Peter Theodor Holst: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Peter Theodor Holst''' (født [[1843]] i [[Trondheim]], død [[9. januar]] [[1908]] på [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]) var [[amtmann]] i [[Kristians amt]] fra 1900 til 1908. Holst flytta amtmannskontoret fra [[Lillehammer]] til Gjøvik, noe som kan betydd mye for sjøltilliten til den ennå unge byen ved Mjøsa. Holst fikk kontor og bolig i et herskapelig hus ved [[Gjøvik kirke]], som opprinnelig var oppført av [[Ewald Elling Olsen]]. | '''Peter Theodor Holst''' (født [[1843]] i [[Trondheim]], død [[9. januar]] [[1908]] på [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]) var [[amtmann]] i [[Kristians amt]] fra 1900 til 1908. Holst var utdanna offiser, og hadde i 1891 vært statsråd. | ||
Holst flytta amtmannskontoret fra [[Lillehammer]] til Gjøvik, noe som kan betydd mye for sjøltilliten til den ennå unge byen ved Mjøsa. Holst fikk kontor og bolig i et herskapelig hus ved [[Gjøvik kirke]], som opprinnelig var oppført av [[Ewald Elling Olsen]]. | |||
Forfatteren av Gjøvik bys historie, [[Reidar Mollgard]], hevder at «Til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel.» Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik. | Forfatteren av Gjøvik bys historie, [[Reidar Mollgard]], hevder at «Til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel.» Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik. | ||
Da Holst døde i 1908, ble amtmannssetet flytta tilbake til Lillehammer av etterfølgeren [[Sigurd Lambrechts]], til sterke protester fra bystyret i Gjøvik. Seinere har fylkets administrasjon alltid ligget på Lillehammer. | Da Holst døde i 1908, ble amtmannssetet flytta tilbake til Lillehammer av etterfølgeren [[Sigurd Lambrechts]], til sterke protester fra bystyret i Gjøvik. Seinere har fylkets administrasjon alltid ligget på Lillehammer. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=gr5021901&gardpostnr=209&personpostnr=329&merk=329#ovre Digitalpensjonatet] | *[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=gr5021901&gardpostnr=209&personpostnr=329&merk=329#ovre Digitalpensjonatet] | ||
*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', s. 208-209 og 261. | *Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', s. 208-209 og 261. | ||
*Ødegaard, N.: ''Kristians Amt 1814-1914'', s. 559. | |||
{{DEFAULTSORT:Holst, Peter Theodor}} | {{DEFAULTSORT:Holst, Peter Theodor}} | ||
Sideversjonen fra 20. jun. 2008 kl. 11:58
Peter Theodor Holst (født 1843 i Trondheim, død 9. januar 1908 på Gjøvik) var amtmann i Kristians amt fra 1900 til 1908. Holst var utdanna offiser, og hadde i 1891 vært statsråd.
Holst flytta amtmannskontoret fra Lillehammer til Gjøvik, noe som kan betydd mye for sjøltilliten til den ennå unge byen ved Mjøsa. Holst fikk kontor og bolig i et herskapelig hus ved Gjøvik kirke, som opprinnelig var oppført av Ewald Elling Olsen.
Forfatteren av Gjøvik bys historie, Reidar Mollgard, hevder at «Til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel.» Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik.
Da Holst døde i 1908, ble amtmannssetet flytta tilbake til Lillehammer av etterfølgeren Sigurd Lambrechts, til sterke protester fra bystyret i Gjøvik. Seinere har fylkets administrasjon alltid ligget på Lillehammer.
Kilder og litteratur
- Digitalpensjonatet
- Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år, s. 208-209 og 261.
- Ødegaard, N.: Kristians Amt 1814-1914, s. 559.