Skribenter
96 201
redigeringer
→Virke
(en begynnelse) |
(→Virke) |
||
| (21 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]]''' (født [[16. november]] [[1820]] på [[Austrått]], død [[24. august]] [[1865]] i [[Oslo|Christiania]]) var arkitekt. Han tilhørte den første generasjon med sivilt utdannede norske arkitekter og fikk tidlig betydelige offentlige og private bygningsarbeider. Han døde i en arbeidsulykke, 44 år gammel. | {{thumb|Peter Høier Holtermann dødsannonse 1865.jpg|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 6. september 1865; dødsannonse for Peter Høier Holtermann.}} | ||
'''[[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]]''' (født [[16. november]] [[1820]] på [[Austrått]], død [[24. august]] [[1865]] i [[Oslo|Christiania]]) var arkitekt. Han tilhørte den første generasjon med sivilt utdannede norske arkitekter og fikk tidlig betydelige offentlige og private bygningsarbeider. Han hadde tilnavnet «Den norske Bjørn», og døde i en arbeidsulykke, 44 år gammel. | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var sønn av godseier og kanselliassessor [[Ove Bjelke Holtermann (1782–1857)|Ove Bjelke Holtermann]] til [[Austrått]] (1782–1857) og Elisabeth Throne. Han var onkel til arkitekten [[Ove Bjelke Holtermann (1852–1936)|Ove Bjelke Holtermann]] (1852–1936). | |||
Han gikk i lære som tømmermann mens han studerte arkitektur ved [[Den kgl. Tegneskole]] i Christiania. Etter arkitekturstudier i [[Berlin]] i 1842, begynte han året etter ved Berliner Bauakademie hvor han gikk ut i 1846. I løpet av disse årene i Tyskland foretok han flere studieturer til en rekke tyske byer. | |||
== Virke == | == Virke == | ||
Etter endt utdannelse etablerte Holtermann egen praksis i Christiania og fikk snart en rekke betydelige oppdrag. Hans arbeider er preget av enkel nøkternhet med bruk av tidlig [[Sveitserstil|sveitser]]- og [[Nygotikk|nygotiske]] stilelementer. | |||
Blant de første store oppdragene var utbyggingen av [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet|Den høiere Landbrugsskole paa Aas]] i årene 1854 til 1859, som imfattet 17 bygninger, vorav en kjerne på tre enkle bygninger i tegl. Holtermanns anlegg ble siden fullstendig om- og påbygget i perioden 1896 til 1924, arkitekt for dette arbeidet var [[Ole Sverre]]. | |||
I 1854 sto han bak oppføring av bygning for [[Christiania Sparebank]] i [[Øvre Slottsgate]] 3/[[Akersgata]] 6, denne ble i 1897 besluttet ombygd og utvidet efter tegninger av arkitekt [[Henrik Nissen]]. | |||
I 1855 sto han bak en større ombygging og restaurering av [[Bogstad (Oslo)|Bogstad hovedgård]]. Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset. | |||
Han sto også bak en rekke industribygninger langs [[Akerselva]], blant disse [[Christiania Seildugsfabrik]] fra 1856 (senere påbygget), veveri, ''Væveri A'', til [[Nydalens Compagnie]] fra 1864, oppført 1866 og [[Akerselvens Klædesfabrik]] fra 1865. I Tromsø, og i årene 1862 til 1865 sto han bak [[Vestregata 48 (Tromsø)|Rådhuset]] og [[Parkgata 18 (Tromsø)|Latinskolen]] i [[Tromsø]], sistnevnte brant ned i 1979. | |||
I 1863 sto han for utvidelsen av [[Christiania Sindssygeasyl]] på [[Prinds Christian Augusts Minde]]. | |||
Holtermann tegnet også flere kirkebygg og arbeiderboligene i [[Nedre Hammersborggate]] 11 fra 1852 og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 8 fra 1858, begge for [[Christiania Arbeiderboliger|Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger]], samt en villa i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 54 i nyromansk stil fra 1863, alle disse tre siste bygningene er senere revet til fordel for dagens bebyggelse. | |||
== Noen arbeider == | |||
<gallery> | |||
Fil:No-nb digibok 2008040704114 0103 1.jpg|Arbeiderbolig i [[Nedre Hammersborggate]] 11 (1852), revet i 1961 i forbindelse av sanering av området.{{byline|Fra boken ''Oslo - Kristiania'' (Kristiania, 1924)}} | |||
Fil:Landbrukshøyskolen.jpg|Fra [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet|Landbrukshøyskolen]] (1854-1859). Økonomibygningen til venstre er året før ombygget etter [[Ole Sverre]]s tegninger.{{byline|[[Hulda Szacinski]]/[[Oslo Museum]]|1898}} | |||
Fil:Seilduksfabrikken Oslo.jpg|[[Christiania Seildugsfabrik]] (1856) idag.{{byline|Maahlim|2007}} | |||
Fil:Oslo. Rosenkrantzgt.8 - NB MS G4 0447.jpg|Arbeiderbolig i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 8 (1858), revet for oppføring av [[Hotell Bondeheimen (Oslo)|Hotell Bondeheimen]].{{byline|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1880-1910}} | |||
Fil:Nes kirke, Akershus - Riksantikvaren-T041 01 0069.jpg|Nes kirke på Romerike (1860).{{byline|[[C. Christensen Thomhav]]/[[Riksantikvaren]]}} | |||
Fil:Asyl Storgata 36 Oslo.jpg|Utvidelsen av [[Christiania Sindssygeasyl]], [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36 (1860-1862).{{byline|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1961}} | |||
Fil:Bryn kirke Bærum 2012.jpg|[[Bryn kirke]] (1861).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | |||
Fil:Treungen kirke, Nissedal - no-nb digifoto 20150217 00029 NB MIT FNR 07649.jpg|Treungen kirke i Nissedal (1863).{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1949-1950}} | |||
Fil:Vestregata 48 ed2015.JPG|[[Vestregata 48 (Tromsø)|Rådstua Tromsø]] (1864).{{byline|Einar Dahl|2015}} | |||
Fil:Saltdal kirke.jpg|[[Saltdal kirke]] (1864).{{byline|[[Bruker:Røed|Lars Røed Hansen]]|2006}} | |||
Fil:Nydalens Compagnie veveriet og arbeiderne omkr. 1878 OB.F04310j.jpg|[[Nydalens Compagnie]]s veveri (1864-1866), her med arbeiderne foran veveriet.{{byline|[[Per Adolf Thorén]]/[[Oslo Museum]]|1878}} | |||
Fil:Parkgata 18 ChrHa.jpg|[[Parkgata 18 (Tromsø)|Latinskolen i Tromsø]] (1865), brant 1979.{{byline|Chr. Hansen|ant. 1930-åra}} | |||
Fil:No-nb digibok 2013103024002 0043 1b.jpg|[[Holla kirke]] (oppført 1867).{{byline|fra boken ''Holla'' (Oslo, 1925)}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||