Paven: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(eksterne lenker) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Paven''' er overhode for [[Den katolske kirke]]. I [[middelalderen]], fra kristningen av Norge til [[reformasjonen]], var paven dermed åndelig overhode også for kirken i Norge. I moderne tid har den katolske kirke blitt gjenetablert i Norge siden [[dissenterloven]] åpnet for dette i [[1848]]. | '''Paven''' er overhode for [[Den katolske kirke]]. I [[middelalderen]], fra kristningen av Norge til [[reformasjonen]], var paven dermed åndelig overhode også for [[Katolsk kirkehistorie|kirken i Norge]]. I moderne tid har den katolske kirke blitt gjenetablert i Norge siden [[dissenterloven]] åpnet for dette i [[1848]]. | ||
I tillegg til sin rolle som åndelig overhode er paven også statsoverhode i Vatikanstaten. | I tillegg til sin rolle som åndelig overhode er paven også statsoverhode i Vatikanstaten. |
Sideversjonen fra 1. jul. 2020 kl. 04:06
Paven er overhode for Den katolske kirke. I middelalderen, fra kristningen av Norge til reformasjonen, var paven dermed åndelig overhode også for kirken i Norge. I moderne tid har den katolske kirke blitt gjenetablert i Norge siden dissenterloven åpnet for dette i 1848.
I tillegg til sin rolle som åndelig overhode er paven også statsoverhode i Vatikanstaten.
Paver med spesiell betydning for Norge
- Eugenius III (1145–1153): Startet prosessen med opprettelse av et erkebispedømme i Nidaros.
- Anastasius IV (1153–1154): Muligens pave da Nidaros erkebispedømme ble opprettet, innsatte den første erkebiskopen.
- Hadrian IV (1154–1159): Som kardinal, under navnet Nicholas Breakspear, opprettet han Nidaros erkebispedømme og Hamar bispedømme. Han var den første pave som hadde besøkt Norge; pavevalget skjedde kort tid etter at han hadde forlatt landet.
- Johannes Paul II: Den første sittende pave som besøkte Norge, i 1989.
Eksternt stoff
- Kjell A. Pollestad: Paven i Rom (digital utg.)
- NRKs dekning av pavens besøk i Norge, 1989