Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
Lenker
Ingen redigeringsforklaring |
(Lenker) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Peder Rosenkilde ble medlem av delegasjonen [[Christian Frederik]] sendte til [[Storbritannia]] for å informere om landets sak. Det kom ingenting ut av denne turen til Storbritannia, for da de ankom London i juli 1814 ble de med en gang informert om at de måtte forlate landet innen ett døgn. Rosenkilde, [[Niels Aall]] og [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] måtte derfor gjøre vendereis for uforretta sak. | Peder Rosenkilde ble medlem av delegasjonen [[Christian Frederik]] sendte til [[Storbritannia]] for å informere om landets sak. Det kom ingenting ut av denne turen til Storbritannia, for da de ankom London i juli 1814 ble de med en gang informert om at de måtte forlate landet innen ett døgn. Rosenkilde, [[Niels Aall]] og [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] måtte derfor gjøre vendereis for uforretta sak. | ||
I 1821 og 1822 var han stortingsrepresentant for Stavanger. Han knytta seg der til en radikal opposisjonsgruppe rundt Flor, Hoel og Pløen, som særlig motarbeida gjeldsoppgjøret med Danmark. Han sto bak et forslag til endring av [[Grunnloven]], der man skulle forby stortingsrepresentanter å motta embeter i ett år etter at de var valgt. Han ville også innføre valg på [[eligerte menn]] og [[forlikskommissær]]er, noe som ville gi en mer demokratisk forvaltning i byene. Han jobba også for å få trykt opp Grunnloven i 30 000 eksemplarer som kunne selges til allmennheten. Han opplevde å få lite støtte for sine forslag, noe som knyttes til at han ble oppfatta som uvøren og naiv i politikken. Da det i 1821 så ut til at kongen ikke ville innrømme forlengelse av stortingssesjonen, slik at man måtte avbryte arbeidet, foreslo han at det skulle sendes ut en kunngjøring om at Stortinget fraskrev seg ethvert ansvar for de vansker som ville følge av dette. I mai godkjente kongen forlengelse av sesjonen, og Rosenkilde utsatte forslaget en kort tid. Da [[Karl III Johan]] ble oppmerksom på det, og kongen ble rasende over forslaget. Han oppfatta det som et angrep på kongens oppløsningsrett og maktfordelingsprinsippet som lå til grunn for unionsstyret. Karl Johans svar på forslaget var et kongelig [[reskript]] til Stortinget, der forslaget ble beskrevet som et brudd på Grunnloven og oppvigleri. Under trussel om riksrett mot Rosenkilde gjorde Stortinget retrett den 30. mai 1821. Etter denne episoden var Rosenkilde sterkt svekka i stortingskollegenes øyne. | I 1821 og 1822 var han stortingsrepresentant for Stavanger. Han knytta seg der til en radikal opposisjonsgruppe rundt [[Peter Flor|Flor]], [[Jacob Hoel|Hoel]] og [[Marcus Pløen|Pløen]], som særlig motarbeida gjeldsoppgjøret med Danmark. Han sto bak et forslag til endring av [[Grunnloven]], der man skulle forby stortingsrepresentanter å motta embeter i ett år etter at de var valgt. Han ville også innføre valg på [[eligerte menn]] og [[forlikskommissær]]er, noe som ville gi en mer demokratisk forvaltning i byene. Han jobba også for å få trykt opp Grunnloven i 30 000 eksemplarer som kunne selges til allmennheten. Han opplevde å få lite støtte for sine forslag, noe som knyttes til at han ble oppfatta som uvøren og naiv i politikken. Da det i 1821 så ut til at kongen ikke ville innrømme forlengelse av stortingssesjonen, slik at man måtte avbryte arbeidet, foreslo han at det skulle sendes ut en kunngjøring om at Stortinget fraskrev seg ethvert ansvar for de vansker som ville følge av dette. I mai godkjente kongen forlengelse av sesjonen, og Rosenkilde utsatte forslaget en kort tid. Da [[Karl III Johan]] ble oppmerksom på det, og kongen ble rasende over forslaget. Han oppfatta det som et angrep på kongens oppløsningsrett og maktfordelingsprinsippet som lå til grunn for unionsstyret. Karl Johans svar på forslaget var et kongelig [[reskript]] til Stortinget, der forslaget ble beskrevet som et brudd på Grunnloven og oppvigleri. Under trussel om riksrett mot Rosenkilde gjorde Stortinget retrett den 30. mai 1821. Etter denne episoden var Rosenkilde sterkt svekka i stortingskollegenes øyne. | ||
En konsekvens av striden med kongen var at det ble lagt press på [[Russland]] slik at Rosenkilde mista stillingen som russisk visekonsul. Det ble også lagt press på Danmark for å få fratatt [[Dannebrogsordenen]], men det førte ikke til noe. Rosenkilde fortsatte også som visekonsul for [[Bremen]] og [[Lübeck]], og som fransk konsularagent. | En konsekvens av striden med kongen var at det ble lagt press på [[Russland]] slik at Rosenkilde mista stillingen som russisk visekonsul. Det ble også lagt press på Danmark for å få fratatt [[Dannebrogsordenen]], men det førte ikke til noe. Rosenkilde fortsatte også som visekonsul for [[Bremen]] og [[Lübeck]], og som fransk konsularagent. | ||