Skribenter
95 257
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(21 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Peder Blessing Dahle''' (født 7. januar 1877 på Emangeni i Zululand , død 12. november | <onlyinclude>'''[[Peder Blessing Dahle]]''' (født [[7. januar]] [[1877]] på Emangeni i Zululand, død [[12. november]] [[1948]] i [[Oslo]]) var teolog. Han var fra 1924 til 1936 sokneprest i [[Vardal]]. | ||
Dahle vokste opp som misjonærsønn i Natal. Foreldrene var ''Markus Dahle'' (1838-1915) og ''Bertha f. Sivetsen'' (1834-1910). Da Peder var 15 år, reiste familien hjem til | Dahle vokste opp som misjonærsønn i Natal. Foreldrene var ''Markus Dahle'' (1838-1915) og ''Bertha f. Sivetsen'' (1834-1910). Da Peder var 15 år, reiste familien hjem til Norge for en periode. Han gikk da middelskolen og gymnaset i Stavanger, og tok i 1903 teologisk embetseksamen. | ||
Etter ferdig utdanning var Dahle blant ansatt i Oslo Indremisjon og som prest i Berlin. Fra 1908 til 1922 tok han opp arven etter foreldrene og virka som misjonær. | Etter ferdig utdanning var Dahle blant ansatt i [[Oslo Indremisjon]] og som prest i Berlin. Fra 1908 til 1922 tok han opp arven etter foreldrene og virka som misjonær.</onlyinclude> | ||
Høsten 1924 kom Dahle og familien til Vardal. Til dette soknekallet hørte den gangen også Gjøvik by, og Dahle satte seg fore å få delt embetsdistriktet, slik at Gjøvik ble et eget sokneprestembete. Dette lyktes ikke før i 1940, etter at Dahle for lengst hadde forlatt Vardal, men det var trulig hans grundige utredningsarbeid som var den viktigste årsaken til soknedelinga. | Høsten 1924 kom Dahle og familien til Vardal. Til dette soknekallet hørte den gangen også Gjøvik by, og Dahle satte seg fore å få delt embetsdistriktet, slik at Gjøvik ble et eget sokneprestembete. Dette lyktes ikke før i 1940, etter at Dahle for lengst hadde forlatt Vardal, men det var trulig hans grundige utredningsarbeid som var den viktigste årsaken til soknedelinga. | ||
I 1932 var [[Gjøvik kirke]] 50 år, og festgudstjenesten allehelgensdag ble kringkasta i radio. I prekenen kritiserte Dahle teaterstykket ''Guds grønne enger'', som gikk på Nationaltheatret den høsten. | I 1932 var [[Gjøvik kirke]] 50 år, og festgudstjenesten allehelgensdag ble kringkasta i radio. I prekenen kritiserte Dahle teaterstykket ''Guds grønne enger'', som gikk på [[Nationaltheatret]] den høsten. «I disse dager hører vi endog at landets nasjonalteater skal gå til den hjerteråhet å oppføre et negerskuespill, hvor Gud fremstilles på scenen i [[Leksikon:bonjour|bonjour]] og med [[sigarett]] i munnviken, og vi sier: Stans råskapen!» Dahle ble en av frontfigurene for de som mente at stykket var blasfemisk, og særlig i det liberale [[Dagbladet]] ble han en skyteskive. | ||
Året etter meldte Peder Blessing Dahle seg inn i det nystifta [[Nasjonal Samling]]. Han skal også ha forsøkt å påvirke sin venn pastor Mølbach (sekretær for Misjonsselskapet) til å melde seg inn, men dette lyktes ikke. Den 21. mai 1936 var Dahle til stede under det kjente [[Torvslaget på Gjøvik]], der advokat Johan B. Hjort, nestlederen i NS, holdt en provoserende tale, retta mot Arbeiderbevegelsen. Dahle var en av dem som arbeiderungdommen kasta steiner og hestemøkk etter. | Året etter meldte Peder Blessing Dahle seg inn i det nystifta [[Nasjonal Samling]]. Han skal også ha forsøkt å påvirke sin venn pastor Mølbach (sekretær for [[Misjonsselskapet]]) til å melde seg inn, men dette lyktes ikke. Den 21. mai 1936 var Dahle til stede under det kjente [[Torvslaget på Gjøvik]], der advokat [[Johan B. Hjort]], nestlederen i NS, holdt en provoserende tale, retta mot Arbeiderbevegelsen. Dahle var en av dem som arbeiderungdommen kasta steiner og hestemøkk etter. | ||
I 1936 ble han utnevnt til sokneprest i [[Ullern]] i [[Aker]], og etter den tyske invasjonen fortsatte han som nazistisk prest i menigheten. Ei tid var han sensor i Norsk Rikskringkasting, for å godkjenne prekenutkast som skulle brukes i radioen. | I 1936 ble han utnevnt til sokneprest i [[Ullern]] i [[Aker herred|Aker]], og etter den tyske invasjonen fortsatte han som nazistisk prest i menigheten. Ei tid var han sensor i Norsk Rikskringkasting, for å godkjenne prekenutkast som skulle brukes i radioen. Høsten 1943 ble Dahle forordna til biskop i [[Bjørgvin bispedømme]]. I 1947 ble han dømt til 4 1/2 års fengsel for landssvik. Han døde under soning i Oslo 12. november 1948. | ||
== Kilder og litteratur == | |||
*Grønland, Tormod: ''Hvem var Peder Blessing Dahle'', semesteroppgave i kirkehistorie, våren 2008. | |||
*Thorsdahl, Geir: ''Quislings biskoper - en norsk kirke i nazismens tjeneste''. Kagge, 2017. ISBN 9788248918868 | |||
*{{hbr1-1|pf01037045158326|Peder Blessing Dahle}}. | |||
{{DEFAULTSORT:DAHLE, PEDER BLESSING}} | {{DEFAULTSORT:DAHLE, PEDER BLESSING}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Prester]] | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Vardal]] | |||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | |||
[[Kategori:Aker]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1877]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1948]] | |||
{{bm}} |