Peter Wessel Tordenskjold: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
→‎Liv: gjorde litt språklig finpuss - var bl.a en presenssekvens der resten av artikkelen var i preteritum
(→‎Liv: gjorde litt språklig finpuss - var bl.a en presenssekvens der resten av artikkelen var i preteritum)
(25 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:


== Liv ==  
== Liv ==  
Han ble født i [[Trondheim]] 28. oktober 1690 eller 1691 som sønn av rådmann Jan Johan Wessel og Maren Schøller. Det er spesielt to kilder som skaper uklarhet om hans fødselsår. Det ene er en bok av C. P. Rothe fra 1747 og den andre er nedtegnelser i en familiebibel. I sistnevnte skal 1690 være skrevet. Han beskrives som en rastløs unge som ikke fant sin livsvei i bøker og skolegang og som ofte havnet i bråk. Da kong [[Frederik IV]] besøkte Trondheim i 1704 ble Peter med flåten tilbake til København. Det er sagt at han ble med uten foreldrenes viten og at han var alene i København. Begge deler kan være uriktig. Peter skrev til kongen og sa her at han ble sendt av sin far. Han hadde brødre i København på den tiden. I starten av sitt opphold i København ble han tatt inn i tjeneste hos kongens skriftefar Dr. Peter Jespersen. Han var dermed midlertidig forsørget.  
Han ble født i [[Trondheim]] 28. oktober 1690 eller 1691 som sønn av rådmann [[Jan Wessel]] og [[Maren Schøller]]. Det er spesielt to kilder som skaper uklarhet om hans fødselsår. Det ene er en bok av C. P. Rothe fra 1747 og den andre er nedtegnelser i en familiebibel. I sistnevnte skal 1690 være skrevet. Han beskrives som en rastløs unge som ikke fant sin livsvei i bøker og skolegang og som ofte havnet i bråk. Hans far måtte forsøke og finne en måte å roe sønnen på og satte han i praktisk lære.  


Allerede som 15-åring var han skipsgutt på det danske slaveskipet «Christianus Quintus» som seilte fra København til [[Dansk Vestindia]], og i 1708–1710 tjente han ombord «Fridericus Quartus» som seilte til [[Trankebar]] i India. I 1709 ble han av kongen utnevnt som [[sjøkadett]] ved [[Holmens Kadettskole]], og i 1711 fikk han som [[Sekondløytnant|2. løytnant]] kommandoen [[snau]]en «Ormen» som var bestykket med 5 kanoner.
Da kong [[Frederik IV]] besøkte Norge og Trondheim i 1704 stakk Peter av med kongens følge i returen til København. I anledning at han ville bli sjøkadett skrev Peter til kongen at han ble sendt av sin far. Sannsynligvis var ikke dette riktig, men snarere et forsøk å øke muligheten for å komme i tjeneste ved sjøkadettakademiet. Han forsøkte flere ganger å komme inn. I et senere skriv til kongen av 4 oktober 1715 og etter flere vellykkede tokt skrev han mer åpenhjertig at han i sin ungdoms uforstand hadde stukket av hjemmefra og bodde hos salig Dr. Peter Jespersen over vinteren. Han var kongens skriftefar og hoffprest og også en bekjent av Peters foreldre. Han sier videre at foreldrene tok han til nåde igjen året etter at han stakk fra Trondheim. Peter hadde flere brødre i København den tiden han kom ned dit.


I 1712 ble han [[kapteinløytnant]] på den nybygde fregatten «Løvendals Galei» som var bestykket med 18 kanoner (8 og 6 punds), som han kort etter brukte til å erobre den svenske kaperbåten «Svenska Vapnet».
Peter Wessel gikk ikke uvirksom og ventet på en plass ved sjøkadettakademiet, men brukte tiden til å skaffe seg erfaring fra skip i langfart. Høsten 1706 tok han hyre som dekksgutt på skipet «Christianus Quintus», som fraktet [[slavehandel|slaver]] fra Afrika til [[Dansk Vestindia]]. Det ble en tøff start og erfaring da svært mange av mannskapet omkom reisen.  


Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskjold, og samme år vant han en oppsiktsvekkende seier ved [[Slaget i Dynekilen]], hvor en svensk forsyningsflåte ble ødelagt – hvilket var sterkt medvirkende til at [[Karl XII]] måtte oppgi sitt forsøk på å erobre Norge. Tordenskjold ble øverstkommanderende for Kattegateskadren, og i 1719 erobret han [[Marstrand]] og ødela kort etter resten av den svenske flåte i Göteborg. Deretter ble han utnevnt til viseadmiral, men det var samtidig avslutningen på krigen og dermed også på Tordenskjolds bedrifter.
Da han i januar 1709 omsider ble tatt opp ved sjøkadettakademiet, var han om bord på handelsskipet «Fridericus Quartus» som seilte til [[Trankebar]] i India. Veien hjem ble lang, og først høsten 1710 oppdaget Peter Wessel, nå 20 år og tredjestyrmann, at han var kommet inn ved akademiet.  


