Per Monsen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Per Monsen faksimile Aftenposten 1985.jpg|Faksimile fra Aftenposten 27. august 1985: utsnitt av nekrolog over Per Monsen.}}
{{thumb høyre|Per Monsen faksimile Aftenposten 1985.jpg|Faksimile fra Aftenposten 27. august 1985: utsnitt av nekrolog over Per Monsen.}}
'''[[Per Monsen]]''' (født 4. mai 1913 på [[Hamar]], død 26. august 1985 i Oslo) var journalist og en markant pressemann, i en årrekke tilknyttet [[Arbeiderbladet]] og dessuten formann i Norsk Presseforbund 1954-1958, direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964-1968 og sjef for Norsk Telegrambyrå (NTB) 1970-1980.  
'''[[Per Monsen]]''' (født 4. mai 1913 på [[Hamar]], død 26. august 1985 i [[Oslo]]) var journalist og en markant pressemann, i en årrekke tilknyttet [[Arbeiderbladet]] og dessuten formann i Norsk Presseforbund 1954-1958, direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964-1968 og sjef for Norsk Telegrambyrå (NTB) 1970-1980.  


== Familie ==
== Familie ==
Per Monsen var sønn av skolemann, presssemann  og politiker [[Christian Fredrik Monsen]] (1878–1954) og lærer Aasta Ingerø Hansen (1884–1962). Han ble gift i 1941 med Beret Scheflo (1917–1981), datter av redaktør [[Olav Scheflo]] (1883–1943),  ekteskapet oppløst i 1950, deretter i 1952 med  journalist Ursula (“Poppi”) Elsbeth Tichauer Krogvig (1914–2003), datter av forfatteren [[Tryggve Andersen]] (1866–1920). Per Monsen var bror av blant andre tegneren [[Randi Monsen]] (1910–1997), svoger til utenriksminister [[Halvard Lange]] (1902-1970) og onkel til historikeren [[Even Lange]] (f. 1946).
Per Monsen var sønn av skolemann, presssemann  og politiker [[Christian Fredrik Monsen]] (1878–1954) og lærer Aasta Ingerø Hansen (1884–1962). Han ble gift i 1941 med Beret Scheflo (1917–1981), datter av redaktør [[Olav Scheflo]] (1883–1943),  ekteskapet oppløst i 1950, deretter i 1952 med  journalist Ursula (“Poppi”) Elsbeth Tichauer Krogvig (1914–2003), datter av forfatteren [[Tryggve Andersen]] (1866–1920). Per Monsen var bror av blant andre tegneren [[Randi Monsen]] (1910–1997), svoger til utenriksminister [[Halvard Lange]] (1902-1970) og onkel til historikeren [[Even Lange]] (f. 1946).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Monsen vokste opp i Hamar, der faren var lærer, redaktør og lokalpolitiker.  Rett etter examen artium i 1932 begynte han som journalist i avisen ''Sørlandet'' i Kristiansand, der hans kommende svigerfar [[Olav Scheflo]] var redaktør. I 1936 gjorde han et intervju med den russisk revolusjonære politikeren og marxistisk teoretiken Lev Trotskij om Moskva-prosessene, som vakte internasjonal oppsikt. Trotskij oppholdt seg i Norge på denne tiden.
Monsen vokste opp i Hamar, der faren var lærer, redaktør og lokalpolitiker.  Rett etter examen artium i 1932 begynte han som journalist i avisen ''Sørlandet'' i Kristiansand, der hans kommende svigerfar [[Olav Scheflo]] var redaktør. I 1936 gjorde han et intervju med den russisk revolusjonære politikeren og marxistisk teoretiken Lev Trotskij om Moskva-prosessene, som vakte internasjonal oppsikt. Trotskij oppholdt seg i Norge på denne tiden.


Monsen var journalist i [[Bergens Arbeiderblad]] 1937–1939, og en av redaktør [[Gunnar Ousland]]s politiske medarbeidere. I  1939 kom han til [[Martin Tranmæl]] i Arbeiderbladet.
Monsen var journalist i ''[[Bergens Arbeiderblad]]'' 1937–1939, og en av redaktør [[Gunnar Ousland]]s politiske medarbeidere. I  1939 kom han til [[Martin Tranmæl]] i ''Arbeiderbladet''.


Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid,  og satt fengslet en kort tid. I  1941 dro han  til Sverige, hvor han arbeidet for den norske  informasjonstjenesten der.  I 1943 dro han til London, hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin.
Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid,  og satt fengslet en kort tid. I  1941 dro han  til Sverige, hvor han arbeidet for den norske  informasjonstjenesten der.  I 1943 dro han til [[London]], hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin.


Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894-1981)|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør.  Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til  sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var forøvrig formann i Norsk Presseforbund 1954-1958.
Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894-1981)|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør.  Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til  sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var forøvrig formann i Norsk Presseforbund 1954-1958.
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer