Pilestredet (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Pilestredet (Oslo) (vis kilde)

Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 10:03

3 537 byte lagt til ,  28. okt. 2019
ingen redigeringsforklaring
m (→‎Eiendommer: + bilder)
Ingen redigeringsforklaring
(46 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Pilestredet i Oslo fra Bislett mot Fagerborg.JPG|Pilestredet fra Bislettkrysset mot Fagerborg.|Chris Nyborg (2013)}}
{{thumb|Pilestredet i Oslo fra Bislett mot Fagerborg.JPG|Pilestredet fra Bislettkrysset mot Fagerborg.|Chris Nyborg (2013)}}
'''[[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]''' i [[Oslo]] strekker seg fra [[Grensen]] ved [[Professor Aschehougs plass]] til [[Ullevålsveien]] ved [[Fagerborg videregående skole]]. Omkring [[1820]] fikk den navnet ''Pilestrædveien'' på grunn av piletrærne som sto langs den. I 2013 finnes det bare noen få nyplantede piletrær langs veien, og ett i hagen til nr. 81.  
'''[[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]''' i [[Oslo]] strekker seg fra [[Grensen (Oslo)|Grensen]] ved [[Professor Aschehougs plass]] til [[Ullevålsveien]] ved [[Fagerborg videregående skole]]. Omkring [[1820]] fikk den navnet ''Pilestrædveien'' på grunn av piletrærne som sto langs den. I 2013 finnes det bare noen få nyplantede piletrær langs veien, og ett i hagen til nr. 81.  


Før navnet ble gitt rundt 1820 var veien kjent som Rakkerstrædet eller Natmandveien, fordi den gikk forbi [[Natmandshaugen]] hvor [[rakker]]en eller nattmannen holdt til. Dette er stedet hvor [[Rikshospitalet]] senere ble reist. Navneforandringen kom på initiativ fra [[Jørgen Brochmann]], som eide [[Brochmannsløkken]]. Han var misfornøyd med å bo i ei gate med et så simpelt navn. I [[1823]] flytta nattmannen til Korpehaugen i [[Stensparken (Oslo)|Stensparken]]. Navnet Natmandshaugen ble da overført til et område ved den øvre delen av Pilestredet.  
Før navnet ble gitt rundt 1820, var veien kjent som Rakkerstrædet eller Natmandveien, fordi den gikk forbi [[Natmandshaugen]] hvor [[rakker]]en eller nattmannen holdt til. Dette er stedet hvor [[Rikshospitalet]] senere ble reist. Navneforandringen kom på initiativ fra [[Jørgen Brochmann]], som eide [[Brochmannsløkken]]. Han var misfornøyd med å bo i ei gate med et så simpelt navn. I [[1823]] flytta nattmannen til Korpehaugen i [[Stensparken (Oslo)|Stensparken]]. Navnet Natmandshaugen ble da overført til et område ved den øvre delen av Pilestredet.  


Fram til [[1800-tallet]]s begynnelse var det nesten ingen bebyggelse langs veien. Man hadde nattmannens gamle hus, som i [[1825]] ble solgt til [[Peder Kierulf]]. Han lot oppføre [[Bakkehuset (Natmandshaugen)|Bakkehuset]] på eiendommen, og rett overfor dette kom senere [[Henrik Wergeland]]s hus [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]]. I samme område fant man løkka [[Vendom]].  
Fram til [[1800-tallet]]s begynnelse var det nesten ingen bebyggelse langs veien. Man hadde nattmannens gamle hus, som i [[1825]] ble solgt til [[Peder Kierulf]]. Han lot oppføre [[Bakkehuset (Natmandshaugen)|Bakkehuset]] på eiendommen, og rett overfor dette kom senere [[Henrik Wergeland]]s hus [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]]. I samme område fant man løkka [[Vendom]].  


Fra rundt [[1860]] starta utbygging av industri langs Pilestredet. [[Frydenlunds bryggeri]] etablerte seg på [[Frydenlundløkken]] i [[1859]]. Plassen som dannes der, i krysset Pilestredet / [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]], heter offisielt [[Lilleparken (Oslo)|Lilleparken]], men har siden bryggeriet ble anlagt vært kjent som Ølplassen. I [[1871]] flytta [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]] fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Karl Johans gate]] til Pilestredet 56. I [[Norabakken]], som er et navn på Pilestredet mellom [[Sporveisgata (Oslo)|Sporveisgata]] og [[Fagerborggata (Oslo)|Fagerborggata]], ble det produsert øl og mineralvann fa [[1877]] til [[1918]], og senere har det vært annen industri der.