Han ble drept 12. november 1720 i en duell med kårde ved Hildesheim i Tyskland, etter en krangel med Jacob Axel Staël von Holstein, en oberst som tidligere hadde vært i svensk tjeneste. Hans lik lå uten seremoni i kjelleren på Holmens kirke i København i nesten 100 år før Fredrik VI fikk laget en sarkofag og flyttet den opp i kirken i 1819.
I 1711 fikk han som [[Sekondløytnant|2. løytnant]] kommandoen på [[snau]]en «Ormen» som var bestykket med 5 kanoner. I 1712 ble han [[kapteinløytnant]] på den nybygde fregatten «Løvendals Galei» som var bestykket med 18 kanoner (8 og 6 punds) Peter Wessel gjorde fregatten kjent som Kattegats skrekk fra mai 1712 til sommeren 1715, med mange vellykkede tokt og med den gjorde han seg til en av de fremste sjøoffiserer som var sett i samtiden med sin dristighet og slagkraftige dugelighet. Under slaget ved Femern i april 1715 nådde han sitt høydepunkt som sjøoffiser ombord på denne fregatten ved å medvirke til at 5 svenske orlogsskip ble erobret.
 
Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskjold, og allerede samme sommer vant han en oppsiktsvekkende seier ved [[Slaget i Dynekilen]] Dynekilen ble regnet som uinntagelig, men tidlig om morgenen 8. juli 1716 har Tordenskjolds flåte sneket seg inn og etter en kamp, som pågikk i 8 timer kan Tordenskjold trekke seg ut med 14 erobrede skip på slep. Tordenskjolds belønning ble en ny tittel, igjen hoppet han over en grad og kunne nå kalle seg kommandør og helt av Norge og Danmark. Dette var sterkt medvirkende til at [[Karl XII]] måtte oppgi sitt forsøk på å erobre Norge. Tordenskjold ble utnevnt til øverstkommanderende for den norske sjøstyrken og Nordsjøeskadren 14 november 1716. Han har nå omkring 4000 mann under sin kommando. Hans nye skip er Linjeskipet «Laaland» med 50 kanoner og 350 manns besetning. Under denne perioden angrep han både Gøteborg og Strømstad. Angrepet på Gøteborg var delvis mislykket. Han påførte svenskene endel skade, men måtte trekke seg tilbake. Under angrepet på Strømstad ble Tordenskjold alvorlig såret under stormingen og ble blødende, etter treff av [[muskett]]kuler i skulderen og låret, båret ombord i «Laaland». Utmattet og nesten bevisstløs gir han ordre om retrett.
 
Etter denne hendelsen tok det lang tid før Tordenskjold igjen kom på banen. Politiske intriger tappet ham for krefter og han mistet sin gunst hos kongen. Men 11. desember 1718 ble den svenske kongen Carl XII av guds nåde, skutt i en løpergrav foran festningen [[Fredriksten]]. Denne nyheten nådde Tordenskjold den 19. desember og den 24. satte «Laaland», under kommando av Tordenskjold, kursen mot København for å overbringe kongen nyheten om at hans fetter og fiende var død. Det hastet med å få overlevert beskjeden, for Viseadmiral Rosenpalm hadde to dagers forsprang, men den 26. kunne Tordenskjold som førstemann meddele nyheten. Da majesteten fikk nyheten overrakt, spurte han Tordenskjold om han var sikker på sannhetsgehalten i dette. Tordenskjold svarte: "Det er like sikkert som at Deres Majestet vil gjøre meg til scoutbynacht". Den 30. desember 1718 ble den nå 28 år gamle Tordenskjold tildelt admirals grad, kun 8 år etter at han startet sin militære løpebane som kadett.
 
I 1719 erobret Tordenskjold  [[Marstrand]] og ødela kort etter resten av den svenske flåte i Göteborg. Dette var samtidig avslutningen på krigen og dermed også på Tordenskjolds bedrifter.
 
Han ble drept 12. november 1720 i en duell med kårde ved Hildesheim i Tyskland, etter en krangel med Jacob Axel Staël von Holstein, en oberst som tidligere hadde vært i svensk tjeneste. Hans lik lå uten seremoni i kjelleren på Holmens kirke i København i nesten 100 år før Fredrik VI fikk laget en sarkofag og flyttet den opp i kirken i 1819. Det var en kirkelig synd og dø i duell og medførte at man ikke kunne bli begravd i vigslet jord. Først 275 år etter hans død, i 1995, ble den kirkelige seremonien rundt gravferden gjennomført.


== Myter ==
== Myter ==

Navigasjonsmeny