Persaunet: Forskjell mellom sideversjoner

kilde og formatering
Ingen redigeringsforklaring
(kilde og formatering)
 
Linje 1: Linje 1:
{{Trenger kilder}}
'''[[Persaunet]]''', som lå i gamle [[Strinda kommune|Strinda]] (nå [[Trondheim]]), er en forlengst forsvunnet gård som er nevnt første gang i 1590.  
'''[[Persaunet]]''', som lå i gamle [[Strinda kommune|Strinda]] (nå [[Trondheim]]), er en forlengst forsvunnet gård som er nevnt første gang i 1590. I 1647 er borgermester Laurits Bastiansen Stabell eier av gården. Etter at lagmann Peter Drejer overtar gården på begynnelsen av 1700-tallet er den i et sambruk med eierne av [[Rønningen (trondheim)|Rønningen]] gård i godt over 100 år. I 1822 blir en del av det opprinnelige Persaunet tilbakeført fra Rønningen og igjen et eget bruk. Da kjøper kaptein (senere major) Christian Schjødt Stibolt stedet som han har til han selger videre i 1840. Etter noen flere eiere kommer overrettssakfører Sverre O. Klingenberg og hans kone Hilda inn som eiere av gården i 1874. Den skal forbli i deres eie lenge og den blir overdratt til sønnen siv.ing. Sverre S. Klingenberg i 1912. Eiendommen kjøpes av kommunen i 1916 og året etter besluttes det og anvende hovedbygningen på gården til pleiehjem for eldre. Det ble påbygd med en etasje. Det var plass til 20 personer. Senere i 1923 ble det besluttet og bygge et større sykehjem med tuberkulose avdeling på eiendommen. Den gamle gården ble da revet. Det var etter datidens skala et stort sykehjem for Strinda som ble innviet 30 des. 1925. Strinda sykehus ble nedlagt i 1991 og tatt over av Persaunet bo- og servicesenter med adresse i Persaunvegen 54. Beliggenheten er rett opp for det tidligere militæranlegget på Persaunet.
 
I 1647 var borgermester [[Laurits Bastiansen Stabell]] eier av gården. Etter at lagmann [[Peter Drejer]] overtok gården på begynnelsen av 1700-tallet var den i et sambruk med eierne av [[Rønningen (trondheim)|Rønningen]] gård i godt over 100 år. I 1822 ble en del av det opprinnelige Persaunet tilbakeført fra Rønningen og igjen et eget bruk. Da kjøpte kaptein (senere major) [[Christian Schjødt Stibolt]] stedet, som han hadde til han solgte videre i 1840. Etter noen flere eiere kom overrettssakfører [[Sverre O. Klingenberg]] og hans kone [[Hilda Klingenberg|Hilda]] inn som eiere av gården i 1874. Den skulle forbli i deres eie lenge, og ble overdratt til sønnen siv.ing. [[Sverre S. Klingenberg]] i 1912.  
 
Eiendommen ble kjøpt av kommunen i 1916 og året etter ble det besluttet å anvende hovedbygningen på gården til pleiehjem for eldre. Det ble påbygd med en etasje. Det var plass til 20 personer. Senere i 1923 ble det besluttet og bygge et større sykehjem med tuberkulose avdeling på eiendommen. Den gamle gården ble da revet. Det var etter datidens skala et stort sykehjem for Strinda som ble innviet 30 des. 1925. [[Strinda sykehus]] ble nedlagt i 1991 og tatt over av Persaunet bo- og servicesenter med adresse i [[Persaunvegen]] 54. Beliggenheten er rett opp for det tidligere [[Persaunet leir|militæranlegget på Persaunet]].
 
== Litteratur og kilder ==
 
* {{Trondheim byleksikon 1996}}


[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
{{bm}}
{{bm}}