Peder Anker: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(31 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Peder Anker og familie.jpg|Peder Anker med hustru Anna Elisabeth og datteren Karen, malt i 1792. {{byline|maler=Jens Juel}}}}
<onlyinclude>{{thumb|Peder Anker og familie.jpg|Peder Anker med hustru Anna Elisabeth og datteren Karen, malt i 1792. |Maleri av Jens Juel}}</onlyinclude>
{{thumb|Bogstad gård Oslo 2012.jpg|Peder Anker kjøpte Bogstad i 1772.}}
{{thumb|Peder Ankers plass Oslo byste.jpg|Byste av Peder Anker ved [[Peder Ankers plass]] i Oslo, nær Bogstad gård.|Stig Rune Pedersen (2015)}}
'''Peder Anker''' (født [[8. desember]] [[1749]], død [[10. desember]] [[1824]]) var Norges første [[statsminister]] fra [[18. november]] [[1814]] til [[1. juli]] [[1822]]. Han var også en sentral person på [[Riksforsamlingen]], og en velstående godseier.  
<onlyinclude>'''[[Peder Anker]]''' (født [[8. desember]] [[1749]], død [[10. desember]] [[1824]]) var Norges første [[statsminister]] fra [[18. november]] [[1814]] til [[1. juli]] [[1822]]. Han var også en sentral person på [[Riksforsamlingen]], og en velstående godseier: i [[sølvskatten 1816]] ble han liknet for 2425 spesidaler alene, litt over en tredjedel av skatten for Aker tinglag.


Anker ble født i [[Oslo|Christiania]], og var sønn av kjøpmann Christian Ancher og Karen Elieson. Han vokste opp i [[Paléet]] i Christiania.  
Han ble født i [[Oslo|Christiania]], og var sønn av kjøpmann [[Christian Ancher]] (1711–1765) fra slekta [[Anker (slekt)|Anker]] og [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806) fra slekta [[Elieson (slekt)|Elieson]]. Han vokste opp i [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]] i Christiania.
</onlyinclude>
Han studerte i to år ved [[Københavns universitet]], og ble så sendt på en langvarig utenlandsreise sammen med to brødre og fetterne [[Carsten Anker (1747-1824)|Carsten]] og [[Peter Anker]]. Da han kom hjem i [[1772]], kjøpte han gården [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] med skogeiendommer. Han kjøpte også flere skogeiendommer ved [[Randsfjorden]], og bygde i den forbindelse en [[Kjerraten i Åsa|kjerrat i Åsa]] på [[Ringerike]] for å få tømmeret opp fra [[Steinsfjorden]] til [[Lysakervassdraget]] gjennom [[Sørkedalen]]. I [[1791]] kjøpte han [[Bærum jernverk]], og senere også [[Moss Jernverk]] og [[Hakadals Verk|Hakadal jernverk]]. Dette gjorde ham til en av landets største jordeiere og industriherrer.  


Han studerte i to år ved Københavns universitet, og ble så sendt på en langvarig utenlandsreise sammen med to brødre og fetterne [[Carsten Anker (1747-1824)|Carsten]] og [[Peter Anker]]. Da han kom hjem i [[1772]] kjøpte han gården [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] med skogeiendommer. Han kjøpte også flere skogeiendommer ved [[Randsfjorden]], og bygde i den forbindelse en [[Kjerraten i Åsa|kjerrat i Åsa]] [[Ringerike]] for å få tømmeret opp fra [[Steinsfjorden]] til [[Sørkedalsvassdraget]]. I [[1791]] kjøpte han [[Bærum jernverk]], og senere også [[Moss Jernverk]] og [[Hakadals Verk|Hakadal jernverk]]. Dette gjorde ham til en av landets største jordeiere og industriherrer.
Samme år som han kjøpte Bogstad, den 26. oktober 1772, giftet han seg med [[Anna Elisabeth Cold]] (1749–1803), datter av justisråd [[Isaac Andreas Cold]] og [[Elisabeth Cathrine Nissen]]. De fikk fire barn, men bare datteren [[Karen Anker|Karen]] levde til voksen alder. Hun giftet seg med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]].
<onlyinclude>
I [[1788]] ble han titulær generalkrigskommissær, og under [[tyttebærkrigen]] var han medlem av feltkommisariatet under felttoget i Sverige. [[30. januar]] [[1789]] ble han generalveiindentant i [[Akershus stiftamt]], en stilling som medførte at han ledet det meste av veibygging i Norge. Han regnes som skaperen av det moderne norske veinettet sammen med generalveimestrene [[Nicolai Frederik Krogh]] og [[Georg Anton von Krogh]]. Anker fratrådte fra embetet i [[1800]], men fortsatte med kongelig tillatelse å føre tilsyn med veibyggingen.</onlyinclude>


Samme år som han kjøpte Bogstad, den 26. oktober 1772, giftet han seg med Anna Elisabeth Cold, datter av justisråd [[Isaac Andreas Cold]] og Elisabeth Cathrine Nissen. De fikk fire barn, men bare datteren Karen levde til voksen alder. Hun giftet seg med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]].
Han stod prins [[Christian August]] nær, og ble trukket inn i krigsplanlegging gjennom svigersønnen grev Herman Wedel Jarlsberg, som var gift med Karen Anker.  
 
