Passasjerskip på innenlandske vannveier: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Passasjerskip på innenlandske vannveier (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. apr. 2024 kl. 18:16

10 byte fjernet , 1 april

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 341

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Opprydding|Fylkesreformen, eksterne lenker i brødtekst, formatisering}}
+{{Opprydding|Fylkesreformen, eksterne lenker i brødtekst, formatering}}
 {{thumb|DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg|[[DS «Turisten»]] i Kilesjøen.|[[Anders Beer Wilse]]|1925}}
-'''[[Passasjerskip på innenlandske vannveier|Skip på innsjøer og i kanalvassdrag]]''' ble opprinnelig anskaffet for sleping av tømmer og transport av varer og gods fra ca 1850. Gradvis kom også passasjertransporten med i bildet, i takt med økt reisevirksomhet. Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange  var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsbyggingen var viktig i industrialiseringen av Norge. Innsjøskipene ble gjerne levert i deler og satt sammen lokalt. Slik ble også teknisk kompetanse spredt fra kyst til bygd.
+'''[[Passasjerskip på innenlandske vannveier|Skip på innsjøer og i kanalvassdrag]]''' ble opprinnelig anskaffet for sleping av tømmer og transport av varer og gods fra ca 1850. Gradvis kom også passasjertransporten med i bildet, i takt med økt reisevirksomhet. Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for det lokalsamfunn det betjente. Mange var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsbyggingen var viktig i industrialiseringen av Norge. Innsjøskipene ble gjerne levert i deler og satt sammen lokalt. Slik ble også teknisk kompetanse spredt fra kyst til innland.
 Innsjøskip har hatt en viktig rolle i reiselivet, ikke minst for å komme nær store turistattraksjoner på [[Vestlandet]].
@@ Linje 8: / Linje 8: @@
 [[Mjøsa]] er landet største innsjø, men det var Tyri- og Randsfjorden som fikk de første innsjødampskip i 1837 (10 år etter de første kystdampskip). Investeringene var primært for å styrke tømmertransporten. Men gradvis kom innsjøskip til å bli en vesentlig faktor også i passasjertransport, gjerne som forlengelse av jernbanerutene. Betydningen av båtrutene avtok utover 1900-tallet, etter hvert som jernbane- og (bil-)veinettet ble styrket.
-Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, på innsjøer og kanaler, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre . Tegningene av innsjø- og kanalskip vises her.
+Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, på innsjøer og kanaler, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre. Tegningene av innsjø- og kanalskip vises her.
 Artikkelen gir også kort omtale av kjent skipstrafikk i flere innsjøer enn de som er representert med tegninger av skipene. Hensikten er at det skal gis en samlet oversikt over omfanget av passasjertrafikk på de innenlandske vannveier i perioden.
-Samlingen gir et representativt bilde av passasjerskip på innsjøer og kanaler i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]]. Noen av skipene er fremdeles i drift, som turistattraksjoner i seg selv.
+Samlingen gir et representativt bilde av passasjerskip på innsjøer og kanaler i siste halvdel av 1800-tallet fram til ca [[1960]]. Noen av skipene er fremdeles i drift, som turistattraksjoner.
 Se også: [[Passasjerskip langs norskekysten|<u>Passasjerskip langs norskekysten</u>]]
@@ Linje 59: / Linje 59: @@
 <small>Utdypende artikkel: [https://www.nb.no/items/bf16611b3f3dcf863f26b148c7a1dcbf?page=0&searchText= '''<u>Åge Olav Olsen; Vannveier på Romerike</u>''']</small>
 [[Fil:No-nb digibok 2013050708025 0034 1.jpg|miniatyr|Svanfoss sluser i Vorma]]
