Personalunion: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Det norske monarkiet hadde tidlig sterke bånd til de danske og svenske kongene, og på [[1300-tallet]] kom [[Sverige]], [[Skåne]] og Norge inn i en personalunion. I [[1397]] ble så [[Kalmarunionen]] opprettet mellom Norge, Sverige og [[Danmark]]. Denne skulle vare, med mindre avbrudd, fram til [[1523]]. Etter Kalmarunionens oppløsning var så Norge og Danmark i personalunion en kort periode, frem til [[1536]]. Da ble Norge erklært som et lydrike til Danmark, og de to landene befant seg dermed i en ''realunion'' der det ikke lenger var to selvstendige stater. | Det norske monarkiet hadde tidlig sterke bånd til de danske og svenske kongene, og på [[1300-tallet]] kom [[Sverige]], [[Skåne]] og Norge inn i en personalunion. I [[1397]] ble så [[Kalmarunionen]] opprettet mellom Norge, Sverige og [[Danmark]]. Denne skulle vare, med mindre avbrudd, fram til [[1523]]. Etter Kalmarunionens oppløsning var så Norge og Danmark i personalunion en kort periode, frem til [[1536]]. Da ble Norge erklært som et lydrike til Danmark, og de to landene befant seg dermed i en ''realunion'' der det ikke lenger var to selvstendige stater. | ||
Etter oppløsningen av unionen med Danmark i [[1814]] var det bestemt at Sverige skulle ta over råderetten over Norge. Etter en kortvarig krig sommeren 1814 ble det i [[Mossekonvensjonen]] bestemt at dette skulle ha form av en personalunion der Norge hadde en betydelig grad av selvstyre. Denne unionen ble så oppløst i [[1905]]. | Etter oppløsningen av unionen med Danmark i [[1814]] var det bestemt at Sverige skulle ta over råderetten over Norge. Etter en kortvarig krig sommeren 1814 ble det i [[Mossekonvensjonen]] bestemt at dette skulle ha form av en personalunion der Norge hadde en betydelig grad av selvstyre. Denne unionen ble så oppløst i [[1905]]. | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Monarki|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Monarki|{{PAGENAME}}]] | ||
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:20
En personalunion er et forbund mellom to eller flere land der man har et felles statsoverhode. De enkelte statene er ellers uavhengige av hverandre, men graden av uavhengighet varierer sterkt i forhold til hvor mye makt statslederen har.
Det norske monarkiet hadde tidlig sterke bånd til de danske og svenske kongene, og på 1300-tallet kom Sverige, Skåne og Norge inn i en personalunion. I 1397 ble så Kalmarunionen opprettet mellom Norge, Sverige og Danmark. Denne skulle vare, med mindre avbrudd, fram til 1523. Etter Kalmarunionens oppløsning var så Norge og Danmark i personalunion en kort periode, frem til 1536. Da ble Norge erklært som et lydrike til Danmark, og de to landene befant seg dermed i en realunion der det ikke lenger var to selvstendige stater.
Etter oppløsningen av unionen med Danmark i 1814 var det bestemt at Sverige skulle ta over råderetten over Norge. Etter en kortvarig krig sommeren 1814 ble det i Mossekonvensjonen bestemt at dette skulle ha form av en personalunion der Norge hadde en betydelig grad av selvstyre. Denne unionen ble så oppløst i 1905.