Per Vigstad: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Sette inn bilete)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Per Vigstad Nysetra.jpg|Per Vigstad, truleg ved hytta til [[Amund I. Odden|A.I. Odden]] i Skjåk. Fotograf ukjent.}}'''[[Per Vigstad]]''' (fødd i [[Skjåk]] [[9. oktober]] [[1867]], død i [[Oslo]] [[6. januar]] [[1959]]) var skulemann, jurist og embetsmann. Han var tilsett i Kyrkje- og undervisningsdepartementet frå 1902 til han vart pensjonist i 1938. Som ekspedisjonssjef ved departementets avdeling for folkeskulevesenet frå 1919 stod han sentralt i arbeidet med å realisere [[einskapsskulen]].  
<onlyinclude>{{Thumb|Per Vigstad Nysetra.jpg|Per Vigstad, truleg ved hytta til [[Amund I. Odden|A.I. Odden]] i Skjåk. Fotograf ukjent.}}'''[[Per Vigstad]]''' (fødd i [[Skjåk]] [[9. oktober]] [[1867]], død i [[Oslo]] [[6. januar]] [[1959]]) var skulemann, jurist og embetsmann. Han var tilsett i Kyrkje- og undervisningsdepartementet frå 1902 til han vart pensjonist i 1938. Som ekspedisjonssjef ved departementets avdeling for folkeskulevesenet frå 1919 stod han sentralt i arbeidet med å realisere [[einskapsskulen]].  


Vigstad var oppvaksen i yttarste fattigdom. Som elleveåring flytta han heimefrå for å vere gjetargut på Vestlandet. Såleis visste han godt frå eiga livserfaring kor viktig det var å skape utvegar til fullverdig utdanning for alle og einkvar med evner og vilje til det.</onlyinclude>
Vigstad var oppvaksen i yttarste fattigdom. Som elleveåring flytta han heimefrå for å vere gjetargut på Vestlandet. Såleis visste han godt frå eiga livserfaring kor viktig det var å skape utvegar til fullverdig utdanning for alle og einkvar med evner og vilje til det.</onlyinclude>


== Familie og oppvekst ==
== Familie og oppvekst ==
{{thumb høyre|Vigstad, Per 1867-1959.jpg|Ekspedisjonssjef Per Vigstad på slutten av 1930-talet. Frå Byhistorisk samling, Oslo museum. Fotograf ukjent.}}
{{Thumb|Vigstad, Per 1867-1959.jpg|Ekspedisjonssjef Per Vigstad på slutten av 1930-talet. Frå Byhistorisk samling, Oslo museum. Fotograf ukjent.}}
<onlyinclude>Foreldra var Anne Persdotter frå [[Larskvea]] under [[Nord i Lund]]  i Skjåk (1830-1927) og Sylfest Syversen frå [[Blikka]] under [[Bakke (Skjåk)|Bakke]] i same bygda (1830-1887). Per var den femte av i alt sju sysken (eit av borna døydde som spebarn). Dei tre fyrste var fødde før foreldra gifta seg. Da den fjerde vart døypt 23. juni 1861, var foreldra nyleg blitt gift og budde på plassen [[Kvernroa]] under [[Holmork]].</onlyinclude>  
<onlyinclude>Foreldra var Anne Persdotter frå [[Larskvea]] under [[Lund (Skjåk)|Nord i Lund]]  i Skjåk (1830-1927) og Sylfest Syversen frå [[Blikka]] under [[Bakke (Skjåk)|Bakke]] i same bygda (1830-1887). Per var den femte av i alt sju sysken (eit av borna døydde som spebarn). Dei tre fyrste var fødde før foreldra gifta seg. Da den fjerde vart døypt 23. juni 1861, var foreldra nyleg blitt gift og budde på plassen [[Kvernroa]] under [[Holmork]].</onlyinclude>  