Fra rundt [[1860]] starta utbygging av industri langs Pilestredet. [[Frydenlunds bryggeri]] etablerte seg på [[Frydenlundløkken]] i [[1859]]. Plassen som dannes der, i krysset Pilestredet / [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]], heter offisielt [[Lilleparken (Oslo)|Lilleparken]], men har siden bryggeriet ble anlagt vært kjent som Ølplassen. I [[1871]] flytta [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]] fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Karl Johans gate]] til Pilestredet 56. I [[Norabakken]], som er et navn på Pilestredet mellom [[Sporveisgata (Oslo)|Sporveisgata]] og [[Fagerborggata]], ble det produsert øl og mineralvann fa [[1877]] til [[1918]], og senere har det vært annen industri der.


Gateløpet er som man ser over svært gammelt. Det ble i [[1990]] brutt mellom [[C.J. Hambros plass]] og [[Hammersborgtunnelen]], der det nå bare er åpent for fotgjengere. Veien går gjennom bydelene [[Oslo sentrum|Sentrum]], [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] og [[Bydel Frogner|Frogner]], eller retter sagt mellom dem. Fra starten til krysset med [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] er den grense mellom Sentrum og St. Hanshaugen, og resten av veien er den grense mellom Frogner og St. Hanshaugen. Det vil si at på partallssida ligger alle eiendommene i St. Hanshaugen, mens på oddetallssida ligger 1–27 i Sentrum 29 til slutten av veien er i Bydel Frogner.
Gateløpet er som man ser over svært gammelt. Det ble i [[1990]] brutt mellom [[C.J. Hambros plass]] og [[Hammersborgtunnelen]], der det nå bare er åpent for fotgjengere. Veien går gjennom bydelene [[Oslo sentrum|Sentrum]], [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] og [[Bydel Frogner|Frogner]], eller retter sagt mellom dem. Fra starten til krysset med [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] er den grense mellom Sentrum og St. Hanshaugen, og resten av veien er den grense mellom Frogner og St. Hanshaugen. Det vil si at på partallssida ligger alle eiendommene i St. Hanshaugen, mens på oddetallssida ligger 1–27 i Sentrum og nr. 29 til slutten av veien er i Bydel Frogner.


==Eiendommer==
==Eiendommer==
Linje 22: Linje 22:
|[[1877]]
|[[1877]]
|Murgård
|Murgård
|Oppført for boktrykker [[Anton Brøgger]], ark. [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Overtatt av gullsmed [[David Andersen]] [[1895]], ominnreda og med ny fasade av [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]]. Fra ca. [[1905]] [[Kristiania Visergutkontor]]. Tilbygg revet i [[2009]], eiendommen nå del av [[Grensen]] 20.
|Oppført for boktrykker [[Anton Brøgger]], ark. [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Overtatt av gullsmed [[David Andersen]] [[1895]], ominnreda og med ny fasade av [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]]. Fra ca. [[1905]] [[Kristiania Visergutkontor]]. Tilbygg revet i [[2009]], eiendommen nå del av [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 20.
|[[Fil:Pilestredet 1 i Oslo A-10505 Ub 0001 223.jpg|100px]]
|[[Fil:Pilestredet 1 i Oslo A-10505 Ub 0001 223.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 30: Linje 30:
|Tidl. bygninger revet da plassen ble anlagt. Plassen ligger der Pilestredet møter [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] og [[Grensen (Oslo)|Grensen]].
|Tidl. bygninger revet da plassen ble anlagt. Plassen ligger der Pilestredet møter [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] og [[Grensen (Oslo)|Grensen]].
|[[Fil:Professor Aschehougs plass Oslo 2012.jpg|100px]]
|[[Fil:Professor Aschehougs plass Oslo 2012.jpg|100px]]
|-
|6
|[[1897]]
|[[City-Passasjen]]
|Adresse til [[Akersgata]], gjennomgående korridor. Ark. [[Ove Ekman]].
|[[Fil:Pilestredet 6 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|7
|7
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|Forretningsgård
|Forretningsgård
|Samme bygning som [[Professor Aschehougs plass]] 1. Instrumentmaker [[M. Gallus]] hadde butikk her [[1875]]–[[1894]]. Ettefølgeren [[Gallus-Plesner]] holder til i bygningen.
|Samme bygning som [[Professor Aschehougs plass]] 1. Instrumentmaker [[M. Gallus]] hadde butikk her [[1875]]–[[1894]]. Etterfølgeren [[Gallus-Plesner]] holder til i bygningen.
|[[Fil:Pilestredet 7 i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Pilestredet 7 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 41: Linje 47:
|Forretningsgård
|Forretningsgård
|Tidl. bygning oppført [[1877]] som utstillingslokale for møbler og pianoer. Senere brukt av [[Dagbladet]] sammen med [[Akersgata]] 49. Revet, nytt hus oppført i 1990-åra.
|Tidl. bygning oppført [[1877]] som utstillingslokale for møbler og pianoer. Senere brukt av [[Dagbladet]] sammen med [[Akersgata]] 49. Revet, nytt hus oppført i 1990-åra.
|
|[[Fil:Pilestredet 8 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|9
|9
Linje 74: Linje 80:
|-
|-
|17
|17
|
|1959
|Forretningsbygg
|Forretningsbygg
|Har hatt flere serveringssteder, som [[P17]] i [[1970-åra]] og [[Jazid]] [[1996]]–[[2002]].
|oppført for [[Handelsreisendes Forening]]. Har hatt flere serveringssteder, som [[P17]] i [[1970-åra]] og [[Jazid]] [[1995]]–[[2002]].
|[[Fil:Pilestredet 17 i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Pilestredet 17 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 112: Linje 118:
|
|
|Kontorbygning
|Kontorbygning
|Tidl. bygning oppført [[1882]], ark. [[Wilhelm von Hanno]],for [[Kunstindustrimuseet]] og [[Kunstforeningen]], senere bl.a. [[Amaldus Nielsens Malerisamling]]. Revet ca. [[1965]], nybygg for [[Oslo Helseråd]], nå [[St. Olavs kvartal]].
|Tidl. bygning oppført [[1882]], ark. [[Wilhelm von Hanno]],for [[Kunstindustrimuseet]] og [[Kunstforeningen]], senere bl.a. [[Amaldus Nielsens Malerisamling]]. Revet ca. [[1965]], nybygg for [[Oslo Helseråd]], nå [[St. Olavs kvartal]], ark. [[Erling Viksjø]].
|[[Fil:St. Olavs kvartal i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:St. Olavs kvartal i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 118: Linje 124:
|[[1898]]–[[1900]]
|[[1898]]–[[1900]]
|[[Alfheimkomplekset]]
|[[Alfheimkomplekset]]
|Oppført som del av kompleks som også omfatter [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 22 og 24, for [[Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider]]. Ark. [[H.M. Backer]].
|Oppført som del av kompleks som også omfatter [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 22 og 24, for [[Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider]], ark. [[Herman Major Backer]].
|
|[[Fil:St. Olavs gate 22 i Oslo Alfheimkomplekset.JPG|100px]]
|-
|-
|28
|28
|
|2012
|
|Kontorbygning
|
|Oppført av [[Entra eiendom]]. Tegnet av Logg Arkitektur.
|[[Fil:Pilestredet 28 i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Pilestredet 28 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|29
|29
|
|1988
|
|Moderne leiegård
|
|Ark. Eckhoff & Kjellhov
|[[Fil:Pilestredet 29 i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Pilestredet 29 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 139: Linje 145:
|[[Fil:Pilestredet 30b i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Pilestredet 30b i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|30e
|30c
|ca. [[1870]]
|ca. [[1870]]
|[[Blitz-huset]]
|[[Blitz-huset]]
Linje 148: Linje 154:
|[[1931]]–[[1932]]
|[[1931]]–[[1932]]
|[[Tullinløkka studenthus]]
|[[Tullinløkka studenthus]]
|Oppført som hybelbygg, ark. [[Eugen Th. Arnesen]] og [[Reidar Arnesen]]. Tidl. lå Wergelands hus [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]] på eiendommen.  
