Peter Harboe Castberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Peter Harboe Castberg.
Foto: Hentet fra Studenterne fra 1862 (1912)

Peter Harboe Castberg (født 2. oktober 1844 i Larvik, død 18. november 1926 i Oslo) var banksjef, leder for Christiania Bank og Kreditkasse i over 30 år. Han var også militærpolitisk forfatter.

Familie

Peter Harboe Castberg var sønn av distriktslege Tycho Frederik Edvard Castberg (1818-1847) og Sophie Petronelle Hofgaard (1820–1900). I 1886 giftet han seg i London med Nina Benham (f. 1864), datter av skipsreder Henry Benham og Louise Aflalo. Han var fetter av jurist og politiker Johan Castberg (1862–1926).

Liv og virke

Faren døde da Castberg var tre år gammel. Moren flyttet med sine to sønner til Christiania der Castberg avla examen artium i 1862 og anneneksamen i 1863. Han studerte deretter en tid jus. I 1864 ble Castberg ulønnet løytnant og var 1865-1867 stenograf for Storthingstidende og Morgenbladet. Han oppgav studiene for godt og innledet sin livslange bankkarriere i bankierfirmaet Tho. Joh. Heftye & Søn 1869-1873. Dette var landets største bankierfirma og der fikk han solid opplæring i bankvirksomhet. I 1873 løste Castberg handelsbrev og ble handelsborger. Han drev agenturforretning i hovedstaden i seks år.

I 1879 ble Castberg ansatt som banksjef og administrerende direktør i den nystartede Stavanger Privatbank. Denne ledet han gjennom en vanskelig periode. Den norske økonomien ble i første halvdel av 1880-årene rammet av en alvorlig krise, særlig langs kysten på Sør- og Sørvestlandet. Bare i Stavanger gikk 21 firmaer konkurs vinteren 1882-1883. Krisen utløste en rekke konkurser blant forretningsbankene i Norge. Den første var Arendals Privatbank. Også i Stavanger gikk banker konkurs. Erfaringene fra 1880-årenes bankkrise satte trolig varig preg på Castberg som bankmann og var med på å gi ham tilnavnet «den fremste lyseslukker på næringslivets område».

I 1884 dro Castberg fra Stavanger for på ny å slå seg ned i hovedstaden, der han året etter ble hovedbokholder i Christiania Sparebank. I 1886 ble han utnevnt til banksjef og administrerende direktør i Christiania Bank & Kreditkasse. Denne stillingen hadde han til 1919. Castberg fulgte en forsiktig linje i risikoeksponeringen av banken. Han unnlot å la Kreditkassen vokse like raskt som de andre bankene under den voldsomme veksten i forretningsbankenes utlån i løpet av den første verdenskrigen. Den forsiktige strategien ledet til at Kreditkassen greide seg vesentlig bedre gjennom bankkrisen i 1920-årene.

Castberg var dessuten opptatt av samfunnsspørsmål. Han var en engasjert militærpolitisk forfatter. Det blir sagt at Castbergs avhandling Vil Ofoten-Luleaabanen blive av nogen særegen Betydning for de forenede Rigers militære Forhold? (trykt i Norsk Militært Tidsskrift i 1886) gav støtet til anlegget av sterke befestninger i svensk Norrland. I 1902 utgav han Ældre og nyere udtalelser vedrørende Sveriges faste forsvar, og i 1906 kom den sosialøkonomiske monografien Production.

Bibliografi

  • Vil Ofoten-Luleaabanen blive av nogen særegen Betydning for de forenede Rigers militære Forhold?, i Norsk Militært Tidsskrift 1886
  • Ældre og nyere udtalelser vedrørende Sveriges faste forsvar, 1902
  • Production, Kristiania/København 1906 (eng. utg. 1907)

Kilder