Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 383
redigeringer
→Liv og virke
(Peter Møller (1793–1869)) |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Peter Møller vokste opp på Røros, hvor hans oldefar Christopher Müller hadde innvandret som | Peter Møller vokste opp på Røros, hvor hans oldefar Christopher Müller hadde innvandret som ''oberkunststiger'' i 1680. Ved folketellingen for Røros for 1801 er han oppført som Peter Jochumsen Møller sammen med foreldrene og to søsken på ''Røraas Bergplads - paa Haugene''. Han fikk sin første skolegang ved Bergverkets skole og ble ansatt ved kobberverket som 13-åring. | ||
I 1809 fikk Møller plass som lærling hos apoteker Gottwaldt i Kristiansund. Her var han i fire år, før han fremstilte seg for farmasøytisk medhjelpereksamen i København i 1814. Etter Gottwaldts død bestyrte han apoteket i ett år. Han ble deretter ansatt som apotekermedhjelper hos apoteker Møllerop i Trondheim, hvor han var til 1819. | I 1809 fikk Møller plass som lærling hos apoteker Gottwaldt i Kristiansund. Her var han i fire år, før han fremstilte seg for farmasøytisk medhjelpereksamen i København i 1814. Etter Gottwaldts død bestyrte han apoteket i ett år. Han ble deretter ansatt som apotekermedhjelper hos apoteker Møllerop i Trondheim, hvor han var til 1819. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Peter Møller hadde allerede på begynnelsen av 1850-tallet utført en rekke laboratorieforsøk med sikte på å framstille god medisintran. Han fant ut at forutsetningene var ferskt råstoff, torskelever, og rask og skånsom oppvarming til 100 °C ved hjelp av høytrykksdamp. I 1853 fikk han laget tre tranapparater, som han utplasserte ved fiskebruk på Giske, i Kristiansund og i Lofoten. Møller forpliktet seg å kjøpe all tran fra disse anleggene, og allerede året etter, i 1854, ble det produsert 20 tønner “dampsmeltet” medisintran. Etterspørselen steg raskt, og Møller effektivserte etter hvert sin egen metode | Peter Møller hadde allerede på begynnelsen av 1850-tallet utført en rekke laboratorieforsøk med sikte på å framstille god medisintran. Han fant ut at forutsetningene var ferskt råstoff, torskelever, og rask og skånsom oppvarming til 100 °C ved hjelp av høytrykksdamp. I 1853 fikk han laget tre tranapparater, som han utplasserte ved fiskebruk på Giske, i Kristiansund og i Lofoten. Møller forpliktet seg å kjøpe all tran fra disse anleggene, og allerede året etter, i 1854, ble det produsert 20 tønner “dampsmeltet” medisintran. Etterspørselen steg raskt, og Møller effektivserte etter hvert sin egen metode | ||
Møllers tran (“Peter Møller's pure Cod Liver Oil”) ble raskt kjent, noe som også skyldes Møllers forståelse for markedsføring. '' | Møllers tran (“Peter Møller's pure Cod Liver Oil”) ble raskt kjent, noe som også skyldes Møllers forståelse for markedsføring. ''Møllers Tran'' var blant landets første merkevarer. | ||
Møller hadde flere verv. Han var medlem av representantskapet i Christiania 1837–1864 og fra 1842 var han medlem av kommisjonen som utarbeidet den første norske farmakopé, Pharmacopoea Norvegica (1854). | Møller hadde flere verv. Han var medlem av representantskapet i Christiania 1837–1864 og fra 1842 var han medlem av kommisjonen som utarbeidet den første norske farmakopé, ''Pharmacopoea Norvegica'' (1854). | ||
Peter Møller døde av lungebetennelse i 1869 etter en inspeksjonsreise til produksjonsanleggene i Nord-Norge. Virksomheten fortsatte som familiebedrift under sønnen Frantz Peckel Møllers ledelse. Etter sønnens død ble selskapet omgjort til aksjeselskap og deretter solgt. Peter Møller A/S er i dag en del av Orkla-konsernet. | Peter Møller døde av lungebetennelse i 1869 etter en inspeksjonsreise til produksjonsanleggene i Nord-Norge. Virksomheten fortsatte som familiebedrift under sønnen Frantz Peckel Møllers ledelse. Etter sønnens død ble selskapet omgjort til aksjeselskap og deretter solgt. Peter Møller A/S er i dag en del av Orkla-konsernet. | ||