|Oppført som hybelbygg, ark. [[Eugen Th. Arnesen]] og [[Reidar Arnesen]]. Tidl. lå Wergelands hus [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]] på eiendommen; etter at Wergeland døde der i 1854 flytta [[Ole Vig]] inn, og han døde der i 1857. Studenthybler gjennom samskipnaden siden 2009.  
|[[Fil:Pilestredet 31 i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Pilestredet 31 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 160: Linje 166:
|
|
|[[Andrea Arntzens hus]]
|[[Andrea Arntzens hus]]
|Ligger på hjørnet av den gamle eiendommen, tilhører [[Høgskolen i Oslo]].
|Ligger på hjørnet av den gamle eiendommen, tilhører [[Høgskolen i Oslo og Akershus]].
|[[Fil:Pilestredet 32 i Oslo Andrea Arntzens hus.JPG|100px]]
|[[Fil:Pilestredet 32 i Oslo Andrea Arntzens hus.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 172: Linje 178:
|[[1970]]
|[[1970]]
|Forretningsgård
|Forretningsgård
|Ark. [[Jarle Berg]]. Oppført for [[Gjensidige]] som hovedkontor; også kontorlokaler for [[Telenor]]. Ombygd [[2008]], ark. [[Petter Bogen]], nå ingeniørutdanninga ved [[Høgskolen i Oslo]].
|Ark. [[Jarle Berg]]. Oppført for [[Gjensidige]] som hovedkontor; også kontorlokaler for [[Telenor]]. Ombygd [[2008]], ark. [[Petter Bogen]], nå [[Christiania tekniske skole|ingeniørutdanninga ved Høgskolen i Oslo]].
|[[Fil:Pilestredet 35 i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Pilestredet 35 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 208: Linje 214:
|[[1874]]
|[[1874]]
|Bygård
|Bygård
|Ark. [[E. Carlén]].
|Ark. [[Eduard Carlén]].
|[[Fil:Pilestredet 41c i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Pilestredet 41c i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 214: Linje 220:
|[[1897]]
|[[1897]]
|Bygård
|Bygård
|Ark. [[C. Michaelsen]].
|Ark.: [[Carl Michalsen]]. Byggemeldt i 1897 for Grønneberg & Andersen, i likhet med nabobygget [[Hegdehaugsveien]] 1, som også er tegnet av Michalsen. Fem etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Forretninger i gateetasjen.
|[[Fil:Pilestredet 43 i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Pilestredet 43 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 241: Linje 247:
|[[Fil:Pilestredet 51b i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Pilestredet 51b i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|52
|52-54
|[[1859]]/[[1940]]/[[1993]]
|[[1859]]/[[1940]]/[[1993]]
|[[Frydenlunds bryggeri]]
|[[Frydenlunds bryggeri]]
|Oppført for bryggeriet, ark. [[A. Lencshow]] i 1859. Ombygd [[1940]] og [[1941]], ark. [[Carl Berner (arkitekt)|Carl Berner]]. Ombygd [[1992]]–[[1993]], ark. [[4b arkitekter]]. Fra [[1992]] del av [[Høgskolen i Oslo]], Anna Sethnes hus.
|Oppført for bryggeriet, ark. [[A. Lencshow]] i 1859. Ombygd [[1940]] og [[1941]], ark. [[Carl Berner (arkitekt)|Carl Berner]]. Ombygd [[1992]]–[[1993]], ark. [[4b arkitekter]]. Fra [[1992]] del av [[Høgskolen i Oslo]], Anna Sethnes hus.
|
|[[Fil:Pilestredet 52 i Oslo (4).JPG|100px]]
|-
|-
|53a-e
|53a-e
Linje 251: Linje 257:
|[[Lilleparken borettslag]]
|[[Lilleparken borettslag]]
|Oppført for [[OBOS]],  ark. [[4B arkitekter]] v/ [[Henrik F. Poppe]]. [[Sundts premie]] [[1987]]–[[1988]].
|Oppført for [[OBOS]],  ark. [[4B arkitekter]] v/ [[Henrik F. Poppe]]. [[Sundts premie]] [[1987]]–[[1988]].
