323 355
redigeringer
m
F1
m (Lenke) |
m (F1) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Benum, Paul.jpg|Paul Benum - fotografert av [[Peder Konrad Lund Næss|Konrad Næss]], [[Meråker]] i 1890-åra}} | <onlyinclude>{{thumb|Benum, Paul.jpg|Paul Benum - fotografert av [[Peder Konrad Lund Næss|Konrad Næss]], [[Meråker]] i 1890-åra}} | ||
'''[[Paul Sigurd Benum]]''' født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var [[Beitstad kommune|Beitstad herred]] og som fra 1964 ble sammenslått med [[Steinkjer kommune]]. Død 2. desember 1964 i [[Verdal kommune]]. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås. | '''[[Paul Sigurd Benum]]''' født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var [[Beitstad kommune|Beitstad herred]] og som fra 1964 ble sammenslått med [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)|Kvam]], [[Stod]], [[Egge]], [[Sparbu]] og Steinkjer til [[Steinkjer kommune]]. Død 2. desember 1964 i [[Verdal kommune]]. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.</onlyinclude> | ||
== Oppvekst == | == Oppvekst == | ||
Paul var tredjemann i ei rekke på seks barn som vaks opp på Ner-Benan: Martin Ragnvald (3. mai 1868 - 17. august 1927), [[Henriette Benum|Henriette Gunelie]] (28. januar 1871 - 1. mars 1947), Paul Sigurd, Gurine Margrethe (15. juli 1876 - 6. oktober 1968), Marianne Cecilie (16. januar 1879 - 1. januar 1903) og Hilda Martine (13. november 1881 - 16. mai 1969). «Folkeskolen» gikk han tredjehver uke på Storbergenget 2-delte skole. | Paul var tredjemann i ei rekke på seks barn som vaks opp på Ner-Benan: Martin Ragnvald (3. mai 1868 - 17. august 1927), [[Henriette Benum|Henriette Gunelie]] (28. januar 1871 - 1. mars 1947), Paul Sigurd, [[Gurine Margrethe Grande|Gurine Margrethe]] (15. juli 1876 - 6. oktober 1968), Marianne Cecilie (16. januar 1879 - 1. januar 1903) og Hilda Martine (13. november 1881 - 16. mai 1969). «Folkeskolen» gikk han tredjehver uke på Storbergenget 2-delte skole. | ||
== Utdannelse og jernbanens mann == | == Utdannelse og jernbanens mann == | ||
<onlyinclude> | |||
20 år gammel startet han på underoffiserskolen i [[Trondheim]], som varte til [[1895]], og i [[1902]] tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter [[Verdalsraset]] i [[1893]]. | 20 år gammel startet han på underoffiserskolen i [[Trondheim]], som varte til [[1895]], og i [[1902]] tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter [[Verdalsraset]] i [[1893]]. | ||
Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs [[Hell-Sunnanbanen]] og enda seinere fra [[Sunnan stasjon]] langs [[Nordlandsbanen]]. Det var under anleggsarbeid i Skogn at han kom til å bo sammen med [[Kristofer Uppdal|Kristoffer Oppdahl]]. I 1904 finner vi ham som førstebetjent på [[Verdal stasjon]], og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra [[Verdal]] førte jernbanekarrièren ham til [[Steinkjer stasjon]] der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra [[Sunnan]] i [[1926]] ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i [[Grong kommune]]. I [[1927]] kom familien til [[Sparbu]] der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna [[Sparbu stasjon]]. | Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs [[Hell-Sunnanbanen]] og enda seinere fra [[Sunnan stasjon]] langs [[Nordlandsbanen]]. Det var under anleggsarbeid i Skogn at han kom til å bo sammen med [[Kristofer Uppdal|Kristoffer Oppdahl]]. I 1904 finner vi ham som førstebetjent på [[Verdal stasjon]], og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra [[Verdal]] førte jernbanekarrièren ham til [[Steinkjer stasjon]] der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra [[Sunnan]] i [[1926]] ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i [[Grong kommune]]. I [[1927]] kom familien til [[Sparbu]] der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna [[Sparbu stasjon]].</onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
5. januar 1923 ble Paul oppattgift med Emma Marie Røe som hadde vært gift med Anna Dortheas bror, Matheus Sevaldsen som døde i «spanskesyken» bare to måneder etter bryllupet. | 5. januar 1923 ble Paul oppattgift med Emma Marie Røe som hadde vært gift med Anna Dortheas bror, Matheus Sevaldsen som døde i «spanskesyken» bare to måneder etter bryllupet. | ||
Paul og Marie fikk 8 barn: Snorre Magnus (1923), Oddveig (1925), Solveig (1927), [[Jarle Benum|Jarle]] (1928), Kyrre (1930), Magnhild (1932), Pål Sverre (1935) og Edgeir Reidar (1939). | Paul og Marie fikk 8 barn: Snorre Magnus (1923), Oddveig (1925), Solveig (1927), [[Jarle Benum|Jarle]] (1928), Kyrre (1930), Magnhild (1932), Pål Sverre (1935) og [[Edgeir Benum|Edgeir Reidar]] (1939). | ||
En liten digresjon: Jarle hevder at det var hans skyld at familien kom til Sparbu, for da Solveig ble født i mars 1927 (i Harran) var det ingen jordmor til stede. Far Paul Sigurd var jordfar, og den opplevelsen ville han ikke ha en gang til. Derfor; da nr. 4 var i anmarsj og det ble ledig stilling som stasjonsmester på Sparbu stasjon, ble førte dette til at Jarle ble født der i april året etter. | En liten digresjon: Jarle hevder at det var hans skyld at familien kom til Sparbu, for da Solveig ble født i mars 1927 (i Harran) var det ingen jordmor til stede. Far Paul Sigurd var jordfar, og den opplevelsen ville han ikke ha en gang til. Derfor; da nr. 4 var i anmarsj og det ble ledig stilling som stasjonsmester på Sparbu stasjon, ble førte dette til at Jarle ble født der i april året etter. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Beitstad]] | [[Kategori:Beitstad]] | ||
[[Kategori:Harran]] | |||
[[Kategori:Sparbu]] | [[Kategori:Sparbu]] | ||
[[Kategori:Meråker kommune]] | [[Kategori:Meråker kommune]] | ||
| Linje 54: | Linje 55: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1873]] | [[Kategori:Fødsler i 1873]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1964]] | [[Kategori:Dødsfall i 1964]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||