Peter Theodor Holst: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Forfatteren av Gjøvik bys historie, [[Reidar Mollgard]], hevder at «Til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel.» Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik. | Forfatteren av Gjøvik bys historie, [[Reidar Mollgard]], hevder at «Til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel.» Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik. | ||
Forfatteren [[Johan Bojer]], som bodde på Gjøvik mellom 1907 og 1909, har i sine erindringer også omtalt Peter Holst: "Da Peter Holst ble amtmann her oppe, tok han fatt på å sivilisere Gjøvik i klæsveien. Han forbød herrene å komme til middag i kontortrøya, og kvinnene fikk et vink om at langermet sjeviotkjole kan høve til kirkegang, men ikke til fest." | Forfatteren [[Johan Bojer]], som bodde på Gjøvik mellom 1907 og 1909, har i sine erindringer også omtalt Peter Holst: "Da statsråd Peter Holst ble amtmann her oppe, tok han fatt på å sivilisere Gjøvik i klæsveien. Han forbød herrene å komme til middag i kontortrøya, og kvinnene fikk et vink om at langermet sjeviotkjole kan høve til kirkegang, men ikke til fest." | ||
Da Holst døde i 1908, ble amtmannssetet flytta tilbake til Lillehammer av etterfølgeren [[Sigurd Lambrechts]], til sterke protester fra bystyret i Gjøvik. Seinere har fylkets administrasjon alltid ligget på Lillehammer. | Da Holst døde i 1908, ble amtmannssetet flytta tilbake til Lillehammer av etterfølgeren [[Sigurd Lambrechts]], til sterke protester fra bystyret i Gjøvik. Seinere har fylkets administrasjon alltid ligget på Lillehammer. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Sideversjonen fra 25. jun. 2008 kl. 11:23
Peter Theodor Holst (født 1843 i Trondheim, død 9. januar 1908 på Gjøvik) var amtmann i Kristians amt fra 1900 til 1908.
Bakgrunn og karriere
Holst var i 1863 ferdig utdanna offiser, og i 1881 hadde han avansert til rittmester. Etter å ha vært oberstløytnant i kavalleriet ble han i 1899 generalmajor. Holst var samtidig poltisk aktiv, og satt fire perioder som stortingsmann for Venstre i Nordre Trondhjems amt i tidsrommet 1886-1900. Han var også forsvarsminister 1891-93 og 1898-1900. Han skal i sine yngre år ha vært en radikal Venstre-mann, men ble seinere mer moderat.
Holst som amtmann
Holst kom rett fra statsrådposten til amtmannsembetet i Kristians amt. Han flytta amtmannskontoret fra Lillehammer til Gjøvik, noe som kan betydd mye for sjøltilliten til den ennå unge byen ved Mjøsa. Holst fikk kontor og bolig i et herskapelig hus ved Gjøvik kirke, som opprinnelig var oppført av Ewald Elling Olsen. Huset har seinere gått under navnet Amtmannsvillaen.
Forfatteren av Gjøvik bys historie, Reidar Mollgard, hevder at «Til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel.» Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik.
Forfatteren Johan Bojer, som bodde på Gjøvik mellom 1907 og 1909, har i sine erindringer også omtalt Peter Holst: "Da statsråd Peter Holst ble amtmann her oppe, tok han fatt på å sivilisere Gjøvik i klæsveien. Han forbød herrene å komme til middag i kontortrøya, og kvinnene fikk et vink om at langermet sjeviotkjole kan høve til kirkegang, men ikke til fest."
Da Holst døde i 1908, ble amtmannssetet flytta tilbake til Lillehammer av etterfølgeren Sigurd Lambrechts, til sterke protester fra bystyret i Gjøvik. Seinere har fylkets administrasjon alltid ligget på Lillehammer.
Kilder og litteratur
- Digitalpensjonatet
- Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år, s. 208-209, 261 og 302.
- NSDs politikerarkiv
- Ødegaard, N.: Kristians Amt 1814-1914, s. 559.