|
|[[Fil:Pilestredet 53a-e i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|56
|56-58
|[[1860-åra]]
|[[1871]]
|Fabrikkbygning
|Fabrikkbygning og<br />tidl. direktørbolig
|Oppført for [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]]. Fra [[1988]] del av [[Høgskolen i Oslo]], senere også kontorer for bydelsadm., [[Akademiet videregående skole]] og [[Sonans videregående skole]].
|Oppført for [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]]. Fra [[1988]] del av [[Høgskolen i Oslo]], senere også kontorer for bydelsadm., [[Akademiet videregående skole]] og [[Sonans videregående skole]].
|
|[[Fil:Pilestredet 56 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|60
|60
|
|[[1920]]
|[[Bislet Bad]]
|[[Bislet Bad]]
|Tidl. løkka [[Bislet (løkke)|Bislet]].
|Tidl. løkka [[Bislett (løkke)|Bislett]]. Badet oppført i [[nordisk nybarokk]], ark: [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] og [[Lorentz Harboe Ree]]
|
|[[Fil:Pilestredet 60 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|63
|63
|
|
|
|
|[[Restaurant Oscarsgate]], en stjerne i Michelinguiden fra [[2008]].
|Tidl. [[Restaurant Oscarsgate]], en stjerne i Michelinguiden fra [[2008]], nedlagt [[2012]]. Nå flere serveringssteder. Gården har også adresse [[Oscars gate (Oslo)|Oscarsgate]] 2.
|[[Fil:Pilestredet 63a-b i Oslo.JPG|100px]]<br/>[[Fil:Pilestredet 63c-d i Oslo.JPG|100px]]
|-
|65A
|
|Bygård
|
|
|[[Fil:Pilestredet 65a i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|69
|66
|
|Bygård
|
|
|[[Oslo Vestre frikirke]]
|[[Fil:Pilestredet 66 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|67
|
|
|Bygård
|
|
|[[Fil:Pilestredet 67 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|69
|[[1920]]
|[[Oslo Vestre frikirke]]
|[[Nordisk nybarokk]], ark: [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] og [[Lorentz Harboe Ree]]
|[[Fil:Vestre frikirke Pilestredet 69.jpg|100px]]
|-
|-
|72
|72
Linje 286: Linje 310:
|[[1937]]
|[[1937]]
|Industribygg med bensinstasjon
|Industribygg med bensinstasjon
|Oppført fra 1931 til 1937, ark. [[Holger Sinding-Larsen]]. Tidl. [[St. Halvards bryggeri]], senere [[Nora Mineralvannfabrik]] til [[1918]], derav navnet [[Norabakken]] på denne delen av Pilestredet. Andre bedrifter i bygget: [[Norsk Akkumulator Co.]], [[Telefunken]], [[Dag-Ny Margarinfabrikk]], [[Kristiania Brødfabrikk]] (til [[1992]]). Stor brann i brødfabrikken [[14. mars]] [[1982]], 70 beboere i området evakuert, ingen skadd. [[Penguin Club]] etablert her [[1952]].
|Oppført fra 1931 til 1937, ark. [[Holger Sinding-Larsen]]. Tidl. [[St. Halvards bryggeri]], senere [[Nora Mineralvannfabrik]] til [[1918]], derav navnet [[Norabakken]] på denne delen av Pilestredet. Andre bedrifter i bygget: [[Norsk Akkumulator Co.]], [[Telefunken]], [[Størens radiofabrikk]], [[Dag-Ny Margarinfabrikk]], [[Kristiania Brødfabrikk]] (til [[1992]]). Stor brann i brødfabrikken [[14. mars]] [[1982]], 70 beboere i området evakuert, ingen skadd. [[Penguin Club]] etablert her [[1952]].
|
|[[Fil:Pilestredet 75c i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|77
|77
Linje 295: Linje 319:
|[[Fil:Pilestredet 77 i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Pilestredet 77 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|84
|84B
|
|1865
|[[Reiersens løkke]]
|[[Reiersens løkke]]
|
|[[Byløkke]] fra omkring 1830. Kjøpt av [[Frederik Julius Petersen]] og Fredrik Haugen i 1855, og de anla byens første fyrstikkfabrikk her. Den ble nedlagt 1858, og året etter kjøpte hoffskredder [[H.C. Reiersen]] løkka. Han lot i 1865 oppføre murhuset som står der i dag. Kommunen overtok i 1896, og halve løkkeeiendommen ble utlagt til park. I hovedbygningen flytta [[Cathinka Guldbergs gamlehjem]] inn, og var der til bygningen ble revet i 1935. Blant beboere i den bevarte murbygningen er [[Paul Hartmann (1878-1974)|Paul Hartmann]], som var finansminister i [[Londonregjeringa]].
