Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Liv og virke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Per Monsen faksimile Aftenposten 1985.jpg|Faksimile fra Aftenposten 27. august 1985: utsnitt av nekrolog over Per Monsen.}} | {{thumb høyre|Per Monsen faksimile Aftenposten 1985.jpg|Faksimile fra Aftenposten 27. august 1985: utsnitt av nekrolog over Per Monsen.}} | ||
'''[[Per Monsen]]''' (født 4. mai 1913 på [[Hamar]], død 26. august 1985 i Oslo) var journalist og en markant pressemann, i en årrekke tilknyttet [[Arbeiderbladet]] og dessuten formann i Norsk Presseforbund 1954-1958, direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964-1968 og sjef for Norsk Telegrambyrå (NTB) 1970-1980. | '''[[Per Monsen]]''' (født 4. mai 1913 på [[Hamar]], død 26. august 1985 i [[Oslo]]) var journalist og en markant pressemann, i en årrekke tilknyttet [[Arbeiderbladet]] og dessuten formann i Norsk Presseforbund 1954-1958, direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964-1968 og sjef for Norsk Telegrambyrå (NTB) 1970-1980. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Per Monsen | Per Monsen var sønn av skolemann, presssemann og politiker [[Christian Fredrik Monsen]] (1878–1954) og lærer Aasta Ingerø Hansen (1884–1962). Han ble gift i 1941 med Beret Scheflo (1917–1981), datter av redaktør [[Olav Scheflo]] (1883–1943), ekteskapet oppløst i 1950, deretter i 1952 med journalist Ursula (“Poppi”) Elsbeth Tichauer Krogvig (1914–2003), datter av forfatteren [[Tryggve Andersen]] (1866–1920). Per Monsen var bror av blant andre tegneren [[Randi Monsen]] (1910–1997), svoger til utenriksminister [[Halvard Lange]] (1902-1970) og onkel til historikeren [[Even Lange]] (f. 1946). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Monsen vokste opp i Hamar, der faren var lærer, redaktør og lokalpolitiker. Rett etter examen artium i 1932 begynte han som journalist i avisen ''Sørlandet'' i Kristiansand, der hans kommende svigerfar [[Olav Scheflo]] var redaktør. I 1936 gjorde han et intervju med den russisk revolusjonære politikeren og marxistisk teoretiken Lev Trotskij om Moskva-prosessene, som vakte internasjonal oppsikt. Trotskij oppholdt seg i Norge på denne tiden. | Monsen vokste opp i Hamar, der faren var lærer, redaktør og lokalpolitiker. Rett etter examen artium i 1932 begynte han som journalist i avisen ''Sørlandet'' i Kristiansand, der hans kommende svigerfar [[Olav Scheflo]] var redaktør. I 1936 gjorde han et intervju med den russisk revolusjonære politikeren og marxistisk teoretiken Lev Trotskij om Moskva-prosessene, som vakte internasjonal oppsikt. Trotskij oppholdt seg i Norge på denne tiden. | ||
Monsen | Monsen var journalist i ''[[Bergens Arbeiderblad]]'' 1937–1939, og en av redaktør [[Gunnar Ousland]]s politiske medarbeidere. I 1939 kom han til [[Martin Tranmæl]] i ''Arbeiderbladet''. | ||
Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid, og satt fengslet en kort tid. I 1941 dro han til Sverige, hvor han arbeidet for den norske informasjonstjenesten der. I 1943 dro han til London, hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin. | Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid, og satt fengslet en kort tid. I 1941 dro han til Sverige, hvor han arbeidet for den norske informasjonstjenesten der. I 1943 dro han til [[London]], hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin. | ||
Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894-1981)|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør. Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var forøvrig formann i Norsk Presseforbund 1954-1958. | Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894-1981)|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør. Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var forøvrig formann i Norsk Presseforbund 1954-1958. | ||