Anker ble i [[1809]] slått til [[ridder]], og senere ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], fra [[1812]] med storkors. Han mottok [[Serafimerordenen]] i 1815 og ble kommandør av [[Nordstjerneordenen]] i 1821. Som den høye frimurer han var, kunne kong Karl Johan endatil utnevne ham til ridder av [[Carl XIIIs orden]] i 1821, denne ordenen var forbeholdt frimurere av høyeste grad.
 
I [[1813]] ble han påvirket av [[Christian Frederik]] til å bli med på å planlegge [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], og han ble 1. representant for Akershus amt og forsamlingens første president. Han var knyttet til [[unionspartiet]], men hans rolle bestod primært i å styre forsamlingen. Senere i 1814 holdt han seg stort sett utenfor politikken.  


I [[1788]] ble han titulær generalkrigskommissær, og under [[tyttebærkrigen]] var han medlem av feltkommisariatet under felttoget i Sverige. [[30. januar]] [[1789]] ble han generalveiindentant i [[Akershus stiftamt]], en stilling som medførte at han ledet det meste av veibygging i Norge. Han regnes som skaperen av det moderne norske veinettet sammen med generalveimestrene [[N.F. Krogh]] og [[G.A. Krogh]]. Anker fratrådte fra embetet i [[1800]], men fortsatte med kongelig tillatelse å føre tilsyn med veibyggingen.  
Da unionen med Sverige var et faktum, trådte han inn i den nye regjeringen, idet han den [[18. november]] 1814 ble utnevnt til statsminister. Han tok aldri noen ledende stilling i regjeringen, og fungerte mest som megler mellom kongen og grev Wedel. Da Wedel trakk seg fra regjeringen, søkte også Anker avskjed, noe som ble innvilget [[1. juli]] [[1822]]. Han trakk seg tilbake til Bogstad, hvor han døde i 1824.


Han stod prins [[Christian August]] nær, og ble trukket inn i krigsplanlegging gjennom svigersønnen grev Herman Wedel Jarlsberg, som var gift med Karen Anker.  
Peder Anker ble bisatt fra [[Gamle Aker kirke]]. Kisten ble senere satt inn i familien Wedels gravkapell ved [[Sem kirke]] nær [[Jarlsberg hovedgård]] i Vestfold.


Anker ble i [[1809]] slått til [[ridder]], og senere ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], fra [[1812]] med storkors. I [[1813]] ble han påvirket av [[Christian Frederik]] til å bli med på å planlegge [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], og han ble 1. representant for Akershus amt og forsamlingens første president. Han var knyttet til [[unionspartiet]], men hans rolle bestod primært i å styre forsamlingen. Senere i 1814 holdt han seg stort sett utenfor politikken.
== Galleri ==


Da unionen med Sverige var et faktum, trådte han inn i den nye regjeringen, idet han den [[18. november]] 1814 ble utnevnt til statsminister. Han tok aldri noen ledende stilling i regjeringen, og fungerte mest som megler mellom kongen og grev Wedel. Da Wedel trakk seg fra regjeringen, søkte også Anker avskjed, noe som ble innvilget [[1. juli]] [[1822]]. Han trakk seg tilbake til Bogstad, hvor han døde i 1824.
<gallery widths="250" heights="250">
Fil:Bogstad gård Oslo 2012.jpg|Peder Anker kjøpte [[Bogstad gård]] i 1772. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:No-nb digibok 2011053104109 0297 1.jpg|Peder Anker, etter maleri av Södermark. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.
Fil:Peder Anker.jpg|Portrett av Anker i [[Eidsvollsbygningen]], etter Södermark.<br><small>Maler: [[David Arnesen (1818–1895)|David Arnesen]]/[[Norsk Folkemuseum]]</small>
</gallery>


==Litteratur==
== Kilder og litteratur ==


* {{folketelling|pf01058216006780|Peder Anker|1801|Aker prestegjeld}}
* {{folketelling|pf01058216006780|Peder Anker|1801|Aker prestegjeld}}
* {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Anker/utdypning|Peder Anker}}
* {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Anker/utdypning|Peder Anker}}
* {{Weidling 2000}}, s. 121.
* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52586/3/ Akershus fylke, Akershus amt, Aker og Follo fogderi, Sølvskatten 1816 2-3 , 1816-1820, oppb: Norges Bank.]
== Videre lesing ==
*Skjævesland, Odd Inge: ''Ministerhotellet : unionens glemte maktarena'', Arneberg forlag, 2005. ISBN 978-82-916-1424-5
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01058216006780|Peder Anker}}.


{{DEFAULTSORT:Anker, Peder}}
{{DEFAULTSORT:Anker, Peder}}
{{F1}}
{{bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Godseiere]]
[[Kategori:Godseiere]]
[[Kategori:Industriledere]]
[[Kategori:Bedriftsledere]]
[[Kategori:Jernverkseiere]]
[[Kategori:Jernverkseiere]]
[[Kategori:Statsministre]]
[[Kategori:Statsministre]]
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Dannebrogsordenen]]
[[Kategori:Kammerherrer]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1749]]
[[Kategori:Fødsler i 1749]]
[[Kategori:Dødsfall i 1824]]
[[Kategori:Dødsfall i 1824]]
{{F1}}