Paulus Johannes Tranaas

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 7. nov. 2013 kl. 19:10 av Gunnar E. Kristiansen (samtale | bidrag) (Ny side: '''Paulus Johannes Tranaas''' (født 14. desember 1856, død 9. juli 1934) ble underfogd i Trondheim fra 1900. Da hadde han gjennomført [[Trondhjems underbefalsskole...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Paulus Johannes Tranaas (født 14. desember 1856, død 9. juli 1934) ble underfogd i Trondheim fra 1900. Da hadde han gjennomført Trondhjems underbefalsskole med påfølgende tid som sersjant på Steinkjer og politibetjent i Trondheim. Tranaas ble organisert avholdsmann i 1885, mens han var sersjant på Steinkjersannan. I Trondheim fortsatte han i totalavholdslaget og ble snart styremedlem og formann, ja også i fylkeslaget vant han stor tillit, han satt i styret i åtte år og ledet fylkeslaget i to år.

Familie

Paulus Johannes var født i Fosen kommune i Namdalen av foreldre Nils Pedersen (1807-?) og Lovise G. Williamsdatter (1915). Så vidt vites var han enebarn. P. J. Tranaas ble gift med Ellen Sofie Hoff (16. april 1863-20. mai 1908), datter av Mathias Magnus Hoff (1830-1908) og Concordia Eugenia Olsdatter (1838-1910), som også var fra Fosen.

Sammen fikk ekteparet 11 barn: Trygve Sigurd (1886-1965), Gyda Margrethe (1888-?), Ottar (1889-1895), Dagny Svanhild (1890-1976), Valborg Aasta (1890-1978), Haakon Fridtjof (1894-1969), Sverre Olav (1897-1971), Bergljot (1899-1979), Tora Hjørdis (1901-1934), Harald Øivind (1905-1959) og Odd (1908-1971).

Fra folketellingen i 1910 får vi bekreftet at Paulus Johannes da var blitt enkemann, og at han var bosatt i Elvegt. 13 a i Trondheim sammen med barna Gyda Margrethe (ekspeditrise i avisekspedisjon), Svanhild Dagny (husholderske), Valborg Aasta (telegrafistinne), Haakon Fridtjof (visergutt), Sverre Olav (skolegutt), Bergljot Alfhild (skolepike), Tora Hjørdis (skolepike), Harald Øivind (18. mai 1905) og Odd (12. mai 1908). Til å stelle for seg og barna hadde han da ansatt Karen Olsdatter Brustad (1861) fra Ytterøya, som seinere ble innlemmet i Levanger kommune.

Yrkeskarriere

Vi har ingen opptegnelser for når Tranaas kom til Trondheim, men i det han hadde gjennomført Trondhjems underbefalsskole i 1877 må han nok ha vært her så tidlig som i 1875. I den mellomliggende perioden fram til 1881 har vi heller ingen opptegnelser fra, men da; i 1881 ble han ansatt som sersjant ved Indhereds linjebataljon på Steinkjersannan. I 1886 fikk han en stilling som politibetjent i Trondheim og nå byttet han ikke beite før i år 1900 da han ble underfogd i Trondheim kommune.

Folketellingen i 1900 sier at familien også da bodde i Elvegt. 13 a, men at Paulus på det tidspunktet var konstituert underfogd. I en adressekatalog fra Trondheim for årete 1892 leser vi at da bodde de i Hospitalsg. 5.

Avholdskarriere

Tranaas ble med i avholdsbevegelsen fra 1885, hvilket antyder at det må ha vært mens han var sersjant på Sannan, men hvor han da var medlem sier ikke kildene noe om. En kvalifisert gjetning vil være Stenkjær og omegns totalavholdsforening, som var blitt stiftet av Ole Kallem i 1879. Denne hypotesen bygger på at da han kom tilbake til Trondheim i 1886 ble han medlem av Trondhjems og omegns totalafholdsforening. Og allerede i 1888 finner vi politibetjent P. J. Tranaas som denne foreningens nestformann. Året etter, fra 1889 ble Tranaas valgt til formann og gjenvalgt i 1890 og han ble sekretær i 1891, før hans siste periode i styret – 1893 ble som suppleant (varamann).

I 1894 var han en av stifterne av Nidaros avholdslag, men fra denne foreningen har vi enda ikke funnet andre kilder enn de som befinner seg på offentlige arkiver i Trondheim, hvilket innebærer store kostnader å få hand om. Et år var han formann i Edruelighetsvenners kommunale velgerforening i Trondheim.

Uegennyttig innsats

I egenskap av å være politimann hadde Tranaas god anledning til å virke for avholdssaken, hvilken han da heller ikke forsømte. Han utnyttet denne posisjonen med stor iver og interesse og med store frukter for saken. Han skal også ha vært en ressurs for lagene, i byen såvel som ute på bygdene, når det skulle være underholdning til møter og fester for å fremme avholdssaken. Tranaas var en utpreget ja-mann.

Kilder