om bygging av '''<u>[[Løveid sluser]]</u>'''. Sluseanlegget sto ferdig 1861, men hjuldamperen, DS Statsraad Stang, var for bred for slusene. I 1862 ble derfor (skrue/propellskipet) '''DS Amtmand Aall''' levert og satt i rute fra Skien til Notodden gjennom de nye slusene.   
Linje 306: Linje 309:
DS Rap var byggenummer 1 ved Kristiansand MV, eller Oddernes MV som det het opprinnelig.
DS Rap var byggenummer 1 ved Kristiansand MV, eller Oddernes MV som det het opprinnelig.


Planer om kanalanlegg og sluser videre opp i vassdraget var til behandling hos Kanalvesenet etter henstilling fra ordførerne i Vennesla, Iveland og Vegusdal i 1869. Etter gjennomgang av mulige alternativer og kostnader, ble disse planene lagt på is av Vennesla formannskap 1873.  
Planer om kanalanlegg og sluser videre opp i vassdraget var til behandling hos [[Kanalvesenet]] etter henstilling fra ordførerne i Vennesla, Iveland og Vegusdal i 1869. Etter gjennomgang av mulige alternativer og kostnader, ble disse planene lagt på is av Vennesla formannskap 1873.  


En kartlegging [https://www.kristiansand.kommune.no/contentassets/7d2e282dabd9476590033319a847ae0f/kulturminner-i-kristiansand.pdf <u>Kulturminnekomiteen i Kristiansand kommune</u>] presenterte i 2011, forteller om flere båter i aktiv trafikk ut fra sine faste plasser i Kristiansand. '''DS Fram''' og '''DS Duen''' gikk til Hånes, Strøm og inn til Drangsvannet gjennom Ronakanalen.  
En kartlegging [https://www.kristiansand.kommune.no/contentassets/7d2e282dabd9476590033319a847ae0f/kulturminner-i-kristiansand.pdf <u>Kulturminnekomiteen i Kristiansand kommune</u>] presenterte i 2011, forteller om flere båter i aktiv trafikk ut fra sine faste plasser i Kristiansand. '''DS Fram''' og '''DS Duen''' gikk til Hånes, Strøm og inn til Drangsvannet gjennom Ronakanalen.  
Linje 530: Linje 533:
* Svanberg, Erling: [https://www.nb.no/items/20d638c4c445f62828d69a0a298d514d?page=0&searchText=Erling%20Svanberg Langs vei og lei i Nordland. Samferdsel i Nordland gjennom 3000 år.] Nordland fylkeskommune, 1990
* Svanberg, Erling: [https://www.nb.no/items/20d638c4c445f62828d69a0a298d514d?page=0&searchText=Erling%20Svanberg Langs vei og lei i Nordland. Samferdsel i Nordland gjennom 3000 år.] Nordland fylkeskommune, 1990
* Sørdal, Ingrid Enkerud: Stor festdag på Røsvatnet. Artikkel i Helgelendingen 15.8.2015
* Sørdal, Ingrid Enkerud: Stor festdag på Røsvatnet. Artikkel i Helgelendingen 15.8.2015
* Aalbu, Embret: Motorbåter på Gjevilvatnet. Bøgda vår. Oppdal historielag 1997
* Aalbu, Embret: Motorbåter på Gjevilvatnet. Bøgda vår. Oppdal historielag 1997{{Samkult}}
*  
*  
[[Kategori:Bilder av Anton M. Berthelsen]]
[[Kategori:Bilder av Anton M. Berthelsen]]
Linje 538: Linje 541:
[[Kategori:Kanaler]]
[[Kategori:Kanaler]]
[[Kategori:Skipstegninger]]
[[Kategori:Skipstegninger]]
[[Kategori:Samferdsel og transport]]
{{bm}}
{{bm}}
{{Ikke F-merking}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 756

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1917850...2315737»