Peter Lynge Nissen: Forskjell mellom sideversjoner

Peter Lynge Nissen (vis kilde)

Sideversjonen fra 27. mar. 2014 kl. 15:56

1 231 byte fjernet , 27. mar. 2014

m

→‎Jagerflyger

Morten Bakkeli (Mbakkel2)

Administratorer, Skribenter

44 869

redigeringer

@@ Linje 12: / Linje 12: @@
 Nissen tok seg over til Sverige i 1944 og derfra videre til England, der han gikk inn i det norske flyvåpenet i eksil. Han ønsket å bli flyger, men kom over litt for sent, så han ble mekaniker istedet
-Nissen begynte i det første kullet på flyskolen hjemme i Norge etter krigen begynte Nissen og fløy ''Spitfire'' i 331-skadvoren. I 1948 kom den første jetjageren (''Vampyre'')  i det norske flyvåpenet.
+Nissen begynte i det første kullet på flyskolen hjemme i Norge etter krigen og fløy ''Spitfire'' i 331-skadvoren. I 1948 kom den første jetjageren (''Vampyre'')  i det norske flyvåpenet og han ble jetpilot.
-Han tok Luftkrigskolen, også der i det første kullet. Norge ble medlem av [[NATO]] og fikk det nye jagerflyet ''F84 Thunderjet''. Nissen og to kolleger ble sendt til [[Vest-Tyskland]] på opplæring. Da de første Thunderjetene ble overlevert, fant det sted med en storstilt seremoni på Sola med blant annet general Dwight D. Eisenhower tilstede.
+Nissen tok Luftkrigskolen, også der i det første kullet. Norge ble medlem av [[NATO]] og fikk det nye jagerflyet ''F84 Thunderjet''. Sammen med to kolleger ble han sendt til [[Vest-Tyskland]] på opplæring. Da de første Thunderjetene ble overlevert, fant det sted med en storstilt seremoni på Sola med blant annet general Dwight D. Eisenhower tilstede.
 I et intervju med Østlands-Posten i anledning 90 års dagen sa Nissen dette:
@@ Linje 24: / Linje 24: @@
 Han avsluttet sin karriere som jagerflyger på F5 Freedomfighter, men fikk også forsøkt seg i en Starfighter. Den kunne gå to ganger lydens hastighet.
+== Skvadronsjef og attaché ==
+Etter hvert ble Nissen skvadronsjef blant annet for 334- og 718-skvadronene på Sola, senere for 335-skvadronen på Gardermoen, der han også ble operasjonsgruppesjef. Det ble han også på Bardufoss, hvor han senere var stasjonssjef til 1973, da han ble flyattaché ved ambassaden i Washington.
+== Sivil luftfart ==
+Etter endt tjeneste i Washington D. C. i 1975 gikk Nissen over i sivil luftfart, da som leder for nystartede Offshore Helicopter. Da selskapet et par år senere fusjonerte med Helikopterservice, ble Nissen administrerende direktør i Fred. Olsens Flyselskap til han i begynnelsen av 1980-tallet tok over som administrerende direktør i Widerøes Flyveselskap.
-Skvadronsjef og attaché
+== Annet ==
+I flere år var Nissen daglig leder for Røde Kors-automatene. Han vært president i Norsk Aeroklubb.
-Etter hvert ble Nissen skvadronsjef blant annet for 334- og 718-skvadronene på Sola, senere for 335-skvadronen på Gardermoen, hvor han også ble operasjonsgruppesjef. Det ble han også på Bardufoss, hvor han senere var stasjonssjef fram til 1973, da han ble flyattaché ved ambassaden i Washington.
+I 1988 flyttet han og kona til Stavern, der han blant annet har vært engasjert i Fredriksvern Verfts Venner og Forsvarets pensjonistforening.
-- De var et spennende og givende oppdrag, med mange turer rundt i USA og også i Canada, hvor vi var sideakkreditert.
+== Kilder ==
+* ,Østlands-Posten 7. januar 2014, s.
+{{DEFAULTSORT:Nissen, Peter Lynge}}
+[[Kategori:Personer]]
-Sivil luftfart
+[[Kategori.Stokke kommune]]
+[[Kategori:Larvik kommune]]
-Etter endt tjeneste i Washington i 1975 gikk Peter L. Nissen over i sivil luftfart, da som leder for nystartede Offshore Helicopter.
+[[Kategori:Bydel Torstrand]]
+[[Kategori:Flygere]]
-Da selskapet et par år senere fusjonerte med Helikopterservice, ble Nissen adm.dir. i Fred. Olsens Flyselskap, inntil han i begynnelsen av 1980-årene overtok som adm.dir. i Widerøes Flyveselskap.
+[[Kategori:Direktører]]
+[[Kategori:Fødsler i 1924]]
-- Det var en utfordrende, men svært interessant jobb. I 1988 fikk vi Mehamn-ulykken. , som det har vært gjort mange undersøkelser rundt. Det er krevende å være toppsjef når sånt inntreffer, sier han. Han minnes også Torghatten-ulykken, som skjedde like etter at han hadde forlatt sjefsjobben.
-Det var likevel han som satt i NRKs nyhetssendinger ulykkesdagen på selskapets vegne - en tung oppgave.
-Nissen har også hatt oppdrag etter at han formelt ble pensjonist.
-I flere år var han daglig leder for Røde Kors-automatene, og han vært president i Norsk Aeroklubb. I 1988 flyttet han og kona til Stavern.
-Stavern-patriot
-- Vi har bodd en rekke steder, men var den gang etablert i Oslo. Hytta i Ula hadde til da vært vårt faste tilknytningspunkt til Larvik. Så ble et hus i Vardeveien til salgs. Det falt vi for. Det var ikke bare greit å etablere seg på nytt som 84-åring, men det har gått fint. Nå føler jeg at vi har slått rot, og jeg er blitt Stavern-patriot, sier han.
-I Stavern har han blant annet engasjert seg i Fredriksvern Verfts Venner og Forsvarets pensjonistforening. Lørdag samler han venner helt fra tiden tilbake på Luftkrigsskolen og fra forskjellige perioder i sitt liv til bursdagsselskap i Kommandantboligen.
-- Det gleder jeg meg stort til, sier Peter Lynge Nissen.
-PETER LYNGE NISSEN
-Oppvokst på Torstrand, nå bosatt i Stavern Jagerflyger og skvadronsjef Flyattaché i Washington Widerøe-sjef m.m.
-Fyller 90 år 8. januar
-Bildetekst:
- - RIKT LIV: - Jeg har mye å se tilbake på og føler det nesten som jeg har fått leve et liv mellom drøm og virkelighet, sier 90-årsjubilant Peter Lynge Nissen.
-© Østlands-Posten