276 671
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
(19 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Larvik, Dronningens gate 17.jpg|Dronningens gate 17.|Roy Olsen (2011)}} | {{thumb|Larvik, Dronningens gate 17.jpg|Dronningens gate 17.|Roy Olsen (2011)}} | ||
'''[[Peter Lynge Nissen]]''' (født [[8. januar]] [[ | '''[[Peter Lynge Nissen]]''' (født [[8. januar]] [[1924]] i [[Stokke]]) er tidligere flyger. Han flyttet til [[Larvik]] som treåring og vokste opp på [[Torstrand]]. | ||
== Idrett og akrobatikk == | == Idrett og akrobatikk == | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Nissen var også med i Larvik Svømmeklubb og drev med stuping. Han var i den gamle Turnhallen på [[Herregårdssletta]], der det etter hvert dannet seg en akrobatikktrupp som besto av [[Jan Høeg]], [[Ragnar Thoresen]], [[Ragnar Olsen]] og Peter Lynge Nissen. De ble bedt om å medvirke i en revy. Det ble begynnelsen på ''De fire vikingene''. De reiste rundt og opptrådte i hele larviksdistriktet, var på «turné» i Østfold og gikk til topps i en nasjonal komkurranse i Oslo. | Nissen var også med i Larvik Svømmeklubb og drev med stuping. Han var i den gamle Turnhallen på [[Herregårdssletta]], der det etter hvert dannet seg en akrobatikktrupp som besto av [[Jan Høeg]], [[Ragnar Thoresen]], [[Ragnar Olsen]] og Peter Lynge Nissen. De ble bedt om å medvirke i en revy. Det ble begynnelsen på ''De fire vikingene''. De reiste rundt og opptrådte i hele larviksdistriktet, var på «turné» i Østfold og gikk til topps i en nasjonal komkurranse i Oslo. | ||
Det var under [[den andre verdenskrig]] at truppen gjorde sine halsbrekkende øvelser. | Det var under [[den andre verdenskrig]] at truppen gjorde sine halsbrekkende øvelser. Han tok Examen artium i 1943. | ||
== Jagerflyger == | == Jagerflyger == | ||
Nissen tok seg over til Sverige | Nissen deltok i motstandskampen mot tyskerne og tok seg over til Sverige høsten 1944 og derfra videre til England, der han gikk inn i det norske flyvåpenet i eksil. Han ønsket å bli flyger, men kom over litt for sent, så han ble mekaniker istedet. | ||
Nissen | Nissen ble uteksaminert i 1948 fra Luftforsvarets første flygerkull etter krigen. Han ble opptatt på Luftkrigsskolens første kull, ble uteksaminert derfra sommeren 1951 og fra Luftforsvarets Stabsskole i 1954. | ||
Norge ble medlem av [[NATO]] og fikk det nye jagerflyet ''F-84 Thunderjet''. Sammen med to kolleger ble han sendt til [[Vest-Tyskland]] på opplæring. Da de første Thunderjetene ble overlevert, fant det sted med en storstilt seremoni på Sola med blant annet general Dwight D. Eisenhower tilstede. | |||
I et intervju med Østlands-Posten i anledning 90 års dagen sa Nissen dette: | I et intervju med Østlands-Posten i anledning 90 års dagen sa Nissen dette: | ||
Linje 20: | Linje 20: | ||
{{sitat|Vi tre som hadde fått opplæring trakk lodd om å bli den første i luften. Tre fyrstikker ble knekt. Jeg trakk den lengste og fikk æren av å være først}} | {{sitat|Vi tre som hadde fått opplæring trakk lodd om å bli den første i luften. Tre fyrstikker ble knekt. Jeg trakk den lengste og fikk æren av å være først}} | ||
Det skulle etter hvert bli mange jagerflytyper for Nissen. Det er kun | Det skulle etter hvert bli mange jagerflytyper for Nissen. Det er kun F-16 av Luftforsvarets jetjagere som han ikke har sittet ved spakene i. | ||
Nissen avsluttet sin karriere som jagerflyger på | Nissen avsluttet sin karriere som jagerflyger på F-5 Freedomfighter, men han fikk også forsøkt seg i en Starfighter. Den kunne gå to ganger lydens hastighet. | ||
== Skvadronsjef og attaché == | == Skvadronsjef og attaché == | ||
Etter | Etter hver ble Nissen skvadronsjef blant annet for 334- og 718-skvadronene på Sola, senere for 335-skvadronen på Gardermoen 1961 og 1962, der han også ble operasjonsgruppesjef. Det ble han også på Bardufoss flystasjon, hvor han senere var stasjonssjef 1968-1973. Hans siste stilling i Luftforsvaret var som flyattasjé i [[Washington DC]] 1973 til 1975.<ref name="NTB"> ''Peter L. Nissen 70 år'' NTB 17. desember 1993</ref> | ||
I 1963 hadde han tjenestegjort som kontingentsjef for de norske styrkene som deltok i [[Kongokrisen]]. | |||
== Sivil luftfart == | == Sivil luftfart == | ||
Etter endt tjeneste i Washington D. C. i 1975 | Etter endt tjeneste i Washington D. C. i 1975 ble han sjef for det nystartede selskapet Offshore Helicopters. Det fusjonerte med Helikopterservice i 1977. Han var deretter [[administrerende direktør]] i [[Fred. Olsens Flyselskap]] 1977-1981. I 1981 overtok Nissen som administrerende direktør i Widerøe, en stilling han hadde til 1988. I hans tid i Widerøe inntraff en stygg ulykke. Et [[Twin Otter]]-fly havarerte nær [[Gamvik]] ([[Mehamn-ulykken]]). Alle femten ombord ble drept. I 1988 erklærte Nissen at ulykken var uoppklart.<ref>''Hva hendte mellom Berlevåg og Mehamn 11. mars 1982?'' NTB 5. september 1988</ref> I 2004 var han fortsatt av samme mening, til tross for at to tidligere undersøkelseskommisjoner hadde offentliggjort endelige svar.<ref>Snefjellå, Svein (6. september 2004): [http://www.an.no/nyheter/article1239594.ece ''Uvisstheten kan bli varig''] Avisen Nordland</ref> Under Nissens tid i Widerøe ble også Twin Otter-flyene erstattet av [[Dash 7]].<ref>Hansen, Lars Ditlev (16. februar 1988): ''Widerøes i turbulens''. Aftenposten, s. 37</ref> | ||
1988-1994<ref>''Jubilanter'' Aftenposten s. 19. 8. januar 2004</ref> arbeidet Nissen som daglig leder i Røde Kors Automatene, der han hadde vært styremedlem fra 1981 og styreleder fra 1986.<ref name="NTB"/> | |||
== Annet == | == Annet == | ||
Han var president i [[Norsk Aero Klubb]] 1982-1990.<ref name="NTB"/> Nissen var også involvert i Foreningen det nasjonale flymuseum, og gikk imot etableringen av Norsk luftfartsmuseum i Bodø.<ref>Guhnfeldt, Cato: ''Krever flymuseum i Sør-Norge''. Aftenposten, s. 4</ref> | |||
Nissen har bodd på [[Frogner (strøk)|Frogner]],<ref name="NTB"/> men slo seg ned i Stavern i 1988. Der har han blant annet har vært engasjert i Fredriksvern Verfts Venner og Forsvarets pensjonistforening. | |||
== Hjem == | == Hjem == | ||
Nissen bodde i [[Dronningens gate 17 (Larvik)|Dronningens gate 17]] fra 1930-tallet og fram til 1944 samt en kort periode som nygift 1950-1951, da han gikk siste året på Luftkrigsskolen. | Nissen bodde i [[Dronningens gate 17 (Larvik)|Dronningens gate 17]] fra 1930-tallet og fram til 1944 samt en kort periode som nygift 1950-1951, da han gikk siste året på Luftkrigsskolen. | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* ,Østlands-Posten 7. januar 2014, s. | *Hansen, Sved E.: ''Med luft under vingene'', Østlands-Posten 7. januar 2014, s. 27-28 | ||
{{DEFAULTSORT:Nissen, Peter Lynge}} | {{DEFAULTSORT:Nissen, Peter Lynge}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Stokke | [[Kategori:Flygere]] | ||
[[Kategori:Næringslivsledere]] | |||
[[Kategori:Sandefjord kommune]] | |||
[[Kategori:Stokke]] | |||
[[Kategori:Larvik kommune]] | [[Kategori:Larvik kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Torstrand]] | [[Kategori:Bydel Torstrand]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1924]] | [[Kategori:Fødsler i 1924]] | ||
{{bm}} |