-I Nes på Romerike ble det i 1875 stiftet et selskap for anskaffelse og drift av dampskip på Vorma mellom Glomma og Eidsvoll. Året etter ble '''DS Vormen''' levert fra det svenske verftet i Motala og sjøsatt ved Årnes. Skipet var 15 m langt, 3 m bredt og stakk 1,25 m dypt. Maskinen hadde effekt på 10 Hk og lovet hastighet på 8 knop, i følge kontrakten. Da driften starte opp var det ingen sluser ved [https://no.wikipedia.org/wiki/Svanfossen#:~:text=Svanfoss%20sluse%20ligger%20ved%20Svanfossen.%20Slusen%20gir%20adkomst,kommune%2C%20Nes%20kommune%20og%20Glommens%20og%20Laagens%20Brukseierforening. <u>Svanfoss</u>] og heller ikke noen regulering av Glomma. Etter prøvetur med kanalvesenet viste beregninger at man bare kunne påregne regelmessig båtfart gjennom fossen 76 dager pr år. Selskapets økonomi ble deretter og båten solgt i 1881.
+I Nes på Romerike ble det i 1875 stiftet et selskap for anskaffelse og drift av dampskip på Vorma mellom Glomma og Eidsvoll. Året etter ble '''DS Vormen''' levert fra det svenske verftet i Motala og sjøsatt ved Årnes. Skipet var 15 m langt, 3 m bredt og stakk 1,25 m dypt. Maskinen hadde effekt på 10 Hk og lovet hastighet på 8 knop, i følge kontrakten. Da driften starte opp var det ingen sluser ved [https://no.wikipedia.org/wiki/Svanfossen#:~:text=Svanfoss%20sluse%20ligger%20ved%20Svanfossen.%20Slusen%20gir%20adkomst,kommune%2C%20Nes%20kommune%20og%20Glommens%20og%20Laagens%20Brukseierforening. <u>Svanfoss</u>] og heller ikke noen regulering av Glomma. Etter prøvetur med [[kanalvesenet]] viste beregninger at man bare kunne påregne regelmessig båtfart gjennom fossen 76 dager pr år. Selskapets økonomi ble deretter og båten solgt i 1881.
 Reguleringen for Mjøsa og slusene i Svanfossen sto ferdig i 1910 og har blitt ombygget flere ganger opp gjennom årene. Reguleringen muliggjorde trafikk med større båter mellom Svanfoss og Eidsvoll. Samtidig ble forholdene bedret i Glomma mellom Funnefoss og Årnes, samt nedre del av Vorma. Det ga grunnlag for at flere forsøkte seg med passasjertrafikk på Vorma, blant dem '''MS Svan''' og '''MS Vormen''' fra 1911. Den siste av disse ble solgt i 1928, og det ser ut som ruten opphørte det året.
@@ Linje 216: / Linje 216: @@
 === Telemarkskanalen  ===
-{{Utdypende artikkel|Telemarkskanalen}}]]</u>   og    [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen <u>Liste over båter som gikk på Telemarkskanalen</u>]
+{{Utdypende artikkel|Telemarkskanalen}}]]   og    [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%A5ter_som_har_trafikkert_Telemarkskanalen <u>Liste over båter som gikk på Telemarkskanalen</u>]
 </blockquote>[[Telemarkskanalen]] ble anlagt i to etapper, først fra [https://www.riksantikvaren.no/fredninger/bandakkanalen-i-telemark '''<u>Skien til Norsjø</u>'''] (åpnet 1. mai 1861), mens strekningen fra Norsjø til [[Bandak]] ble anlagt mellom 1887 og 1892. Allerede i 1851 ble et engelskbygd dampskip satt sammen ved sydenden av Nordsjø. Skipet, [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABStatsraad_Stang%C2%BB '''<u>DS Statsraad Stang</u>'''], fikk sin første tur 12. mai 1852 fra Fjærestrand til Tangen i Heddal. Rutefarten ble suksess. Passasjertallet vokste og 1854 kom vedtaket om bygging av '''<u>[[Løveid sluser]]</u>'''. Sluseanlegget sto ferdig 1861, men hjuldamperen, DS Statsraad Stang, var for bred for slusene. I 1862 ble derfor (skrue/propellskipet) '''DS Amtmand Aall''' levert og satt i rute fra Skien til Notodden gjennom de nye slusene.
@@ Linje 309: / Linje 309: @@
 DS Rap var byggenummer 1 ved Kristiansand MV, eller Oddernes MV som det het opprinnelig.
-Planer om kanalanlegg og sluser videre opp i vassdraget var til behandling hos Kanalvesenet etter henstilling fra ordførerne i Vennesla, Iveland og Vegusdal i 1869. Etter gjennomgang av mulige alternativer og kostnader, ble disse planene lagt på is av Vennesla formannskap 1873.
+Planer om kanalanlegg og sluser videre opp i vassdraget var til behandling hos [[Kanalvesenet]] etter henstilling fra ordførerne i Vennesla, Iveland og Vegusdal i 1869. Etter gjennomgang av mulige alternativer og kostnader, ble disse planene lagt på is av Vennesla formannskap 1873.
 En kartlegging [https://www.kristiansand.kommune.no/contentassets/7d2e282dabd9476590033319a847ae0f/kulturminner-i-kristiansand.pdf <u>Kulturminnekomiteen i Kristiansand kommune</u>] presenterte i 2011, forteller om flere båter i aktiv trafikk ut fra sine faste plasser i Kristiansand. '''DS Fram''' og '''DS Duen''' gikk til Hånes, Strøm og inn til Drangsvannet gjennom Ronakanalen.