Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 281
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(→Galleri: Asbjørnsens vei Kjelsås) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Peter Christen Asbjørnsen portrett.jpg|Peter Christen Asbjørnsen.|Frederik Johannes Gottfried Klem }} | {{thumb høyre|Peter Christen Asbjørnsen portrett.jpg|Peter Christen Asbjørnsen.|Frederik Johannes Gottfried Klem }} | ||
'''[[Peter Christen Asbjørnsen]]''' (1812 -1885), født i Christiania, forfatter, naturforsker og folkeminne- og eventyrsamler, mest kjent for sitt samarbeid med [[Jørgen Moe]] (som ''Asbjørnsen og Moe''). Asbjørnsens var sønn av glassmester Anders Asbjørnsen (1776–1849) og Thurine Elisabeth Bruun (1789–1845). Faren var fra Gudbrandsdalen, mens mora var lensmannsdatter fra Sunnmøre. Asbjørnsen forble ugift. | '''[[Peter Christen Asbjørnsen]]''' (1812 -1885), født i Christiania, forfatter, naturforsker og folkeminne- og eventyrsamler, mest kjent for sitt samarbeid med [[Jørgen Moe]] (som ''Asbjørnsen og Moe''). Asbjørnsens var sønn av glassmester Anders Asbjørnsen (1776–1849) og Thurine Elisabeth Bruun (1789–1845). Faren var fra Gudbrandsdalen, mens mora var lensmannsdatter fra Sunnmøre. Asbjørnsen forble ugift. | ||
== Liv og virke == | |||
Asbjørnsen begynte sitt samarbeid med presten Jørgen Moe (1813-1882) i 1837. De foretok innsamlingsreiser i Norge, og ga heftevis ut norske folkeeventyr fra og med desember 1841, senere samlet og utgitt som bøker. Siste felles samling fra Asbjørnsen og Moe kom ut i 1871. Asbjørnsen utga alene blant annet serien ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn'' i perioden 1845-48. | Asbjørnsen begynte sitt samarbeid med presten Jørgen Moe (1813-1882) i 1837. De foretok innsamlingsreiser i Norge, og ga heftevis ut norske folkeeventyr fra og med desember 1841, senere samlet og utgitt som bøker. Siste felles samling fra Asbjørnsen og Moe kom ut i 1871. Asbjørnsen utga alene blant annet serien ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn'' i perioden 1845-48. | ||
| Linje 6: | Linje 8: | ||
Asbjørnsen var forstmester 1860–64, og leder av Statens torvdriftundersøkelser 1864–76. Han var også huslærer i tre år på Romerike. | Asbjørnsen var forstmester 1860–64, og leder av Statens torvdriftundersøkelser 1864–76. Han var også huslærer i tre år på Romerike. | ||
En statue av | == ettermæle == | ||
En statue av Asbjørnsen, utført av [[Brynjulf Bergslien]], ble avduket på St. Hanshaugen i Kristiania i 1891. Det finnes veier og gater over hele landet som er oppkalt etter ham. For eksempel ble Asbjørnsens vei på Kjelsås i Oslo ble navngitt i 1915. | |||
Fra 1996 pryder Asbjørnsen den norske 50 kroner-seddelen. | |||
Asbjørnsen er gravlagt ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | Asbjørnsen er gravlagt ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | ||