Per Imerslund: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  18. apr. 2018
Linje 19: Linje 19:
{{thumb|Hestene står salet.png|Forsiden til ''[[Hestene står salet]]''|[[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]]|1936}}
{{thumb|Hestene står salet.png|Forsiden til ''[[Hestene står salet]]''|[[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]]|1936}}
{{Utdypende artikkel|Hestene står salet}}
{{Utdypende artikkel|Hestene står salet}}
Som forfatter regnet Imerslund seg som inspirert av den amerikanske forfatteren Jack London og nordmannen [[Erling Winsnes]]. Debutromanen ''[[Hestene står salet]]'' er selvbiografisk og er preget av en idylliserrt framstilling av Norge fra «jeg»-personens side overfor sine mexicanske venner, en fremstilling som han vet er feil, men er et uttrykk for en lenbgsel hjem og hvordan det kunne ha vært. På bakgrunn av Imerslund senere politiske aktivitet, kan man se sentrale elementer av en drøm om hvordan Norge kan bli, faren med mett og selvstilfreds handlingsløshet, betydningen av å kjenne frykt og bli utsatt for farefulle utfordringer, betydningen av å stå i kamp og den renselse dette medfører, nærhet/avhengighet/tryggheten av å ha våpen, nærheten til jorda og kameratskapet.
Som forfatter regnet Imerslund seg som inspirert av den amerikanske forfatteren Jack London og nordmannen [[Erling Winsnes]]. Debutromanen ''[[Hestene står salet]]'' er selvbiografisk og er preget av en idylliserrt framstilling av Norge fra «jeg»-personens side overfor sine mexicanske venner, en fremstilling som han vet er feil, men er et uttrykk for en lengsel hjem og hvordan det kunne ha vært. På bakgrunn av Imerslunds senere politiske aktivitet, kan man se sentrale elementer av en drøm om hvordan Norge kan bli, faren med mett og selvstilfreds handlingsløshet, betydningen av å kjenne frykt og bli utsatt for farefulle utfordringer, betydningen av å stå i kamp og den renselse dette medfører, nærhet/avhengighet/tryggheten av å ha våpen, nærheten til jorda og kameratskapet.


* ''Brandytelegrafen'', sammen med Stein Barth-Heyerdahl under pseudonymet ''Kung Krees v. Kressenstein''. – Ikke utgitt på forlag. (1929)
* ''Brandytelegrafen'', sammen med Stein Barth-Heyerdahl under pseudonymet ''Kung Krees v. Kressenstein''. – Ikke utgitt på forlag. (1929)
Skribenter
95 108

redigeringer