Peter Lynge Nissen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(19 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Larvik, Dronningens gate 17.jpg|Dronningens gate 17.|Roy Olsen (2011)}}
{{thumb|Larvik, Dronningens gate 17.jpg|Dronningens gate 17.|Roy Olsen (2011)}}
'''[[Peter Lynge Nissen]]''' (født [[8. januar]] [[1914]] i [[Stokke]]) er tidligere flyger. Han flyttet til [[Larvik]] som treåring og vokste opp på [[Torstrand]].  
'''[[Peter Lynge Nissen]]''' (født [[8. januar]] [[1924]] i [[Stokke]]) er tidligere flyger. Han flyttet til [[Larvik]] som treåring og vokste opp på [[Torstrand]].  


== Idrett og akrobatikk ==
== Idrett og akrobatikk ==
Linje 7: Linje 7:
Nissen var også med i Larvik Svømmeklubb og drev med stuping. Han var i den gamle Turnhallen på [[Herregårdssletta]], der det etter hvert dannet seg en akrobatikktrupp som besto av [[Jan Høeg]], [[Ragnar Thoresen]], [[Ragnar Olsen]] og Peter Lynge Nissen. De ble bedt om å medvirke i en revy. Det ble begynnelsen på ''De fire vikingene''. De reiste rundt og opptrådte i hele larviksdistriktet, var på «turné» i Østfold og gikk til topps i en nasjonal komkurranse i Oslo.
Nissen var også med i Larvik Svømmeklubb og drev med stuping. Han var i den gamle Turnhallen på [[Herregårdssletta]], der det etter hvert dannet seg en akrobatikktrupp som besto av [[Jan Høeg]], [[Ragnar Thoresen]], [[Ragnar Olsen]] og Peter Lynge Nissen. De ble bedt om å medvirke i en revy. Det ble begynnelsen på ''De fire vikingene''. De reiste rundt og opptrådte i hele larviksdistriktet, var på «turné» i Østfold og gikk til topps i en nasjonal komkurranse i Oslo.


Det var under [[den andre verdenskrig]] at truppen gjorde sine halsbrekkende øvelser. Etter hvert måtte akrobatikken vike for et mer alvorlig engasjement: Motstandskampen mot tyskerne.
Det var under [[den andre verdenskrig]] at truppen gjorde sine halsbrekkende øvelser. Han tok Examen artium i 1943.


== Jagerflyger ==
== Jagerflyger ==
Nissen tok seg over til Sverige i 1944 og derfra videre til England, der han gikk inn i det norske flyvåpenet i eksil. Han ønsket å bli flyger, men kom over litt for sent, så han ble mekaniker istedet
Nissen deltok i motstandskampen mot tyskerne og tok seg over til Sverige høsten 1944 og derfra videre til England, der han gikk inn i det norske flyvåpenet i eksil. Han ønsket å bli flyger, men kom over litt for sent, så han ble mekaniker istedet.


Nissen begynte i det første kullet på flyskolen hjemme i Norge etter krigen og fløy ''Spitfire'' i 331-skadvoren. I 1948 kom den første jetjageren (''Vampyre'')  i det norske flyvåpenet og han ble jetpilot.
Nissen ble uteksaminert i 1948 fra Luftforsvarets første flygerkull etter krigen. Han ble opptatt på Luftkrigsskolens første kull, ble uteksaminert derfra sommeren 1951 og fra Luftforsvarets Stabsskole i 1954.


Nissen tok Luftkrigskolen, også der i det første kullet. Norge ble medlem av [[NATO]] og fikk det nye jagerflyet ''F84 Thunderjet''. Sammen med to kolleger ble han sendt til [[Vest-Tyskland]] på opplæring. Da de første Thunderjetene ble overlevert, fant det sted med en storstilt seremoni på Sola med blant annet general Dwight D. Eisenhower tilstede.
Norge ble medlem av [[NATO]] og fikk det nye jagerflyet ''F-84 Thunderjet''. Sammen med to kolleger ble han sendt til [[Vest-Tyskland]] på opplæring. Da de første Thunderjetene ble overlevert, fant det sted med en storstilt seremoni på Sola med blant annet general Dwight D. Eisenhower tilstede.


I et intervju med Østlands-Posten i anledning 90 års dagen sa Nissen dette:
I et intervju med Østlands-Posten i anledning 90 års dagen sa Nissen dette:
Linje 20: Linje 20:
{{sitat|Vi tre som hadde fått opplæring trakk lodd om å bli den første i luften. Tre fyrstikker ble knekt. Jeg trakk den lengste og fikk æren av å være først}}
{{sitat|Vi tre som hadde fått opplæring trakk lodd om å bli den første i luften. Tre fyrstikker ble knekt. Jeg trakk den lengste og fikk æren av å være først}}


Det skulle etter hvert bli mange jagerflytyper for Nissen. Det er kun F16 av Luftforsvarets jetjagere som han ikke har sittet ved spakene i.
Det skulle etter hvert bli mange jagerflytyper for Nissen. Det er kun F-16 av Luftforsvarets jetjagere som han ikke har sittet ved spakene i.


Nissen avsluttet sin karriere som jagerflyger på F5 Freedomfighter, men han fikk også forsøkt seg i en Starfighter. Den kunne gå to ganger lydens hastighet.
Nissen avsluttet sin karriere som jagerflyger på F-5 Freedomfighter, men han fikk også forsøkt seg i en Starfighter. Den kunne gå to ganger lydens hastighet.


