Peter Lynge Nissen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Dronningens gate 17.
Foto: Roy Olsen (2011)

Peter Lynge Nissen (født 8. januar 1924 i Stokke, død 22. oktober 2024 i Larvik) var tidligere flyger. Han flyttet til Larvik som treåring og vokste opp på Torstrand.

Idrett og akrobatikk

Nissen drev med skihopping både i Frambakken og i Bisjordkollen. Tolv år gammel fikk han hoppe med Birger Ruud og brødrene hans fra Kongsberg.

Nissen var også med i Larvik Svømmeklubb og drev med stuping. Han var i den gamle Turnhallen på Herregårdssletta, der det etter hvert dannet seg en akrobatikktrupp som besto av Jan Høeg, Ragnar Thoresen, Ragnar Olsen og Peter Lynge Nissen. De ble bedt om å medvirke i en revy. Det ble begynnelsen på De fire vikingene. De reiste rundt og opptrådte i hele larviksdistriktet, var på «turné» i Østfold og gikk til topps i en nasjonal komkurranse i Oslo.

Det var under den andre verdenskrig at truppen gjorde sine halsbrekkende øvelser. Han tok Examen artium i 1943.

Jagerflyger

Nissen deltok i motstandskampen mot tyskerne og tok seg over til Sverige høsten 1944 og derfra videre til England, der han gikk inn i det norske flyvåpenet i eksil. Han ønsket å bli flyger, men kom over litt for sent, så han ble mekaniker istedet.

Nissen ble uteksaminert i 1948 fra Luftforsvarets første flygerkull etter krigen. Han ble opptatt på Luftkrigsskolens første kull, ble uteksaminert derfra sommeren 1951 og fra Luftforsvarets Stabsskole i 1954.

Norge ble medlem av NATO og fikk det nye jagerflyet F-84 Thunderjet. Sammen med to kolleger ble han sendt til Vest-Tyskland på opplæring. Da de første Thunderjetene ble overlevert, fant det sted med en storstilt seremoni på Sola med blant annet general Dwight D. Eisenhower tilstede.

I et intervju med Østlands-Posten i anledning 90 års dagen sa Nissen dette:

Vi tre som hadde fått opplæring trakk lodd om å bli den første i luften. Tre fyrstikker ble knekt. Jeg trakk den lengste og fikk æren av å være først

Det skulle etter hvert bli mange jagerflytyper for Nissen. Det er kun F-16 av Luftforsvarets jetjagere som han ikke har sittet ved spakene i.

Nissen avsluttet sin karriere som jagerflyger på F-5 Freedomfighter, men han fikk også forsøkt seg i en Starfighter. Den kunne gå to ganger lydens hastighet.

Skvadronsjef og attaché

Etter hver ble Nissen skvadronsjef blant annet for 334- og 718-skvadronene på Sola, senere for 335-skvadronen på Gardermoen 1961 og 1962, der han også ble operasjonsgruppesjef. Det ble han også på Bardufoss flystasjon, hvor han senere var stasjonssjef 1968-1973. Hans siste stilling i Luftforsvaret var som flyattasjé i Washington DC 1973 til 1975.[1]

I 1963 hadde han tjenestegjort som kontingentsjef for de norske styrkene som deltok i Kongokrisen.

Sivil luftfart

Etter endt tjeneste i Washington D. C. i 1975 ble han sjef for det nystartede selskapet Offshore Helicopters. Det fusjonerte med Helikopterservice i 1977. Han var deretter administrerende direktør i Fred. Olsens Flyselskap 1977-1981. I 1981 overtok Nissen som administrerende direktør i Widerøe, en stilling han hadde til 1988. I hans tid i Widerøe inntraff en stygg ulykke. Et Twin Otter-fly havarerte nær Gamvik (Mehamn-ulykken). Alle femten ombord ble drept. I 1988 erklærte Nissen at ulykken var uoppklart.[2] I 2004 var han fortsatt av samme mening, til tross for at to tidligere undersøkelseskommisjoner hadde offentliggjort endelige svar.[3] Under Nissens tid i Widerøe ble også Twin Otter-flyene erstattet av Dash 7.[4]

1988-1994[5] arbeidet Nissen som daglig leder i Røde Kors Automatene, der han hadde vært styremedlem fra 1981 og styreleder fra 1986.[1]

Annet

Han var president i Norsk Aero Klubb 1982-1990.[1] Nissen var også involvert i Foreningen det nasjonale flymuseum, og gikk imot etableringen av Norsk luftfartsmuseum i Bodø.[6]

Nissen har bodd på Frogner,[1] men slo seg ned i Stavern i 1988. Der har han blant annet har vært engasjert i Fredriksvern Verfts Venner og Forsvarets pensjonistforening.

Hjem

Nissen bodde i Dronningens gate 17 fra 1930-tallet og fram til 1944 samt en kort periode som nygift 1950-1951, da han gikk siste året på Luftkrigsskolen.

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Peter L. Nissen 70 år NTB 17. desember 1993
  2. Hva hendte mellom Berlevåg og Mehamn 11. mars 1982? NTB 5. september 1988
  3. Snefjellå, Svein (6. september 2004): Uvisstheten kan bli varig Avisen Nordland
  4. Hansen, Lars Ditlev (16. februar 1988): Widerøes i turbulens. Aftenposten, s. 37
  5. Jubilanter Aftenposten s. 19. 8. januar 2004
  6. Guhnfeldt, Cato: Krever flymuseum i Sør-Norge. Aftenposten, s. 4

Kilder

  • Hansen, Sved E.: Med luft under vingene, Østlands-Posten 7. januar 2014, s. 27-28