Peter Blankenborg Prydz (1721–1782): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Peter Blankenborg Prydz (1721–1782)|Peter Blankenborg Prydz]]''', også omtalt som '''Peter von Prydz''', '''Peter Blanckenborg von Prydz''' (født [[4. april]] [[1721]] i Åsum herred på Fyn i [[Danmark]], død [[30. august]] [[1782]] i [[Oslo|Christiania]]) var en norsk offiser som i ettertiden særlig er kjent for sin innsats for å videreutvikle [[Krigsskolen]] hvor han var sjef fra 1770 til sin død.

Han ble utdannet som dansk [[Kadett|landkadett]] og kom 1740, 19 år gammel til Norge som [[fenrik]] ved Ullensakerske kompani i [[Akershusiske regiment|2. Akershusiske nasjonale infanteriregiment]]. Han var ved ulike kompanier i dette regismentet fram til 1746, fra 1743 som [[sekondløytnant]]. Han ble da [[premierløytnant]] ved Ulrichsdals gevorbne infanteriregiment som i 1758 omdøpt til [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment|Nordenfjeldske infanteriregiment]] hvor han fra 1756 hadde «kapteins karakter» (midlertid [[Kaptein (Forsvaret)|kaptein]]).

Prydzs kompani var stasjoner flere år i [[Holstein]], i 1763 skiftet regimentet igjen navn til Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment, han ble forfremmet til kaptein og kompanisjef for regimentets 1. gevorbne grenaderkompani i [[Christiania]].  

I 1770 ble han sjef (kalt «inspektør») for skolen, og den skiftet da navn til ''Den kongelige militære matematiske skole''. Under Prydz' ledelse kom den inn i fastere rammer og endret innretning med mer håndfaste og tekniske emner, som [[artilleri]], [[Ingeniørvåpenet|ingeniørvesen]] og og oppmåling. Skolen ble treårig og fikk en betydelig anseelse som et miltært akademi.

Han fikk stor respekt og anerkjennelse som leder, med sin store menneskeskunnskap og en en særlig forståelse og omsorg for de unge guttene som ble rekruttert til skolen. Han ble for mange av disse en farsfigur og støtte i møltet med det røffe militære miljøet i Christiania.

Mot vest på [[Festningsplassen (Akershus festning)|Festningsplassen]] på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] er det et lite parkanlegg hvor tidligere elever av Prydz i 1786 fikk reist en minneplate (senere erstattet av en kopi i 1986) over ham. Dette minnesmerket på festningen skal være landets første offentlige minnesmerke (utenom gravstøtter og [[Epitafium|epitafier]]) over en enkeltperson.

Minnesmerket er utført av [[Jørgen Henrik Rawert]] og har teksten «Æreminde for den nidkiære statsborger og unge krigeres troe utrettelige kierlige veilederer Peter Blankenborg Prydz».

{{DEFAULTSORT:Prydz, Peter}}