Peter Høier Holtermann (1820–1865): Forskjell mellom sideversjoner

 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Peter Høier Holtermann dødsannonse 1865.jpg|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 6. september 1865; dødsannonse for Peter Høier Holtermann.}}
'''[[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]]''' (født [[16. november]] [[1820]] på [[Austrått]], død [[24. august]] [[1865]] i [[Oslo|Christiania]]) var arkitekt. Han tilhørte den første generasjon med sivilt utdannede norske arkitekter og fikk tidlig betydelige offentlige og private bygningsarbeider. Han hadde tilnavnet «Den norske Bjørn», og døde i en arbeidsulykke, 44 år gammel.
'''[[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]]''' (født [[16. november]] [[1820]] på [[Austrått]], død [[24. august]] [[1865]] i [[Oslo|Christiania]]) var arkitekt. Han tilhørte den første generasjon med sivilt utdannede norske arkitekter og fikk tidlig betydelige offentlige og private bygningsarbeider. Han hadde tilnavnet «Den norske Bjørn», og døde i en arbeidsulykke, 44 år gammel.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Han var sønn av godseier og kanselliassessor [[Ove Bjelke Holtermann (1782–1857)|Ove Bjelke Holtermann]] til [[Austrått]] (1782–1857) og Elisabeth Throne.
Han var sønn av godseier og kanselliassessor [[Ove Bjelke Holtermann (1782–1857)|Ove Bjelke Holtermann]] til [[Austrått]] (1782–1857) og Elisabeth Throne. Han var onkel til arkitekten [[Ove Bjelke Holtermann (1852–1936)|Ove Bjelke Holtermann]] (1852–1936).


Han gikk i lære som tømmermann mens han studerte arkitektur ved [[Den kgl. Tegneskole]] i Christiania. Etter arkitekturstudier i [[Berlin]] i 1842, begynte han året etter ved Berliner Bauakademie hvor han gikk ut i 1846. I løpet av disse årene i Tyskland foretok han flere studieturer til en rekke tyske byer.
Han gikk i lære som tømmermann mens han studerte arkitektur ved [[Den kgl. Tegneskole]] i Christiania. Etter arkitekturstudier i [[Berlin]] i 1842, begynte han året etter ved Berliner Bauakademie hvor han gikk ut i 1846. I løpet av disse årene i Tyskland foretok han flere studieturer til en rekke tyske byer.
Linje 15: Linje 16:
I 1855 sto han bak en større ombygging og restaurering av [[Bogstad (Oslo)|Bogstad hovedgård]]. Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.
I 1855 sto han bak en større ombygging og restaurering av [[Bogstad (Oslo)|Bogstad hovedgård]]. Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.


Han sto også bak en rekke industribygninger langs [[Akerselva]], blant disse [[Christiania Seildugsfabrik]] fra 1856 (senere påbygget), veveri til [[Nydalens Compagnie]] fra 1864, oppført 1866 og [[Akerselvens Klædesfabrik]] fra 1865. I Tromsø, og i årene 1862 til 1865 sto han bak [[Vestregata 48 (Tromsø)|Rådhuset]] og [[Parkgata 18 (Tromsø)|Latinskolen]] i [[Tromsø]], sistnevnte brant ned i 1979.
Han sto også bak en rekke industribygninger langs [[Akerselva]], blant disse [[Christiania Seildugsfabrik]] fra 1856 (senere påbygget), veveri, ''Væveri A'', til [[Nydalens Compagnie]] fra 1864, oppført 1866 og [[Akerselvens Klædesfabrik]] fra 1865. I Tromsø, og i årene 1862 til 1865 sto han bak [[Vestregata 48 (Tromsø)|Rådhuset]] og [[Parkgata 18 (Tromsø)|Latinskolen]] i [[Tromsø]], sistnevnte brant ned i 1979.
 
I 1863 sto han for utvidelsen av [[Christiania Sindssygeasyl]] på [[Prinds Christian Augusts Minde]].  


Holtermann tegnet også flere kirkebygg og arbeiderboligene i [[Nedre Hammersborggate]] 11 fra 1852 og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 8 fra 1858, begge for [[Christiania Arbeiderboliger|Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger]], samt en villa i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 54 i nyromansk stil fra 1863, alle disse tre siste bygningene er senere revet til fordel for dagens bebyggelse.
Holtermann tegnet også flere kirkebygg og arbeiderboligene i [[Nedre Hammersborggate]] 11 fra 1852 og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 8 fra 1858, begge for [[Christiania Arbeiderboliger|Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger]], samt en villa i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 54 i nyromansk stil fra 1863, alle disse tre siste bygningene er senere revet til fordel for dagens bebyggelse.
Linje 26: Linje 29:
Fil:Oslo. Rosenkrantzgt.8 - NB MS G4 0447.jpg|Arbeiderbolig i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 8 (1858), revet for oppføring av [[Hotell Bondeheimen (Oslo)|Hotell Bondeheimen]].{{byline|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1880-1910}}
Fil:Oslo. Rosenkrantzgt.8 - NB MS G4 0447.jpg|Arbeiderbolig i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 8 (1858), revet for oppføring av [[Hotell Bondeheimen (Oslo)|Hotell Bondeheimen]].{{byline|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1880-1910}}
Fil:Nes kirke, Akershus - Riksantikvaren-T041 01 0069.jpg|Nes kirke på Romerike (1860).{{byline|[[C. Christensen Thomhav]]/[[Riksantikvaren]]}}
Fil:Nes kirke, Akershus - Riksantikvaren-T041 01 0069.jpg|Nes kirke på Romerike (1860).{{byline|[[C. Christensen Thomhav]]/[[Riksantikvaren]]}}
Fil:Asyl Storgata 36 Oslo.jpg|Utvidelsen av [[Christiania Sindssygeasyl]], [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36 (1860-1862).{{byline|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1961}}
Fil:Bryn kirke Bærum 2012.jpg|[[Bryn kirke]] (1861).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
Fil:Bryn kirke Bærum 2012.jpg|[[Bryn kirke]] (1861).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
Fil:Treungen kirke, Nissedal - no-nb digifoto 20150217 00029 NB MIT FNR 07649.jpg|Treungen kirke i Nissedal (1863).{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1949-1950}}
Fil:Treungen kirke, Nissedal - no-nb digifoto 20150217 00029 NB MIT FNR 07649.jpg|Treungen kirke i Nissedal (1863).{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1949-1950}}
Skribenter
96 201

redigeringer