276 727
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: WP-artikkel
m (Robot: Erstatter mal: WP-artikkel) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
I tillegg til å være tegner for Linstow var han i årene 1825/26 arbeidsleder ved klebersteinsbruddet på Berger på Hadeland. Vinteren 1828 vikarierte han for [[Chr. H. Grosch]] som [[stadskonduktør]] i Christiania, og var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Fredrikshald etter Groschs tegninger. | I tillegg til å være tegner for Linstow var han i årene 1825/26 arbeidsleder ved klebersteinsbruddet på Berger på Hadeland. Vinteren 1828 vikarierte han for [[Chr. H. Grosch]] som [[stadskonduktør]] i Christiania, og var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Fredrikshald etter Groschs tegninger. | ||
1830–35 virket Høegh i Trondheim, hvor han hadde flere betydelige byggeoppdrag, som fullførelsen av hovedkontoret for Norges Bank i Kongens gate, [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]], den militære garnisons hovedvakt ved [[Skansen (Trondheim)|Skansen]] (sammen med [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]]) og sinnssykeanstalten | 1830–35 virket Høegh i Trondheim, hvor han hadde flere betydelige byggeoppdrag, som fullførelsen av hovedkontoret for Norges Bank i Kongens gate, [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]], den militære garnisons hovedvakt ved [[Skansen (Trondheim)|Skansen]] (sammen med [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]]) og sinnssykeanstalten «[[Tronka]]» i [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] (sammen med [[Gustav Adolph Lammers]]). 1836–37 foretok Høegh en studiereise til København, Hamburg, Berlin og Potsdam. Etter reisen viser hans arkitektur sterk påvirkning fra samtidige toneangivende arkitekter i Tyskland. | ||
1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. På grunn av oppdragene han hadde i Trondheim, tiltrådte han ikke stillingen før 1835. De første årene fikk han store og betydningsfulle oppgaver i byen. Blant dem kan fremheves Bergens latinskole i Kong Oscars gate og Norges Banks bygning på Vågsallmenning; sistnevnte er fortsatt så godt som uendret i eksteriøret. Ole Peter Riis Høegh fikk etter hvert problemer med å livnære seg som arkitekt. 1848 frasa han seg midlertidig sin stadskonduktørstilling på grunn av sykdom. | 1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. På grunn av oppdragene han hadde i Trondheim, tiltrådte han ikke stillingen før 1835. De første årene fikk han store og betydningsfulle oppgaver i byen. Blant dem kan fremheves Bergens latinskole i Kong Oscars gate og Norges Banks bygning på Vågsallmenning; sistnevnte er fortsatt så godt som uendret i eksteriøret. Ole Peter Riis Høegh fikk etter hvert problemer med å livnære seg som arkitekt. 1848 frasa han seg midlertidig sin stadskonduktørstilling på grunn av sykdom. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
*{{Hbr1-1|pg00000000644323|Peter Høegh}}. | *{{Hbr1-1|pg00000000644323|Peter Høegh}}. | ||
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Peter_H%C3%B8egh|Peter Høegh}} | *{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Peter_H%C3%B8egh|Peter Høegh}} | ||
* | *[https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Peter_Riis_H%C3%B8egh «Ole Peter Riis Høegh»], Wikipedia | ||
*"Kirke og menighet i Grue gjennom 150 år", John Peter Collett 1978, https://www.nb.no/items/b9fe147769b3433fc13f12657a7fcce8?page=105&searchText=dines | *"Kirke og menighet i Grue gjennom 150 år", John Peter Collett 1978, https://www.nb.no/items/b9fe147769b3433fc13f12657a7fcce8?page=105&searchText=dines | ||
*Muntlige opplysninger fra Borghild Aasheim, Hjørdis Grøntofts barnebarn, til Heidi Froknestad, Mjøsmuseet, juli 2021. | *Muntlige opplysninger fra Borghild Aasheim, Hjørdis Grøntofts barnebarn, til Heidi Froknestad, Mjøsmuseet, juli 2021. | ||