|
|[[Fil:Pilestredet 84 i Oslo Reiersens løkke.JPG|100px]]
|-
|-
|85
|85
|
|1877
|[[Sophienberg løkke]]
|[[Sophienberg løkke]]
|
|Omfattende ombygging og nybygging ved [[Nils Knudsen Bay]] til dagens utseende. Uthus og fjøs ble oppført 1880-81 ved samme arkitekt.
|
|
|-
|-
Linje 311: Linje 335:
|[[Blaasenborg]]
|[[Blaasenborg]]
|Bygård, oppkalt etter [[Blåsen (Oslo)|Blåsen]] i [[Stensparken (Oslo)|Stensparken]] like ved.
|Bygård, oppkalt etter [[Blåsen (Oslo)|Blåsen]] i [[Stensparken (Oslo)|Stensparken]] like ved.
|
|[[Fil:Pilestredet 88a i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|88c-98
|88c-98
Linje 319: Linje 343:
|
|
|-
|-
|91
|89a
|[[1884]]/[[1895]]
|[[1894]]
|Tømmervilla og murgård
|Leiegård
|Villalignende leiegård i laftet tømmer, ark: [[Johan Storm Munch (1862–1947)|Johan Storm Munch]].
|[[Fil:Pilestredet 89a.jpg|100px]]
|-
|89b
|[[1885]]
|Tømmervilla
|Halvannenetasjes laftet tømmervilla i [[sveitserstil]], tegnet av [[Nils Knudsen Bay]]. Asymmestrisk komposisjon, med utstikkende bjelkehoder og kraftig utstikkende svevegavl med verandautbygg under, tegnet av arkitekt [[Bernhard Steckmest]] mens huset var under oppføring i 1885,
|
|-
|91a
|[[1884]]
|Tømmervilla
|[[Sveitservilla]] i tømmer, arkitekt [[Frithjof Aslesen]]. Delvis ødelagt av brann i 1921, og da lettere ombygget, arkitekt [[Einar Engelstad]]. Eier var skolemannen [[Sivert Svaar-Seljeseter]].
|
|
|-
|91b
|[[1892]]
|Leiegård
|Murgård i 2 ½ etasje.
|
|
|-
|-
Linje 335: Linje 377:
|Boligblokk
|Boligblokk
|Tidl. to treetasjes leiegårder, nr. 100 og 102, fra 1800-tallet. Var søsterhjem for [[Ullevål sykehus]] før og under [[første verdenskrig]].  
|Tidl. to treetasjes leiegårder, nr. 100 og 102, fra 1800-tallet. Var søsterhjem for [[Ullevål sykehus]] før og under [[første verdenskrig]].  
|
|-
|101
|[[1897]]
|Leiegård
|Leiegård i villautforming i 2 ½ etasje, i enkel [[sveitserstil]], arkitekt [[Frithjof Aslesen]].
|
|
|-
|-
Linje 340: Linje 388:
|
|
|[[Fagerborg videregående skole]]
|[[Fagerborg videregående skole]]
|Oppført 1915-1916. Ark. Harald Aars  
|Oppført 1915-1916. Ark. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]]
|[[Fil:Fagerborg VGS 06.10.2012 13-55-52.JPG|100px]]
|[[Fil:Fagerborg VGS 06.10.2012 13-55-52.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 349: Linje 397:
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* Gul liste fra Oslo byantikvar ([http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/gulliste/gulliste_ny.xlsx Excel-ark])
* Gul liste fra Oslo byantikvar ([http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/gulliste/gulliste_ny.xlsx Excel-ark])
{{artikkelkoord|59.9238031|N|10.7314525|Ø}}


[[Kategori:Pilestredet (Oslo)|  ]]
[[Kategori:Pilestredet (Oslo)|  ]]
[[Kategori:Veger i Oslo kommune]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/324387...1322481»

Navigasjonsmeny