Skribenter
95 088
redigeringer
Per Imerslund: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Virke i Norge
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Virke i Norge == | == Virke i Norge == | ||
{{Utdypende artikkel|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon | {{Utdypende artikkel|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}} | ||
Imerslund vendte tilbake til [[Oslo]] våren 1934 og ble knyttet til det lille ''Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti'' (NNSAP) med blant andre sin gamle venn Stein Barth-Heyerdahl. Partiet hadde tatt opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen han kjente fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke|katolikker]], [[jesuittordenen|jesuitter]] og [[kristendom|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under. | Imerslund vendte tilbake til [[Oslo]] våren 1934 og ble knyttet til det lille ''Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti'' (NNSAP) med blant andre sin gamle venn Stein Barth-Heyerdahl. Partiet hadde tatt opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen han kjente fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke|katolikker]], [[jesuittordenen|jesuitter]] og [[kristendom|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber. | Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber. | ||
Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter | Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier. | ||
Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret. | Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret. | ||