Tyskland

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Vest-Tyskland»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Technische Hochschule Dresden utdannet mange norske ingeniører.
Goethe-instituttet lå tidligere i Grønland 16 i Oslo, veggmaleriet viser Johann Wolfgang von Goethe.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er en sentraleuropeisk stat. Den moderne, tyske staten ble opprettet i 1871, men som en føderasjon mellom forskjellige fyrstedømmer går landets historie mye lenger tilbake. Både som enkeltstater og senere som samlet nasjon har Tyskland utøvd stor innflytelse på norsk historie, både nasjonalt og lokalt.

Middelalder

Tyskland var i middelalderen et viktig område for norsk handel. Særlig tydelig er dette i Bergen, der hanseforbundet hadde et kontor fra 1350-åra og helt fram til 1754. Som resultat fikk nedertysk språk stor innflytelse på den språklige utviklinga i Norge, omlag førti prosent av ordforrådet i norsk kommer herfra. Blant de viktigste handelsbyene for Norges del var Lübeck, Hamburg og Bremen.

I katolsk tid var Norge en periode underlagt erkebispedømmet Hamburg. Denne religiøse forbindelsen ble svekket da Norge i 1104 ble underlagt Lund erkebispedømme, men ved reformasjonen oppstod det igjen tette bånd med Tyskland. Mange teologer som virket i Norge hadde fått hele eller deler av sin utdannelse i Tyskland.

Tidlig nytid

Fra 1500-tallet begynte man å hente inn fagfolk fra Tyskland til Norge, og dette ble enda mer utbredt på 1600-tallet. På bergverkene var man helt avhengig av ekspertise fra Tyskland, noe som er synlig i de mange tyske fagtermene som ble brukt i norske gruver. En av dem var Heinrich von Schlanbusch, som var overberghauptmann for både Kongsberg Sølvverk og Røros Kobberverk. Offiserer ble også hentet inn, for eksempel Georg Reichwein, og tysk var kommandospråk i den norske hæren helt til 1772.

Forholdet var spesielt tett til hertugdømmene Schleswig og Holstein, som var del av den dansk-norske helstaten. Flere personer innvandret til Norge herfra, som eidsvollsmannen Diderich Hegermann, og i åra 1758-1763 var omlag 12000 norske soldater utstasjonert i Holstein i forbindelse med sjuårskrigen.

Nyere tid

Særlig på 1800-tallet ble mange nordmenn utdannet i Tyskland. Særlig gjaldt dette Technische Hochschule Berlin og Technische Hochschule Dresden, som henholdsvis utdannet mange arkitekter og ingeniører, i tillegg til kunstakademier i byer som Düsseldorf hvor Adolph Tidemand startet et norsk miljø i 1837.

Landet har lenge vært regnet som en av Europas store kulturnasjoner. Denne statusen fikk en alvorlig knekk i forbindelse med første verdenskrig, og også Norge søkte tettere mot Storbritannia og USA under og etter denne krigen, selv om Norge formelt var nøytralt. I mellomkrigstiden var det mange nordmenn som så til Tyskland for inspirasjon. Selv om det var få som sluttet seg til Nasjonal Samling før krigsutsbruddet var det en viss beundring eller «forståelse» for Adolf Hitlers politikk også i andre partiers rekker. På den annen side tok Norge imot en del kjente tyske flyktninger fra Hitler-regimet, således Max Tau, Max Hodann, Wilhelm Reich, Victor Goldschmidt og Willy Brandt.

Den 9. april 1940 gikk Tyskland til angrep på Norge, og en fem år lang okkupasjon fulgte. Dette førte naturlig nok til at forholdet til Tyskland ble skadet på en måte som det tok lang tid å reparere. Etter krigen ble landet delt i Øst-Tyskland og Vest-Tyskland; sistnevnte ble okkupert av blant annet den norske Tysklandsbrigaden. Allerede i 1955 kom Vest-Tyskland inn i militæralliansen NATO. Norge og Tyskland var dermed alliansepartnere, bare ti år etter krigen. Det at landene ble stående sammen under den kalde krigen gjorde mye for å reparere det vanskelige forholdet. I 1960-åra ble forholdet normalisert ved statsbesøk til Vest-Tyskland

I 1990 ble Øst- og Vest-Tyskland gjenforent etter 45 år på hver sin side av Jernteppet. Tyskland er i dag en av Norges viktigste handelspartnere, og tyskerne utgjør den største gruppa av utenlandske turister her til lands. Berlin ble hovedstad for det gjenforente landet.

Den norske presten p. Arne Marco Kirsebom virket som kapellan i det katolske sognet St. Anton i Pirmasens i Rheinland-Pfalz i Tyskland i perioden 15. oktober 1990 til 1. september 1993.

Delstater

Tyskland i Oslo

Den tyskspråklige menigheten i Oslo holder til i Eilert Sundts gate 37.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Litteratur