Skribenter
95 088
redigeringer
Per Imerslund: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Virke i Norge
| (11 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Per Imerslund.png|Per Imerslund fra boken ''Videre i passgang'', utgitt posthumt i 1944|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Per Imerslund.png|Per Imerslund fra boken ''Videre i passgang'', utgitt posthumt i 1944|[[Kamban forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Per Imerslund|Nils Per Imerslund]]''' (født [[9. mai]] [[1912]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[7. desember]] [[1943]] på [[Aker sykehus]], [[Oslo]]) var en norsk forfatter, journalist, eventyrer, [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialist]] og [[frontkjemper]] under [[andre verdenskrig]]. Han sloss i | '''[[Per Imerslund|Nils Per Imerslund]]''' (født [[9. mai]] [[1912]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[7. desember]] [[1943]] på [[Aker sykehus]], [[Oslo]]) var en norsk forfatter, journalist, eventyrer, [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialist]] og [[frontkjemper]] under [[andre verdenskrig]]. Han sloss i 1932 i Sturmabteilung (SA) mot kommunistene i [[Berlin]] og deltok i [[den spanske borgerkrig]] på nasjonalistenes side. Han sto bak innbruddet hos [[Lev Trotskij|Leo Trotskij]] på [[Hønefoss]] i [[1936]], hvor de var ute etter beviser for Trotskijs angivelig revolusjonære virksomhet mot [[Norge]]. | ||
Han tilhørte den | Han tilhørte den [[Pangermanisme|pangermansk]]-orienterte [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon|venstreopposisjonen]] mot [[Vidkun Quisling|Quisling]]-fløyen, og var blant annet skribent i både ''[[Ragnarok]]'' og ''[[Germaneren]]''. Imerslund rettet blant annet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet han tidlig i 1943 i ''Germaneren''s spalter en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne bli virkelige nasjonalsosialister. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Virke i Norge == | == Virke i Norge == | ||
{{Utdypende artikkel|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}} | |||
Imerslund vendte tilbake til [[Oslo]] våren 1934 og ble knyttet til det lille ''Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti'' (NNSAP) med blant andre sin gamle venn Stein Barth-Heyerdahl. Partiet hadde tatt opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen han kjente fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke|katolikker]], [[jesuittordenen|jesuitter]] og [[kristendom|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under. | Imerslund vendte tilbake til [[Oslo]] våren 1934 og ble knyttet til det lille ''Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti'' (NNSAP) med blant andre sin gamle venn Stein Barth-Heyerdahl. Partiet hadde tatt opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen han kjente fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke|katolikker]], [[jesuittordenen|jesuitter]] og [[kristendom|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under. | ||
| Linje 15: | Linje 16: | ||
Under et besøk ved de såkalte partidagene til det tyske [[NSDAP]] 10.-16. september 1935 traff han [[Hans Solgaard Jacobsen]], en norsk sosialøkonom og skipsmegler som ble en viktig ideologisk faktor for ham. Jacobsen ga ut tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'', og både tidsskriftet og Jacobsen som person ble et talerør og samlingspunkt for denne gruppen. De besto av blant andre [[Albert Wiesener]], [[Johan Bernhard Hjort]], [[Walter Fürst]], [[Geirr Tveitt]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], Imerslund og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. De var i sterk opposisjon til [[Vidkun Quisling|Quisling]] og [[Nasjonal Samling]] som de så som en ryggløs, vassen utgave av nasjonal tekning som var altfor influert av kristen tankegang. Bare det at de for eksempel brukte presten og frimureren Kjeld Stub som en av sine mest brukte talere var diskvalifiserende i seg selv. Slik sett var minipartiet Nasjonal Samling mer eller mindre som de andre partiene og representerte ikke noe reelt alternativ. | Under et besøk ved de såkalte partidagene til det tyske [[NSDAP]] 10.-16. september 1935 traff han [[Hans Solgaard Jacobsen]], en norsk sosialøkonom og skipsmegler som ble en viktig ideologisk faktor for ham. Jacobsen ga ut tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'', og både tidsskriftet og Jacobsen som person ble et talerør og samlingspunkt for denne gruppen. De besto av blant andre [[Albert Wiesener]], [[Johan Bernhard Hjort]], [[Walter Fürst]], [[Geirr Tveitt]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], Imerslund og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. De var i sterk opposisjon til [[Vidkun Quisling|Quisling]] og [[Nasjonal Samling]] som de så som en ryggløs, vassen utgave av nasjonal tekning som var altfor influert av kristen tankegang. Bare det at de for eksempel brukte presten og frimureren Kjeld Stub som en av sine mest brukte talere var diskvalifiserende i seg selv. Slik sett var minipartiet Nasjonal Samling mer eller mindre som de andre partiene og representerte ikke noe reelt alternativ. | ||
Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber. | |||
Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier. | |||
Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret. | |||
== Bokutgivelser == | == Bokutgivelser == | ||
{{thumb|Hestene står salet.png|Forsiden til ''[[Hestene står salet]]''|[[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]]|1936}} | {{thumb|Hestene står salet.png|Forsiden til ''[[Hestene står salet]]''|[[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]]|1936}} | ||
{{Utdypende artikkel|Hestene står salet}} | {{Utdypende artikkel|Hestene står salet}} | ||
Som forfatter regnet Imerslund seg som inspirert av den amerikanske forfatteren Jack London og nordmannen [[Erling Winsnes]]. Debutromanen ''[[Hestene står salet]]'' er selvbiografisk og er preget av en idylliserrt framstilling av Norge fra «jeg»-personens side overfor sine mexicanske venner, en fremstilling som han vet er feil, men er et uttrykk for en | Som forfatter regnet Imerslund seg som inspirert av den amerikanske forfatteren Jack London og nordmannen [[Erling Winsnes]]. Debutromanen ''[[Hestene står salet]]'' er selvbiografisk og er preget av en idylliserrt framstilling av Norge fra «jeg»-personens side overfor sine mexicanske venner, en fremstilling som han vet er feil, men er et uttrykk for en lengsel hjem og hvordan det kunne ha vært. På bakgrunn av Imerslunds senere politiske aktivitet, kan man se sentrale elementer av en drøm om hvordan Norge kan bli, faren med mett og selvstilfreds handlingsløshet, betydningen av å kjenne frykt og bli utsatt for farefulle utfordringer, betydningen av å stå i kamp og den renselse dette medfører, nærhet/avhengighet/tryggheten av å ha våpen, nærheten til jorda og kameratskapet. | ||
* ''Brandytelegrafen'', sammen med Stein Barth-Heyerdahl under pseudonymet ''Kung Krees v. Kressenstein''. – Ikke utgitt på forlag. (1929) | * ''Brandytelegrafen'', sammen med Stein Barth-Heyerdahl under pseudonymet ''Kung Krees v. Kressenstein''. – Ikke utgitt på forlag. (1929) | ||
* ''Das Land Noruega'' (Insel Verlag, 1936); norsk utgave ''[[Hestene står salet]]'' ([[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]], samme år). {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013121124002}} | * ''Das Land Noruega'' (Insel Verlag, 1936); norsk utgave ''[[Hestene står salet]]'' ([[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]], samme år). {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013121124002}} | ||
* ''Erlebnisse in Mexiko'' (Insel verlag, 1943); norsk utgave ''Videre i passgang, opplevelser i | * ''Erlebnisse in Mexiko'' (Insel verlag, 1943); norsk utgave ''Videre i passgang, opplevelser i Mexico og Spania'' ([[Kamban forlag]], 1944). {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013121124001}} | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||