Peder Pedersen Dagsgardsødegård

Peder Pedersen Dagsgardsødegård (født 1782, død 1846), også kjent som «Vass-Per» var en oppfinnsom bonde fra Skjåk, som var en ekspert i å beregne vannveiene i distriktet. Siden Skjåk har svært lav nedbørmengde, gjerne så lite som 300 mm i året, er kunstige vanningssystemer helt nødvendig for å kunne drive jordbruk i bygda. I Skjåk alene er det registrert ca. 300 km med kunstige vannveier for å forsyne gårdene med vann. Vannveien går helt opp til brekanten der smeltevannet samles i en «tepping» (dam), siden bekkene som frakter smeltevann ned til gårdene raskt tørker opp.

Én slik vannvei, Bordvannvegen i Lom, ble bygget av Dagsgardsødegård og sønnen hans. Kontrakten ble signert 1. april 1833, og lovet Dagsgardsødegård 200 speciedaler om han klarte å skaffe vann. Bordvannvegen er et spesielt imponerende stykke arbeid, da den starter 1450 moh og ender ved 450 moh; den har altså et fall på 1000 meter. Dagsgardsødegård måtte ikke bare forsikre at nok vann kom frem - han måtte også sørge for at det ikke kom for mye vann, hvilket ville føre til åkrene ble oversvømt. Bordvannvegen ble siste gang brukt i 1986, og i dag brukes stien langs vannvegen som tursti.

Dagsgardsødegård har i ettertid fått æren for mange vannveier som han ikke laget, men noe han faktisk gjorde, var å finne opp et niveleringsverktøy (vatervåg) for å finne ut hvilken kant neste bakke hellet. I tillegg fant han opp en såmaskin som gjorde det lettere for bøndene å dyrke marken.

Da Øyberget kraftverk ble åpnet i 2005, handlet et av innslagene under åpningsarrangementet om Dagsgardsødegård og nivelering.

Tilsvarende nivelleringsresultater kan man forøvrig støte på på den portugisiske øya Madeira, der nedbøren blir ledet langs fjellsidene i såkalte llevadas. Disse er gjerne kombinert med en gangvei, og består av vannrenner med et fall på én meter per kilometer. Llevadaene er flere hundre år gamle og holdes vedlike også i dag, foruten at enkelte utgjør populære turløyper.

---