Foreldra var plassfolk fleire stader i Skjåk før dei slo seg til på den nå forsvunne plassen [[Glåmbakken]] under [[Vigstad]]. Dit er dei komne innan folketeljinga i 1875.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f70513&gardpostnr=86&merk=86#ovre Folketeljinga 1875 for Skjåk]</ref> I 1865 held dei til på plassen «Fladmoe», som også låg under Vigstad.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f60513&gardpostnr=65&merk=65#ovre Folketeljinga 1865 for Skjåk]</ref>
Foreldra var plassfolk fleire stader i Skjåk før dei slo seg til på den nå forsvunne plassen [[Glåmbakken]] under [[Vigstad]]. Dit er dei komne innan folketeljinga i 1875.<ref>{{folketelling|pf01052087000864|Peder Sølfestsen|1875|Skjåk prestegjeld}}</ref> I 1865 held dei til på plassen «Fladmoe», som også låg under Vigstad.<ref>{{folketelling|bf01038057000598|Fladmoe|1865|Skjåk prestegjeld}}]</ref>


På plassen kunne dei i følgje folketeljingane 1865 og 1875 fø ei ku og ein gris og dyrke litt korn og poteter. Faren dreiv elles som garvar og murar. Mora spann og vov for folk, men var særleg kjend som gjetar. Kvar sommar over mange, mange år låg ho i fjellet med store «gjetler» (husdyrflokkar under gjeting) av sau, stundom flokkar på over 1000 dyr. Ho hadde alltid ein av gutungane sine med seg, etter kvart som dei kom i høveleg alder. Det galdt også Per, inntil han som elleveåring tok på seg gjeting på [[Sunnmøre]], på garden [[Linge]] i [[Valldal]].
På plassen kunne dei i følgje folketeljingane 1865 og 1875 fø ei ku og ein gris og dyrke litt korn og poteter. Faren dreiv elles som garvar og murar. Mora spann og vov for folk, men var særleg kjend som gjetar. Kvar sommar over mange, mange år låg ho i fjellet med store «gjetler» (husdyrflokkar under gjeting) av sau, stundom flokkar på over 1000 dyr. Ho hadde alltid ein av gutungane sine med seg, etter kvart som dei kom i høveleg alder. Det galdt også Per, inntil han som elleveåring tok på seg gjeting på [[Sunnmøre]], på garden [[Linge]] i [[Valldal]].


Per Vigstad gifta seg i 1912 med Sally Louise Glad. Ho hadde ei dotter, Ingeborg, som Vigstad adopterte. Per og Sally Vigstad hadde ikkje born saman. I seinare år budde familien på [[Bestun]] i Oslo.
Per Vigstad gifta seg i 1912 med Sally Louise Glad. Ho hadde ei dotter, Ingeborg, som Vigstad adopterte. Per og Sally Vigstad hadde ikkje born saman. I seinare år budde familien på [[Bestum (strøk)|Bestum]] i Oslo. Han vart gravlagd på [[Ullern kirkegård]], men grava er sletta.


== Utdanning og lærargjerning ==
== Utdanning og lærargjerning ==
Linje 18: Linje 18:
I Lyngen fekk han privatundervisning i tysk og latin av presten [[Hornemann]]. Han fekk hospitere ved den høgre skulen i [[Bodø]] i tre månader og tok [[middelskole|mellomskuleeksamen]].  
I Lyngen fekk han privatundervisning i tysk og latin av presten [[Hornemann]]. Han fekk hospitere ved den høgre skulen i [[Bodø]] i tre månader og tok [[middelskole|mellomskuleeksamen]].  


