Pergament: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenke, var blindveiside)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Pergament]]''' er rensa og tørka dyreskinn som brukes til å skrive på. Navnet kommer av at Plinius d.e. skrev at det ble funnet opp i Pergamon på 200-tallet f.Kr., men materialet er kjent lenge før dette i Egypt og Assyria.  
'''[[Pergament]]''' er rensa og tørka dyreskinn som brukes til å skrive på. Navnet kommer av at Plinius d.e. skrev at det ble funnet opp i Pergamon på 200-tallet f.Kr., men materialet er kjent lenge før dette i [[Egypt]] og Assyria.  


Gjennom 200- og 300-tallet fortrengte pergament papyrus som viktigste materiale for håndskrifter. Flere av de eldste bøkene er også trykt på pergament. I dag brukes pergament noe i bokbinderarbeid, og det er også samme materiale som i naturtrommeskinn.  
Gjennom 200- og 300-tallet fortrengte pergament papyrus som viktigste materiale for håndskrifter. Flere av de eldste bøkene er også trykt på pergament. I dag brukes pergament noe i bokbinderarbeid, og det er også samme materiale som i naturtrommeskinn.  
Linje 11: Linje 11:


[[Kategori:Materiale]]
[[Kategori:Materiale]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 29. mar. 2022 kl. 20:34

Pergament er rensa og tørka dyreskinn som brukes til å skrive på. Navnet kommer av at Plinius d.e. skrev at det ble funnet opp i Pergamon på 200-tallet f.Kr., men materialet er kjent lenge før dette i Egypt og Assyria.

Gjennom 200- og 300-tallet fortrengte pergament papyrus som viktigste materiale for håndskrifter. Flere av de eldste bøkene er også trykt på pergament. I dag brukes pergament noe i bokbinderarbeid, og det er også samme materiale som i naturtrommeskinn.

Pergamentet kan lages av skinnet fra kalv, geit, sau, svin og esel. Den beste kvaliteten, kjent som vellum, får man fra kalveskinn. Skinnet ble lagt i et kjemisk bad, opprinnelig gjerne gammelt øl eller lignende væsker, og etter hvert et kalkbad. Dette gjør det mulig å dra av hårene. Det blir så spent stramt opp, og fettet skrapes av slik at man får en jevn overflate. Deretter tørkes skinnet, og deles opp i passende stykker.

Litteratur