Paul Sigurd Benum: Forskjell mellom sideversjoner
(Mellomlagring) |
(Mellomlagring) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Utdannelse og yrkespraksis == | == Utdannelse og yrkespraksis == | ||
20 år gammel startet han på underoffiserskolen i [[Trondheim]], som varte til [[1895]], og i 1902 tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter [[Verdalsraset]] i [[1893]]. | 20 år gammel startet han på underoffiserskolen i [[Trondheim]], som varte til [[1895]], og i [[1902]] tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter [[Verdalsraset]] i [[1893]]. | ||
Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs [[Hell-Sunnanbanen]] og enda seinere fra [[Sunnan stasjon]] langs [[Nordlandsbanen]]: I 1904 finner vi ham som førstebetjent på [[Verdal stasjon]], og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra [[Verdal]] førte jernbanekarrièren ham til [[Steinkjer stasjon]] der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble viderført fra Sunnan i 1926 ble han ingeniør Bachs assistent med bosted Harran. I 1927 kom familien til [[Sparbu]] der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna [[Sparbu stasjon]]. | |||
== Familie == | |||
== Totalavhold == | == Totalavhold == | ||
Sideversjonen fra 6. mai 2014 kl. 18:21
Paul Sigurd Benum født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var Beitstad herred og som fra 1964 ble sammenslått med Steinkjer kommune. Død 2. desember 1964 i Verdal kommune. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Steinkjer der han i flere år arbeidet ved jernbanestasjonen på godsekspedisjonen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.
Oppvekst
Paul var tredjemann i rekken på seks barn som vaks opp på Ner-Benan: Martin Ragnvald (3. mai 1868 - 17. august 1927), Henriette Gunelie (28. januar 1871 - 1. mars 1947), Paul Sigurd, Gurine Margrethe (15. juli 1876 - 6. oktober 1968), Marianne Cecilie (16. januar 1879 - 1. januar 1903) og Hilda Martine (13. november 1881 - 16. mai 1969). "Folkeskolen" gikk han tredjehver uke på Storbergenget 2-delte skole.
Utdannelse og yrkespraksis
20 år gammel startet han på underoffiserskolen i Trondheim, som varte til 1895, og i 1902 tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter Verdalsraset i 1893.
Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs Hell-Sunnanbanen og enda seinere fra Sunnan stasjon langs Nordlandsbanen: I 1904 finner vi ham som førstebetjent på Verdal stasjon, og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra Verdal førte jernbanekarrièren ham til Steinkjer stasjon der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble viderført fra Sunnan i 1926 ble han ingeniør Bachs assistent med bosted Harran. I 1927 kom familien til Sparbu der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna Sparbu stasjon.
Familie
Totalavhold
I likhet med storesøster Henriette og de langt fleste av bygdas ungdommer ble han edsvoren avholdsmann i Beitstad Avholdslag.
NSB
Han ble tidlig ansatt i NSB, lenge ved godsekspedisjonen på Steinkjer stasjon. Seinere ble han stasjonsmester ved Vist stasjon, som også ligger på Nordlandsbanen, i det som den gang var Sparbu herred.
Jorda
Etter flere år i NSBs tjeneste, brøt han tvert over og bygde opp ny gård på Minsås i Verdal kommune.
Kilder
- Beitstad Avholdslag si medlemsavis DAGGRY - utlånt av Beitstaden Historielag
- Holm. Karl: Beitstadboka bind II, Beitstad 1985
- http://www.disnorge.no/gravminner/korrigering.php?id=3908238