Pitesamar: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(46 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Pitesamisk beiarn 2005.jpg|Pitesame frå [[Beiarn kommune|Beiarn]] framføre ein ''[[goahti]]''.|Norbert Kiss}}
{{Forside|Pitesamisk historie og kultur}}
'''[[Pitesamar]]''' er eit [[samar|samisk folk]] som tradisjonelt hovudsakleg har halde til mellom området kring [[Saltfjellet]] i Noreg via området på nordsida av [[Arjeplog]] og [[Arvidsjaur]] til innsjøen Saddai i [[Sverige]]. I sør grensar den pitesamiske kulturen til [[umesamar|umesamisk kultur]], og i nord grensar han til [[lulesamar|lulesamisk kultur]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|16308cr Stoedi siejddie.jpg|[[Sæjjde]] (offerstad) og beitande tam[[rein]] ved [[Stødi]] [[Saltfjellet]].|Olve Utne, mars 2010.}}
'''[[Pitesamar]]''' er eit [[samar|samisk folk]] som tradisjonelt hovudsaklig har halde til mellom området kring [[Saltfjellet]] og [[Saltfjorden]] i Noreg via området på nordsida av [[Arjeplog]] og [[Arvidsjaur]] i [[Sverige]]. I sør grensar den pitesamiske kulturen til [[umesamar|umesamisk kultur]], og i nord grensar han til [[lulesamar|lulesamisk kultur]]. </onlyinclude>


<onlyinclude>Tradisjonelle næringar blant pitesamane inkluderer [[reindrift]], [[jakt]] og [[fiske]], [[jordbruk]] og [[båtbygging]]. Dei bufaste samane har med tida vorte assimilerte i lokal skandinavisk kultur gjennom lokal integrering med norsk- og svensktalande så vel som gjennom langvarig assimilasjonspolitikk frå myndigheitene på begge sidene av [[Kjølen]], og språket er no sterkt utryddingstruga med berre 20 morsmålstalande i Sverige og ingen i Noreg i 2000 i følgje [[Ethnologue]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>Tradisjonelle næringar blant pitesamane inkluderer [[reindrift]], [[jakt]] og [[fiske]], [[jordbruk]] og [[båtbygging]]. Dei bufaste samane har med tida vorte assimilerte i lokal skandinavisk kultur gjennom lokal integrering med norsk- og svensktalande så vel som gjennom langvarig assimilasjonspolitikk frå myndigheitene på begge sidene av [[Kjølen]], og [[pitesamisk|pitesamisk språk]] er no sterkt utryddingstruga med berre 25&ndash;50 morsmålstalande i Sverige og ingen i Noreg i 2010. </onlyinclude>


Dei kommunane som særleg har hatt pitesamisk busetjing i Noreg er [[Rana kommune|Rana]] kommune på [[Helgeland]] og [[Saltdal kommune|Saltdal]], [[Fauske kommune|Fauske]], [[Bodø kommune|Bodø]] og [[Beiarn kommune|Beiarn]] kommunar i Sør-[[Salten]].
[[image:Arvidsjaur-Lappstaden 4.jpg|left|thumb|Tømmerkåter og stabbur i [[Arvidsjaur]]. {{byline|Jürgen Howaldt}}]]
Dei kommunane som særlig har hatt pitesamisk busetjing i Noreg er (delar av) [[Rana kommune|Rana]] kommune på [[Helgeland]] og [[Saltdal kommune|Saltdal]], [[Fauske kommune|Fauske]], [[Bodø kommune|Bodø]] og [[Beiarn kommune|Beiarn]] kommunar i Sør-[[Salten]].


