Skribenter
95 257
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Fra 1830 bygde Møller opp et såpekokeri og en oljemølle ved Akerselva, som han senere utvidet med et stort bomullspinneri. Dette ble senere [[Lilleborg fabrikker]]. Han solgte virksomheten til [[Peter Wessel Wind Kildal|P. W. W. Kildal]] i 1863. I 1863 forpaktet han også bort Svaneapoteket til sin sønn Frantz Peckel Møller. | Fra 1830 bygde Møller opp et såpekokeri og en oljemølle ved Akerselva, som han senere utvidet med et stort bomullspinneri. Dette ble senere [[Lilleborg fabrikker]]. Han solgte virksomheten til [[Peter Wessel Wind Kildal|P. W. W. Kildal]] i 1863. I 1863 forpaktet han også bort Svaneapoteket til sin sønn Frantz Peckel Møller. | ||
Peter Møller hadde allerede på begynnelsen av 1850-tallet utført en rekke laboratorieforsøk med sikte på å framstille god medisintran. Han fant ut at forutsetningene var ferskt råstoff, torskelever, og rask og skånsom oppvarming til 100 °C ved hjelp av høytrykksdamp. I 1853 fikk han laget tre tranapparater, som han utplasserte ved fiskebruk på Giske, i Kristiansund og i Lofoten. Møller forpliktet seg å kjøpe all tran fra disse anleggene, og allerede året etter, i 1854, ble det produsert 20 tønner | Peter Møller hadde allerede på begynnelsen av 1850-tallet utført en rekke laboratorieforsøk med sikte på å framstille god medisintran. Han fant ut at forutsetningene var ferskt råstoff, torskelever, og rask og skånsom oppvarming til 100 °C ved hjelp av høytrykksdamp. I 1853 fikk han laget tre tranapparater, som han utplasserte ved fiskebruk på Giske, i Kristiansund og i Lofoten. Møller forpliktet seg å kjøpe all tran fra disse anleggene, og allerede året etter, i 1854, ble det produsert 20 tønner «dampsmeltet» medisintran. Etterspørselen steg raskt, og Møller effektivserte etter hvert sin egen metode Møllers tran («Peter Møller's pure Cod Liver Oil») ble raskt kjent, noe som også skyldes Møllers forståelse for markedsføring. ''Møllers Tran'' var blant landets første merkevarer. | ||
Møllers tran ( | |||
Møller hadde flere verv. Han var medlem av representantskapet i Christiania 1837–1864 og fra 1842 var han medlem av kommisjonen som utarbeidet den første norske farmakopé, ''Pharmacopoea Norvegica'' (1854). | Møller hadde flere verv. Han var medlem av representantskapet i Christiania 1837–1864 og fra 1842 var han medlem av kommisjonen som utarbeidet den første norske farmakopé, ''Pharmacopoea Norvegica'' (1854). | ||