Vigstad tok så [[examen artium|latinartium]] i [[Kristiania]] i 1895 og [[anneneksamen]] ved universitetet i 1897. Fagstudiet, juss, gjennomførte han med embetseksamen i 1901.<ref>I studietida budde han i Pilestredet 63, sjå [http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f00301&gardpostnr=3311&personpostnr=79020&merk=79020#ovre folketeljinga 1900].</ref>
Vigstad tok så [[examen artium|latinartium]] i [[Kristiania]] i 1895 og [[anneneksamen]] ved universitetet i 1897. Fagstudiet, juss, gjennomførte han med embetseksamen i 1901.<ref>I studietida budde han i Pilestredet 63, sjå {{folketelling|pf01037045146440|Peder Vigstad|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref>


== Skulebyråkrat ==
== Skulebyråkrat ==
{{thumb høyre|Enhetsskolekomiteen 1911-15.jpg|Enhetsskolekomiteen 1911-1915. P. Vigstad nummer fire frå venstre. Fotograf ukjent.}}{{thumb høyre|Skoledirektørrådet 1911.jpg|Skoledirektørrådet 1911. P. Vigstad i bakre rekkje, nummer to frå venstre. Fotograf ukjent.}}Rett etter embetseksamen fekk Vigstad tilsetjing som sekretær i undervisningsavdelinga i Kyrkje- og undervisningsdepartementet. Han arbeidde så med skulespørsmål i departementet i resten av si yrkeskarriere, heilt til han fekk avskil i nåde i 1938. Den viktigaste saka han arbeidde med i heile karrieren, var spørsmålet om einskapsskulen.
{{Thumb|Enhetsskolekomiteen 1911-15.jpg|Enhetsskolekomiteen 1911-1915. P. Vigstad nummer fire frå venstre. Fotograf ukjent.}}{{Thumb|Skoledirektørrådet 1911.jpg|Skoledirektørrådet 1911. P. Vigstad i bakre rekkje, nummer to frå venstre. Fotograf ukjent.}}Rett etter embetseksamen fekk Vigstad tilsetjing som sekretær i undervisningsavdelinga i Kyrkje- og undervisningsdepartementet. Han arbeidde så med skulespørsmål i departementet i resten av si yrkeskarriere, heilt til han fekk avskil i nåde i 1938. Den viktigaste saka han arbeidde med i heile karrieren, var spørsmålet om einskapsskulen.


Den fyrste store oppgåva han vart pålagd i samband med dette, var å vere sekretær for den departementsoppnemnde [[Einskapsskulekomiteen av 1911]]. Komiteen vart nedsett etter framlegg frå Stortinget «om nedsettelse av en komite til utredning av spørsmaalet om en nærmere tilknytning mellom folkeskolen og den høiere almenskole.» Komiteen avgav innstilling 14. mai 1913 med avsluttande merknader etter høyringsrunder 21. mai 1915.<ref>Haffner nr. 1073 (side 598)</ref> På denne tida representerte Vigstad også departementet i [[Skuledirektørrådet]].<ref>Dokka, H.-J. 1989:91 (foto).</ref>
Den fyrste store oppgåva han vart pålagd i samband med dette, var å vere sekretær for den departementsoppnemnde [[Einskapsskulekomiteen av 1911]]. Komiteen vart nedsett etter framlegg frå Stortinget «om nedsettelse av en komite til utredning av spørsmaalet om en nærmere tilknytning mellom folkeskolen og den høiere almenskole.» Komiteen avgav innstilling 14. mai 1913 med avsluttande merknader etter høyringsrunder 21. mai 1915.<ref>Haffner nr. 1073 (side 598)</ref> På denne tida representerte Vigstad også departementet i [[Skuledirektørrådet]].<ref>Dokka, H.-J. 1989:91 (foto).</ref>
Linje 38: Linje 38:


== Andre offentlege oppgåver ==
== Andre offentlege oppgåver ==
Vigstad var departementets medlem i styret for [[Norsk rikskringkasting]]. Han var leiar i komiteen for programordninga i Kringkastinga, som var oppnemnd etter ønskje frå Stortingets post- og telegrafkomite hausten 1930.<ref>Aftenposten 24.10.1930</ref>  
Vigstad var departementets medlem i styret for [[Norsk Rikskringkasting]]. Han var leiar i komiteen for programordninga i Kringkastinga, som var oppnemnd etter ønskje frå Stortingets post- og telegrafkomite hausten 1930.<ref>Aftenposten 24.10.1930</ref>  
Av andre verv kan nemnast: Medlem i styret for [[Nationaltheatret]] (departementsoppnemnd),<ref>Studentene fra 1895 ved 50-årsjubileet</ref> i styret for Landsrådet for edruelighetsundervisning.<ref>Aftenposten 1.9.1938,</ref> i styret for [[Norsk folkemuseum]] og [[Framkomiteen]].<ref>Odden, A. 1959:134</ref>
Av andre verv kan nemnast: Medlem i styret for [[Nationaltheatret]] (departementsoppnemnd),<ref>Studentene fra 1895 ved 50-årsjubileet</ref> i styret for Landsrådet for edruelighetsundervisning.<ref>Aftenposten 1.9.1938,</ref> i styret for [[Norsk folkemuseum]] og [[Framkomiteen]].<ref>Odden, A. 1959:134</ref>