== Bibliografi ==
[[image:C25675j bidumsame gapte.jpg|thumb|right|[[Pitesamisk draktskikk|Pitesamiske kofter]] ved [[Dållågádden]] i [[Tollådalen]] i [[Beiarn kommune]]. {{byline|Olve Utne|2017}}]]
 
== Folkeminne, religion og livssyn ==
 
=== Gåbdes &mdash; runebomma ===
[[image:Gievrie - goabdes.jpg|thumb|right|Skjematisk oversikt over ume-, pite- og lulesamiske trommeinndelingar.]]
Pitesamiske [[runebomme]]r er karakterisert ved at trommeskinnet, som sett rett ovafrå typisk sett er ovalt med ein relativt butt overende og smalnande nederende, er inndelt i eit øvre felt og to nedre felt &mdash; sjå diagram. Totalt finst det éi sikker og to trulige pitesamiske runebommer att i tillegg til éi som enten er frå [[Pite lappmark|Pite]] eller [[Lule lappmark]]:
 
# Ei skåltromme frå Pite lappmark, no i University Museum of Archaeology and Anthropology i Cambridge i England
# Ei skåltromme, trulig frå Pite lappmark, no i Museum für Völkerkunde, Hamburg
# Ei skåltromme først nemnt i 1681, trulig frå Pite lappmark, no i Department of Ethnography ved British Museum, London
# Ei skåltromme, trulig frå enten Pite eller Lule lappmark, no i privat eige i Sverige
 
Alle desse har vorte avteikna av [[Ernst Manker]]. Eit skåltrommefragment av ukjent alder frå Steigen i Salten, no ved [[Salten museum]] i Bodø, hører trulig heller til den [[lulesamar|lulesamiske]] tradisjonen om vi skal gå ut frå at språk- og kulturgrensene fram mot vår tid attspeglar situasjonen på den tida denne runebomma var i bruk.


=== Historie ===
[[image:Lulesamiske og pitesamiske omraade i Nordland.jpg|thumb|left|Kart over [[Nordland fylke]] med det historiske utbreiingsområdet i Norge for pitesamisk (fiolett) og [[lulesamar|lulesamisk]] språk og kultur.]]
* {{Bylund 1956}}
=== Vuolle &mdash; joik ===
* {{Högberg 1887}}
* {{Lundholm 1993}}
* {{Wallquist 1975}}


=== Kultur og folkeminne ===
[[image:Samisk ved Saltfjorden.png|thumb|right|500px|Satellittbilde av området kring Saltfjorden med samiske stadnamn innskrivne i gult. Klikk på kartet for større versjon.]]
* {{Kolmodin 1914}}
* {{Kristensen/Sivertsen 2003}}
* {{Ruong 1943 Studier}}


=== Kunst og handverk ===
== Bibliografi ==
* {{Sjølie 2001}}


=== Språk ===
{{:bibliografi:pitesamar}}
* {{Halász 1885}}
* {{Halász 1893}}
* {{Lehtiranta 1992}}
* {{Ruong 1943 Lappische}}
* {{Trohaug 2003}}


== Sjå òg ==
== Sjå òg ==
* [[pitesamisk]]
* [[pitesamisk]]


== Lenkjer ==
== Kjelder og litteratur ==
* http://www.pitesamisk.no/
* [http://www.interregnord.com/sv/beviljade-projekt/sapmi/4-graensloes-utveckling/insamling-av-pitesamiska-ord.aspx Insamling av pitesamiska ord] ved Arjeplogs sameförening
* [http://arbbe.blogspot.com/ Muv árbbe] - blogg på pitesamisk ved Peter Steggo
* [http://www2.hu-berlin.de/psdp/ Pite Saami Documentation Project (PSDP)]
* [http://www.pitesamisk.no/ Salto Bihtesamiid Searvi] - Salten pitesamiske forening


{{Forside|Pitesamer}}
{{F1}}
{{Q1}}
[[Kategori:Pitesamisk historie og kultur|  ]]
[[kategori:pitesamer|  ]]
[[Kategori:Helgeland]]
[[kategori:Helgeland]]
[[Kategori:Saltfjellet]]
[[kategori:Salten]]
[[Kategori:Salten]]
[[Kategori:Norrbottens län]]
{{nn}}