== Skvadronsjef og attaché ==
== Skvadronsjef og attaché ==
Etter hvert ble Nissen skvadronsjef blant annet for 334- og 718-skvadronene på Sola, senere for 335-skvadronen på Gardermoen, der han også ble operasjonsgruppesjef. Det ble han også på Bardufoss, hvor han senere var stasjonssjef til 1973, da han ble flyattaché ved ambassaden i Washington.
Etter hver ble Nissen skvadronsjef blant annet for 334- og 718-skvadronene på Sola, senere for 335-skvadronen på Gardermoen 1961 og 1962, der han også ble operasjonsgruppesjef. Det ble han også på Bardufoss flystasjon, hvor han senere var stasjonssjef 1968-1973. Hans siste stilling i Luftforsvaret var som flyattasjé i [[Washington DC]] 1973 til 1975.<ref name="NTB"> ''Peter L. Nissen 70 år'' NTB 17. desember 1993</ref>
 
I 1963 hadde han tjenestegjort som kontingentsjef for de norske styrkene som deltok i [[Kongokrisen]].


== Sivil luftfart ==  
== Sivil luftfart ==  
Etter endt tjeneste i Washington D. C. i 1975 gikk han over i sivil luftfart, da som leder for nystartede Offshore Helicopter. Da selskapet et par år senere fusjonerte med Helikopterservice, ble Nissen administrerende direktør i Fred. Olsens Flyselskap til han i begynnelsen av 1980-tallet tok over som administrerende direktør i Widerøes Flyveselskap.
Etter endt tjeneste i Washington D. C. i 1975 ble han sjef for det nystartede selskapet Offshore Helicopters. Det fusjonerte med Helikopterservice i 1977. Han var deretter [[administrerende direktør]] i [[Fred. Olsens Flyselskap]] 1977-1981. I 1981 overtok Nissen som administrerende direktør i Widerøe, en stilling han hadde til 1988. I hans tid i Widerøe inntraff en stygg ulykke. Et [[Twin Otter]]-fly havarerte nær [[Gamvik]] ([[Mehamn-ulykken]]). Alle femten ombord ble drept. I 1988 erklærte Nissen at ulykken var uoppklart.<ref>''Hva hendte mellom Berlevåg og Mehamn 11. mars 1982?'' NTB 5. september 1988</ref> I 2004 var han fortsatt av samme mening, til tross for at to tidligere undersøkelseskommisjoner hadde offentliggjort endelige svar.<ref>Snefjellå, Svein (6. september 2004): [http://www.an.no/nyheter/article1239594.ece ''Uvisstheten kan bli varig''] Avisen Nordland</ref> Under Nissens tid i Widerøe ble også Twin Otter-flyene erstattet av [[Dash 7]].<ref>Hansen, Lars Ditlev (16. februar 1988): ''Widerøes i turbulens''. Aftenposten, s. 37</ref>
 
1988-1994<ref>''Jubilanter'' Aftenposten s. 19. 8. januar 2004</ref> arbeidet Nissen som daglig leder i Røde Kors Automatene, der han hadde vært styremedlem fra 1981 og styreleder fra 1986.<ref name="NTB"/>


== Annet ==
== Annet ==
I flere år var Nissen daglig leder for Røde Kors-automatene. Han vært president i Norsk Aeroklubb.  
Han var president i [[Norsk Aero Klubb]] 1982-1990.<ref name="NTB"/>  Nissen var også involvert i Foreningen det nasjonale flymuseum, og gikk imot etableringen av Norsk luftfartsmuseum i Bodø.<ref>Guhnfeldt, Cato: ''Krever flymuseum i Sør-Norge''. Aftenposten, s. 4</ref>


I 1988 flyttet han og kona til Stavern, der han blant annet har vært engasjert i Fredriksvern Verfts Venner og Forsvarets pensjonistforening.
Nissen har bodd på [[Frogner (strøk)|Frogner]],<ref name="NTB"/> men slo seg ned i Stavern i 1988. Der har han blant annet har vært engasjert i Fredriksvern Verfts Venner og Forsvarets pensjonistforening.


== Hjem ==
== Hjem ==
Nissen bodde i [[Dronningens gate 17 (Larvik)|Dronningens gate 17]] fra 1930-tallet og fram til 1944 samt en kort periode som nygift 1950-1951, da han gikk siste året på Luftkrigsskolen.
Nissen bodde i [[Dronningens gate 17 (Larvik)|Dronningens gate 17]] fra 1930-tallet og fram til 1944 samt en kort periode som nygift 1950-1951, da han gikk siste året på Luftkrigsskolen.
== Referanser ==
<references />


== Kilder ==
== Kilder ==
* ,Østlands-Posten 7. januar 2014, s.
*Hansen, Sved E.: ''Med luft under vingene'', Østlands-Posten 7. januar 2014, s. 27-28


{{DEFAULTSORT:Nissen, Peter Lynge}}
{{DEFAULTSORT:Nissen, Peter Lynge}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Stokke kommune]]
[[Kategori:Flygere]]
[[Kategori:Næringslivsledere]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Stokke]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Bydel Torstrand]]
[[Kategori:Bydel Torstrand]]
[[Kategori:Flygere]]
[[Kategori:Direktører]]
[[Kategori:Fødsler i 1924]]
[[Kategori:Fødsler i 1924]]
{{bm}}