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
* Dokka, Hans-Jørgen: ''En skole gjennom 250 år. Den norske allmueskole - folkeskole - grunnskole 1739-1989''. NKS-Forlaget.
* Dokka, Hans-Jørgen: ''En skole gjennom 250 år. Den norske allmueskole - folkeskole - grunnskole 1739-1989''. NKS-Forlaget.
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f60513&gardpostnr=65&merk=65#ovre Folketeljinga 1865 for Skjåk]
* {{hbr1-1|pf01036392154496|Per Vigstad}}.
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f70513&gardpostnr=86&merk=86#ovre Folketeljinga 1875 for Skjåk]
*{{folketelling|bf01038057000598|Fladmoe|1865|Skjåk prestegjeld}}
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f00301&gardpostnr=3311&personpostnr=79020&merk=79020#ovre Folketeljinga 1900 for Kristiania]
*{{folketelling|pf01052087000864|Peder Sølfestsen|1875|Skjåk prestegjeld}}
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392154496/ Folketeljinga 1910 for Kristiania]
*{{folketelling|pf01037045146440|Peder Vigstad|1900|Kristiania kjøpstad}}
* Haffner, Vilhelm: ''Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale konmiteer m.m. 1814-1924''. Oslo 1925.
*{{folketelling|pf01036392154496|Per Vigstad|1910|Kristiania kjøpstad}}
* [[Vilhelm Haffner|Haffner, Vilhelm]]: ''Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale konmiteer m.m. 1814-1924''. Oslo 1925.
* Leigland, Inggjald: «Ein god mann for den nordnorske skulen fyller 80 år», i avisa [[Tromsø]] 8.10.1947.
* Leigland, Inggjald: «Ein god mann for den nordnorske skulen fyller 80 år», i avisa [[Tromsø]] 8.10.1947.
* Odden, Amund: «Per Vigstad. Nokre minneord om ein god ven og gamal skjåkvér», i [[''Årbok for Gudbrandsdalen'']] 1959.
* Odden, Amund: «Per Vigstad. Nokre minneord om ein god ven og gamal skjåkvér», i [[''Årbok for Gudbrandsdalen'']] 1959.
Linje 54: Linje 55:
* Tønnesson, Kåre D.: ''Sentraladministrasjonens historie. Bind 4 1914-1940''. Universitetsforlaget, Oslo 1979.  
* Tønnesson, Kåre D.: ''Sentraladministrasjonens historie. Bind 4 1914-1940''. Universitetsforlaget, Oslo 1979.  
* ''Ættebok for Skjåk I'', Skjåk Historielag, 1946, side 214 spalte 2.
* ''Ættebok for Skjåk I'', Skjåk Historielag, 1946, side 214 spalte 2.
*[http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/Per%20Vigstad/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Gravferdsetaten i Oslo om Vigstads grav]. Graven er sletta.


== Referansar ==
== Referansar ==
Linje 61: Linje 63:
[[Kategori:Fødsler i 1867]]
[[Kategori:Fødsler i 1867]]
[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
[[Kategori:Personer fra Skjåk kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Skjåk kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Skolefolk]]
[[Kategori:Skolefolk]]
Linje 68: Linje 71:
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn ]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn ]]
{{F2}}
{{F2}}
{{nn}}